Etter tre år ved makten trer president Magufulis mørkere sider tydeligere fram.

Tanzania etter 3 år med Magufuli: Håpet er blandet med frykt

Tanzanias president har sittet ved makten i tre år. Hans kamp mot korrupsjon og sløsing har blitt applaudert. Samtidig møter han kritikk for sine innskrenkinger i demokrati og menneskerettigheter.

Publisert

John Magufuli

  • John Pombe Magufuli er gift og har fem barn. Han ble født 29. oktober 1959, i landsbyen Chato ved bredden av Victoriasjøen. Han vokste opp i fattigdom og hjalp ofte foreldrene med å gjete buskapen.
  • Han arbeidet som lærer i matematikk og kjemi og ble industrikjemiker.
  • Han er en troende katolikk og sier at han elsker å synge i kirkekoret, men er ellers tilbakeholden om sitt privatliv.
  • Han ble først gang valgt inn i nasjonalforsamlingen i 1995, og har hatt en rekke statsrådsposisjoner siden.
  • Magufuli ble særlig kjent i sin tid som minister for offentlige arbeider. I denne perioden avdekket han omfattende problemer med korrupsjon ved veiutbygginger, og iverksatte tiltak for å motvirke problemet.
  • Han stilte som presidentkandidat for regjeringspartiet Chama cha Mapinduzi ved valget i Tanzania i 2015, og vant med 58 prosent av stemmene. Han ble innsatt som president 5. november 2015, og overtok da etter partifellen Jakaya Kikwete.

Da John Pombe Magufuli for tre år siden overtok som president i Tanzania, bebudet han tøffe reformer. Tiltakene han iverksatte viste at han mente alvor med sin krigserklæring mot korrupsjon og offentlig vanstyre.

Harde kutt i offentlig sløsing bidro til sunnere forhold i en rotete offentlig sektor, og ga presidenten legendarisk ry for å følge opp valgløfter med handling.

Magufuli fikk tilnavnet «bulldoseren» for sin evne til drive gjennom prosjekter og få ting gjort. Hans lederstil har i Tanzania gjenopplivet gode minner om landsfaderen Julius Nyerere, som var respektert for sin integritet.

Har ryddet opp i lønningslistene

Siden han kom til makten, har Magufulis utrettelige kamp mot korrupsjon gitt tydelige framskritt. Flere titalls mistenkte er blitt stilt for retten. Presidenten har også fjernet flere tusen såkalte spøkelsesarbeidere fra lønningslistene i det offentlige. Slike falske navn har i tiår tappet statskassa for midler.

Han har også sagt opp 10 000 offentlig ansatte med tvilsomme akademiske kvalifikasjoner. Motstykket til dette er han samtidig har introdusert gratis utdanning og rentefrie lån for studenter som faktisk er kvalifisert for høyere utdanning.

På et symposium om Tanzanias økonomi nylig gjentok Magufuli at hans mål fortsatt var å styrke landets økonomi. Det vil han gjøre ved å bekjempe fattigdom, styrke sosiale tjenester, kontrollere naturressurser, samt bekjempe korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

Tanzanias avhengighet av utenlandsk bistand er allerede halvert, ifølge Magufuli. Det har skjedd ved at landet under hans periode har økte sine egne skatteinntekter fra 850 milliarder til 1,3 billioner tanzanianske shilling (tilsvarende en økning fra 3,2 til 4,8 milliarder kroner).

En fryktens bastion

Presidentens søken etter åpenhet og ansvarlighet rundt offentlige penger har styrket Tanzanias sjanser for en bedre framtid. Men kritikerne beskylder ham samtidig for å ha blitt autoritær, og hevder at han har gjort det østafrikanske landet til "en fryktens bastion".

Demokratiske institusjoner har i Magufulis periode opplevd flere innskrenkninger - og til dels overgrep. Nasjonalforsamlingens medlemmer har fått begrenset sin ytringsfrihet, rettsvesenet er kompromittert, den politiske arenaen er kraftig innskrenket, journalister og kritikere forsvinner på mystisk vis, homoseksuelle blir forfulgt. Alt dette betyr at Tanzania raskt forfaller til et brutalt diktatur, mener observatører.

Opposisjonspolitikeren Tundu Lissu ble skutt ned av ukjente overfallsmenn midt på lyse dagen i hovedstaden Dodoma 7. september i fjor, i det som virket som et planlagt drapsforsøk. Angrepet, der Lissu ble pepret med kuler, skjedde noen dager etter at Lissu kom med sterk kritikk av regimet.

Det er fortsatt ikke kjent hvem overfallsmennene var, eller hvilke motiver de hadde. Men opposisjonsleder Freeman Mbowe beskylder regjeringen for å stå bak.

I oktober ble Mohammed Dewji, som ifølge Forbes er Afrikas yngste milliardær, bortført av ukjente, væpnede menn i et luksushotell i Dar es Salaam. Han ble løslatt etter ni dager.

Beslagla passet

Slike kriminelle handlinger var tidligere ganske ukjente i det fredelige Tanzania. Hendelsene har svertet bildet av landet og satt Magufulis regime i et dårlig lys.

I mars i år kom den katolske kirken i Tanzania med hard kritikk av Magufulis regime, som de i et kirkelig brev beskrev som udemokratisk og basert på frykt. De katolske biskopene beskyldte Magufuli for å nøre opp under splittelse og hat, og hevdet at han dermed satte fred og sikkerhet i fare. Siden presidenten selv er katolikk, er dette trolig en kritikk han misliker sterkt.

Magufulis popularitet har falt kraftig, fra 91 prosent for to år siden til nå 55 prosent, ifølge en studie gjort av tenketanken Twaweza. Det er et popularitetsfall ingen andre presidenter har opplevd, og meningsmålingen vakte betydelig oppsikt da den ble publisert.

Samtidig fikk det sitt etterspill. Noen dager etter at studien ble publisert, beslagla myndighetene passet til Twawezas administrerende direktør og hindret ham i å reise til utlandet.

Mens Magufuli har styrket sitt grep om makten, har regjeringen vedtatt strengere lover for å kneble kritikere.

Joseph Mbilinyi, en frittalende opposisjons-parlamentariker, ble i mars i år fengslet for å ha fornærmet presidenten. Han ble frikjent etter å ha tilbrakt 73 dager bak murene. Ansbert Ngurumo, tidligere redaktør av en swahili-språklig avis og en modig og fryktløs kritiker i sin hardtslående spalte, flyktet i eksil tidligere i år av frykt for sitt liv.

Vanskelig med investorer

Magufuli, en gang de internasjonale bistandsgivernes venn, har endret sin retorikk. Han har nå brodd både mot utenlandske bistandsgivere og investorer. Kombinert med en streng økonomisk politikk har det sistnevnte fått næringsdrivende til å tenke seg om to ganger om de skal investere i Tanzania.

Gruveselskapet Acacia Mining, et datterselskap av Barrick Gold Company, som regjeringen anklager for «juks», ble i juli 2017 pålagt å betale den svimlende sum av 190 milliarder dollar i akkumulerte skatter og avgifter. Firmaet forsøker fortsatt å få til et forlik i saken.

Aliko Dangote, en av Afrikas rikeste menn, la ikke fingrene imellom da han snakket om Magufulis politikk på Financial Times’ Afrika-toppmøte tidligere i år.

– De har skremt en god del investorer, og å skremme investorer er ikke særlig lurt, sa han.

Opposisjonen i Tanzania har også havnet i dypt trøbbel. Flere av deres ledere er blitt arrestert og hindret i å drive politisk aktivitet.

Den frittalende opposisjonsparlamentarikeren Zitto Kabwe, leder for ACT-Wazalendo-partiet, har gjentatte ganger blitt arrestert med et bredt utvalg av siktelser, blant dem å beskylde politiet for drap på sivile.

Benåder forbrytere, angir homofile

Analytikere mener en levende opposisjon er kritisk nødvendig for å sikre et fungerende demokrati, for å holde regjeringen på alerten. Det er ikke Magufulis oppfatning, mener hans kritikere.

– Han innser ikke viktigheten av opposisjonen. For ham er opposisjonen ødeleggende for hans planer for landet, sier Jenerali Ulimwengu, politisk kommentator fra Dar es Salaam.

Lokale aktivister har også beskyldt Magufuli for å «fremme en kultur for brudd på menneskerettighetene», ved å benåde to dømte voldtektsforbrytere, de populære kongolesiske musikerne Nguza Viking, kjent som Babu Seya, og hans sønn Johnson Nguza, kjent som Papii Kocha.

I det siste er også fiendtligheten og trakasseringen av homofile i Tanzania blitt trappet opp. Guvernør Paul Makonda i Dar es Salaam har bedt innbyggerne i storbyen angi homofile, slik at de kan arresteres. Dette er riktig nok et tiltak regjeringen har tatt avstand fra, men også presidenten har tidligere kommet med uttalelser som har nøret opp under homofobe holdninger.

En handlingens mann

Kritikken til tross mener Magufuli-tilhengerne fortsatt at han har gjort en god jobb. De vektlegger hans arbeid med å bekjempe korrupsjon, øke statens inntekter og lindre fattigdom.

Magufuli har fått vedtatt lover som gir landet større suverenitet over nasjonens formue og ressurser, og som har gitt regjeringen makt til å reforhandle gruvekontrakter, sier hans tilhengere.

– Han er en handlingens mann, han gjør alltid som han sier, mener Pius Msekwa, tidligere president i nasjonalforsamlingen.

Etter at han kom til makten i 2015 har Magufuli iverksatt en rekke megaprosjekter, blant dem å flytte hele regjeringsapparatet til hovedstaden Dodoma, gjenopplive det skrantende nasjonale flyselskapet Air Tanzania, samt bygging av en jernbanelinje som knytter sammen Dar es Salaam med de kystløse statene Rwanda og Burundi.

Regjeringen vil også bygge et enormt vannkraftverk i Stiegler’s Gorge som vil demme opp Rufiji-elva for å øke kraftproduksjonen. Prosjektet, med en prislapp på 2 milliarder dollar, er lansert som redningen på landets kraftproblemer, og er ventet å produsere 2100 megawatt.

Over 3000 bedrifter

Magufulis næringslivsoffensiv har tilsammen bidratt til etablering av over 3000 bedrifter, ifølge regjeringens egne opplysninger. Analytikere mener at de nye bedriftene er viktige og vil kunne skape tusener av arbeidsplasser for arbeidsløs ungdom.

Presidentens vilje til handling er stor. Bare tiden vil vise om det er de ønskede eller de utilsiktede konsekvensene av Magufulis handlinger som vil definere hans ettermæle.

Les også CMI-forsker Lise Rakners kommentar:

Diktatorens lærebok: Kapittelet om Tanzania

Powered by Labrador CMS