Krav om bedre risikodeling, Aukrust lover snarlig svar
Utenriksdepartementets sanksjoner etter økonomisk mislighold i bistand er for strenge, mener flere store norske hjelpeorganisasjoner. De reagerer på at de må ta «hele kostnaden» når noe går galt. Utviklingsministeren lover å gi organisasjonene et svar før sommeren.
Publisert
Sist oppdatert
– Det må være forholdsmessighet mellom mislighold og reaksjoner. Slik det er nå, opplever vi at all risiko legges på oss som er den gjennomførende part og at det er urimelig, sier Flyktninghjelpens direktør for risikohåndtering, Marianne Cecilie Irion.
Sammen med andre store bistandsorganisasjoner tok Flyktninghjelpen i fjor opp temaet rundt sanksjoner og risikodeling i møter med Utenriksdepartementet og Norad flere ganger. De venter fortsatt på et utfyllende svar.
– I den norske humanitærstrategien står det at regjeringen vil identifisere tiltak for økt risikodeling med partnere. Vi etterlyser en oppfølging av både dette og av internrapporten «Praktisering av nulltoleranseprinsippet i tilskuddsforvaltningen» fra 2021 der en rekke gode forslag ble lansert, sier Irion.
Hun understreker at organisasjonene støtter anti-korrupsjonsarbeidet i UD og Norad, herunder nulltoleranseprinsippet.
Bruke tid på bensinregningen?
Det trengs et bedre, mer rettferdig og effektivt system, noe som også kan sikre tilliten til systemet.
– Samtidig er det nødvendig å få på plass et bedre, mer rettferdig og effektivt system, noe som også kan sikre tilliten til systemet, sier Irion.
Flyktninghjelpen mener at Norad og andre givere blant annet bør kunne innføre et skille mellom de alvorlige sakene og de mindre og ubetydelige sakene, og at det vil frigjøre ressurser til bedre forebygging og respons.
Som Panorama omtalte nylig er mange av sakene som innrapporteres til UD og Norad av et svært begrenset økonomisk omfang. Det minste tilbakebetalingskravet i fjor var på 480 kroner og omhandlet mislighold av en drivstoffregning ved et Misjonsalliansen-prosjekt i Liberia.
– Vil svare før sommeren
I en skriftlig kommentar til Panorama viser utviklingsminister Åsmund Aukrust til at både Riksrevisjonen og en intern arbeidsgruppe har sett på hjelpeorganisasjonenes spørsmål rundt nulltoleranse-arbeidet i bistanden.
– Flere anbefalinger fra internrapporten om nulltoleranse er fulgt opp, men to tiltak gjenstår: kontrollansvar og økt tilbakebetaling til prosjekt. Jeg tar sikte på å konkludere før sommeren, sier Aukrust.
Samtidig viser han til at Riksrevisjonen har påpekt at både organisasjonenes, UDs og Norads risikovurderinger i noen tilfeller er for svake.
Utviklingsministeren sier at Riksrevisjonens anbefalinger må følges opp i arbeidet med risikodeling. Han understreker samtidig at regjeringen har nulltoleranse for økonomiske misligheter og følger opp alle brudd på tilskuddsavtaler, uavhengig av omfang.
– Misbruk av skattebetalernes penger tas på alvor, fastslår Aukrust.
Utredet risikodeling
Utviklingsministeren påpeker samtidig at sivilsamfunnsorganisasjonene er viktige i kampen mot misligheter, og han lover å møte dem med dialog.
Norad utredet i fjor tiltak for risikodeling og forenkling som del av oppfølgingen av nulltoleransepolitikken, herunder forslag til nye retningslinjer som sikrer en mer rettferdig risikodeling med tilskuddsmottakere.
«Vi er i dialog med departementet om konklusjonene i dette arbeidet.», skriver Norad i sin årsrapport for 2024.
Norad deltar også i internasjonalt arbeid for å styrke dialogen mellom givere, tilskuddsmottakere og lokale partnere om håndtering av risiko.
– Dobbelt straff!
Som Panorama omtalte i går var Flyktninghjelpen i fjor avtalepartner i minst to saker der organisasjonen mener seg utsatt for urimelige høye krav om tilbakebetaling til norske myndigheter, henholdsvis UD og Norad.
I den ene saken hadde Flyktninghjelpens lokalkontor i Venezuela brutt anskaffelsesregler ved innkjøp til et skoleprosjekt. I den andre skulle en lokal partner, International Rescue Committee, dele ut skoleransler til barn i Mali, men over 2000 ranslene var plutselig borte på uforklarlig vis.
I skolesekk-saken måtte IRC både dekke kostnadene ved å erstatte skolesekkene og betale drøyt 71.000 kroner tilbake til Norge. Det er en slags «dobbelt straff», mener Flyktninghjelpens direktør for risikohåndtering Marianne Cecilie Irion.
– Vi trenger et system som tillater oss å arbeide både direkte og med lokale partnere i noen av verdens verste krigs- og konfliktområder, og der vi deler risikoen det fører med seg, slik at vi har mulighet til å sikre at nødhjelp når effektivt frem til dem som trenger det aller mest, sier hun.
