
Afrika lukter gass – og drømmer om dollar
Nye olje- og gassfunn i det sørlige Afrika vekker lete-iveren hos Statoil og andre internasjonale oljeselskaper - og tenner håp hos finansministrene i fattige land. Lukten av petroleum bringer håp om fylte statskasser.
Stadig nye borefartøyer slepes til farvannene utenfor det sørlige Afrika. Mosambik, Tanzania og Namibia fikk gode nyheter i fjor. Prøveboringer og seismikk viste oljefunn i sokkelen utenfor det sørlige Namibia og potensielt store gassfunn i Rovuma-bassenget utenfor det sørlige Tanzania og det nordlige Mosambik.
Takten i leteboringen øker i år i alle disse landene og også utenfor kysten av Kenya. Samtidig er det klart at ingen av landene har gode nok regler, lover og systemer for å kunne håndtere store petroleums-utbygginger.
Mosambik
Både amerikanske Anadark og italienske ENI anslår at gassfunnene de har gjort på sokkelen i Mosambik, helt nord i landet, har potensial til å bli større enn Ormen Lange-feltet i Norge (375 mrd. kbm. gass). Statoil og malaysisk Petronas skal lete etter olje i det samme området.
– Funnene omtales som en potensiell «game changer» i det internasjonale gassmarkedet, og har medført en enorm interesse for Mosambik blant store oljeselskaper, påpeker Knut Lakså ved den norske ambassaden
i Maputo.
Oljeselskapet ENI vurderer å investere 50 milliarder dollar i et anlegg for å kunne eksportere flytende naturgass til det voksende gassmarkedet i Asia. En slik investering tilsvarer mer enn fire ganger Mosambiks nåværende statsbudsjett, ifølge OPEC Bulletin.
– Det hersker liten tvil om at utviklingen i årene framover vil kunne endre Mosambik radikalt – på godt og vondt, mener Lakså.
Oljekonsulent Daniel Brett understreker at det er store risikoer forbundet med prosjektet. Prisen på flytende gass kan variere, landene i regionen og oljeselskapene er nødt til å samarbeide, samtidig som utbyggingen vil skje i «et av de fattigste områdene i et av verdens fattigste land».
Brett mener det er langt fra sikkert at utbygging av et gassforedlingsanlegg vil få store positive økonomiske ringvirkninger for vanlige folk i regionen. Ulike typer skattelettelser vil gjøre at det vil ta tid før penger havner i statskassen. Statsinntektene vil i første omgang komme fra eierandelene til det statlige oljeselskapet ENH, Empresa Nacional de Hydrocarbonetos (ENH).
– Veksten kommer til å bli betydelig de nærmeste 10 til 15 årene. Mosambik vil være helt forandret om 20 år, sier en svært optimistisk ENH-sjef Nelson Ocuane til Bistandsaktuelt.
Han mener at med nye utvinningsprosjekter vil landet snart kunne oppnå en vekst på 10–12 prosent. Det er slike veksttall ekspertene mener Mosambik trenger for å endre livsvilkårene for folk flest.
– Jeg tror vi vil bli «et nytt Norge» der vi investerer oljeinntekter i utbygging av infrastruktur og bærekraftig utvikling, fastslår Ocuane optimistisk.
Mosambiks oljesjef håper at de to statsoljeselskapene ENH og Statoil vil kunne starte prøveboring etter olje utenfor kysten av Mosambik mot slutten av 2012.
Gass fra de landbaserte Pande- og Temane-feltene eksporteres allerede til Sør-Afrika. Kritikere mener imidlertid at altfor lite av inntektene fra petroleumssektoren havner i Mosambiks statskasse.
– Avtalen med det sørafrikanske selskapet Sasol ble inngått da gassprisene var lave. I denne perioden måtte man gi skattekonsesjoner for å få til dyre investeringer, sier Ocuane.
Han viser til at utbyggingen av Pandefeltet kostet omlag 1,4 mrd. dollar.
– Vi mener forhandlingsresultatet var veldig godt. For i 2014 vil prislokket forsvinne – og vi forventer da 15 år med økte inntekter. Vi i ENH får samtidig egne inntekter og betaler inntektsskatt gjennom vårt partnerskap i prosjektet, sier Ocuane.
Tanzania
Noen hundre kilometer lenger nord utenfor Tanzania har Statoil planer om prøveboring etter olje i løpet av 2012. Flere andre store selskaper har lignende planer.
Et mindre gasskraftprosjekt er i gang på øya Songo-Songo i Det indiske hav. Håpet er å doble produksjonen i løpet av det kommende året.
Songo-Songoprosjektet, med en verdi på rundt 260 millioner dollar, består av et offshore gassfelt og et foredlingsanlegg som kan ha kapasitet til å produsere over 30 millioner kubikkmeter gass per dag.
Prosjektet er drevet av Pan African Energy Company, og har en 229 kilometer lang gassrørledning tilknyttet et elektrisitetsanlegg i Dar es Salaam. Per dags dato genererer prosjektet nok gass for produksjon av 112 megawatt.
Tanzanias elektrisitetsnett får kraft fra ulike energikilder: naturgass, diesel og vannkraft. Men det totale volumet er for lite. Likevel har landet de senere årene opplevd svært hyppige strømbrudd på grunn av tørke og lav vannstand i magasinene.
– Gass fra Songo-Songo kan potensielt dekke nær halvparten av landets maksimumsbehov for elektrisitet, sier Joyce Singano, ingeniør ved Tanzania Petroleum Development Corporation.
Namibia
Utenfor sørkysten av Namibia ble det i fjor gjort store oljefunn. Det gjøres fremdeles seismiske undersøkelser. Landets energiminister mener det kan tilsvare 11 milliarder fat – noe som er på størrelse med Angolas oljeforekomster.
Men det er fortsatt stor usikkerhet om funnene, som fortsatt er i kategorien «potensielle». Britiske og brasilianske firmaer driver fortsatt seismikkundersøkelser og leteboring. I dag importerer Namibia all olje fra Sør-Afrika. Med en befolkning på 2,1 millioner vil en eventuell oljeindustri kunne gi store inntekter til statskassen i landet.
Allerede i 1974 ble det gjort store gassfunn i det som kalles Kudu-feltet. Området er ennå ikke ferdig utforsket og en eventuell utbygging med anlegg på land vil kreve svært store investeringer. Behovet for milliardinvesteringer gjør at selskapene bruker god til å vurdere funn og framtidige investeringer.