Kan Tanzania vokse seg ut av fattigdom?

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Knut Thonstad

Samfunnsøkonom og seniorrådgiver i Norads seksjon for utdanning og forskning

Norad har akkurat lagt fram en rapport om befolkning, økonomi og utdanning i Tanzania i perioden 1975–2025, og utsiktene framover.

Rapporten viser at gjennomsnittlig vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger var tre prosent i perioden 2000–2024, mot drøyt én prosent i resten av Afrika sør for Sahara. 

Tanzania ble mellominntektsland i 2020. Ambisjonen er å bli høyere mellominntektsland innen 2050. Vil de lykkes?

Likhetstrekk med øvrige Afrika sør for Sahara 

Som resten av Afrika sør for Sahara, fikk Tanzania et økonomisk tilbakeslag på 1980- og 1990-tallet. Først i 2000 var BNP per innbygger tilbake på 1975-nivået.

Mange land lånte da kreditt var billig på 1970-tallet, og utnyttet den dårlig. Landene ble rammet av økte oljepriser på slutten av 1970-tallet og høyt internasjonalt rentenivå og fall i råvarepriser ved inngangen til 1980-tallet. Tanzania hadde også kostnadene ved krigen mot Idi Amin, og som andre land, kom Tanzania i gjeldskrise.

Mange land fikk gjeldslette rundt år 2000, samtidig med at bytteforholdet (eksportpriser delt med importpriser) bedret seg. Det forhøyede inntektsnivået økte innenlands etterspørsel og ga ekspansjon i tjenester og industri med høyere inntektsnivå enn i landbruket. Mange snakket om «Africa rising».

Også Tanzania hadde en slik utvikling. Bytteforholdet bedret seg nær 60 prosent fra 2000 til 2012. Andelen av befolkningen sysselsatt i landbruket falt fra over 80 prosent til under 70 prosent og ekstremfattigdommen fra over 80 prosent til 45 prosent.

Mange land brukte økt kredittverdighet etter 2000 til å låne betydelig til lave renter, men dette var ikke starten på et veksteventyr, men starten på en ny gjeldskrise.

Lite reduksjon i fattigdom etter 2012

Mens BNP per innbygger i Afrika sør for Sahara er på samme nivå som da bærekraftsmålene ble annonsert i 2015, har veksten per innbygger fortsatt i Tanzania, om enn noe saktere.

Veksten er drevet av store infrastrukturprosjekter. Dette har gitt få arbeidsplasser. Andelen sysselsatt i landbruket går sakte ned og inntektsfordelingen er blitt skjevere. Andelen ekstremfattige er rundt 40 prosent.

Tanzania har hatt en god utvikling i landbruket og er nettoeksportør av landbruksvarer. Tanzania blir derfor mindre påvirket av internasjonalt økte matvarepriser enn mange andre afrikanske land.

Andelen av befolkningen som er uformelt sysselsatt er over 90 prosent. Det begrenser skatteinngangen betydelig. Infrastrukturprosjektene tar en vesentlig del av statsbudsjettet og gjeldsbetjeningen øker. Dette har bidratt til å redusere utdanningens andel av BNP og statsbudsjettet.

Les: Opposisjonsleder tiltalt for landsforræderi

Tanzania prioriterer å unngå gjeldskrise. For at budsjettunderskuddet skal bli som planlagt tilpasses driftsutgifter den faktiske skatteinngangen måned for måned. Det gir utfordringer spesielt når det gjelder utdanning.

Høy befolkningsvekst

Befolkningen har økt fra 7,6 millioner i 1950 til 67 millioner i 2023, ifølge FN, og vokser med rundt to millioner årlig. Halvparten av befolkningen er under 17 år. Antallet i yrkesaktiv alder øker med én million årlig. Det er stor underutnyttelse av arbeidskraften.

I mellomscenarioet i FNs befolkningsframskriving fra 2024 anslås befolkningen å dobles innen 2050 og nå 185 millioner innen 2070.

Les: Økende bekymring for demokratiet i Tanzania

Den høye befolkningsveksten er et resultat av at dødeligheten, spesielt barnedødeligheten har falt kraftig, mens antall barn per kvinne har falt langsomt, fra 5,7 barn i 2000 til 4,6 barn i 2023. 18 prosent av fødsler skjer av tenåringsmødre. Kvinner i den fattigste femdelen av befolkningen får nærmere syv barn, kvinner i den rikeste femdelen får i overkant av tre barn. Dette reproduserer ulikhet og fattigdom.

De høye fødselstallene reflekterer at det har vært god tilgang på jord, og at utdanningskvalitet og utdanningslengde fortsatt er lav. Familieplanlegging har dessuten vært lavt prioritert av myndighetene.

Den forrige presidenten, John Magufuli, var mot å begrense antall barn. Dekningen med moderne prevensjon blant kvinner i aldersgruppen 15–49 år i parforhold falt fra 32 prosent til 31 prosent mellom de nasjonale helseundersøkelsene i 2015–2016 og 2022. 27 prosent har et udekket behov for moderne prevensjon. Det er kommet nye signaler fra president Suluhu Hassan, som anerkjenner utfordringene med høye fødselstall.

Les: Vil ha 300 millioner afrikanere ut av mørket innen fem år

Grunnutdanning

Det økonomiske tilbakeslaget på 1980- og 1990-tallet ga sterk reduksjon i andelen barn i grunnskolen. Med bedre økonomi ble skolebetaling i grunnskolen avskaffet i 2002.

Det økte skoledeltakelsen betydelig, også fra barn utenfor normal skolealder. Dette ga nye utfordringer med antall elever per klasse, antall og kvalitet på lærere og tilgang på fasiliteter.

Situasjonen har bedret seg, men de siste årene har knappe bevilgninger til utdanning på nytt gitt dårligere lærerdekning: 50–60 elever per lærer, og det er ikke uvanlig med mer enn 70 elever i klasserommene.

Høyere utdanning

Norske universiteter har et samarbeid med universiteter i Tanzania. Norad-rapporten har et spesialkapittel om høyere utdanning og forskning.

Antall studenter i høyere utdanning har økt fra 4400 i 1982 til 335 000 i 2023–2024. Studielån har gjort det mulig for mange å studere. Antall studenter vokser prosentvis raskere enn antall lærere. Forholdstallet har passert 30:1. Det legger press på kvaliteten.

Det er erkjent at høyere utdanning er «for teoretisk» og ikke tilpasset arbeidslivets behov. Fordi det er dyrt å utdanne teknisk personell har heller ikke yrkesutdanning vært nok prioritert.

Tanzania møter utfordringene ved å introdusere kortere, yrkesrettede studieløp og styrke satsingen på STEM-fag (Science, Technology, Engineering and Mathematics).

Utsikter før og nå

The Tanzania Development Vision 2025 fra 1999 fremmet en utvikling basert på ressurs- og arbeidsintensiv industri, og anslo en årlig BNP-vekst på åtte prosent. Fasiten viser seks prosent – tre prosent per innbygger. Industriens andel i BNP falt fra 9,9 prosent i 2000 til 8,4 prosent 2023.

Industrien i formell sektor har rapportert at kraftforsyning og kreditt er de største hindre for virksomheten. Mangel på stabil strøm til næringslivet reduserer produksjon og salg, øker bruken av dyr strøm fra strømgeneratorer, skader elektriske maskiner, og reduserer sysselsetting, investeringer, inkludert utenlandske investeringer. Forskning indikerer at ustabil strøm gir kraftig reduksjon i økonomisk vekst.

Det gjennomføres omfattende økninger av strømproduksjonen og kapasiteten kan bli doblet i løpet av få år. Dette vil også bidra til økt strømdekning blant husholdningene. Det bygges også en elektrisk jernbane som vil knytte Rwanda og Burundi til havnen i Dar es Salaam.

Tanzania har ambisjon om å bli et høyere mellominntektsland med bruttonasjonalinntekt per innbygger på over 4700 USD innen 2050.

Det er fire ganger høyere enn i dag. Om befolkningen dobles over perioden vil målet kreve økonomisk vekst på 8 prosent. Det synes urealistisk. Med lavere befolkningsvekst kan målet nås med 7 prosent vekst. Det er innen rekkevidde.

FNs anslag om at befolkningen kan dobles innen 2050 bygger på forutsetningen om at fruktbarheten vil fortsette å synke i samme lave tempo som siden 2000, og nå et gjennomsnitt på 3,2 barn per kvinne i 2050. Bedre utdanning, prioritering av familieplanlegging og jobbmuligheter kan gi raskere nedgang.

Etter perioden med store infrastruktur-prosjekter er det behov for å vri aktiviteten mot mer arbeidsintensiv virksomhet og øke finansieringen for utdanning, noe som er sentralt for bærekraftig vekst. Det vil også gjøre Tanzania mer motstandsdyktig mot virkninger av klimaendringer.