Afrika vil inn i atomalderen

Dersom den globale temperaturstigningen skal stoppe på to grader, krever det et dramatisk skifte fra fossile energikilder til fornybar energi og kjernekraft, fastslår World Development Report fra Verdensbanken.
Kjernekraftens andel av verdens elektrisitetsproduksjon må øke 20 til 50 prosent for at det skal være realistisk å nå målet, framgår det av World Economic Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
De prestisjetunge rapportene, som begge kom denne måneden, bekrefter den fornyede interessen for kjernekraft. 53 nye kjernekraftverk er på trappene, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Kina har planene klare for 16 nye kjernekraftverk. India har seks på gang. Pakistan og Argentina skal bygge hvert sitt. Nå varsler en rekke afrikanske land at de også vil være med på atomrenessansen.

Energikrise

Sør-Afrika er i dag det eneste landet i Afrika som produserer strøm fra kjernekraft. Men det ser ut til at det vil endre seg. Den politiske ledelsen i land som Uganda, Namibia, Ghana og Kenya har sagt de ønsker å satse på atomenergi. Tanzania opprettet nylig en atomenergikommisjon. Kommisjonen skal være ansvarlig for sikker og fredelig bruk av atomenergi. Nigeria signerte tidligere i år en avtale med Russland om atomsamarbeid. Sammen skal de bygge kjernekraftverk og hente ut uran.
For de afrikanske landene er det ikke først og fremst klimakrisen som er grunnen til at de nå ønsker seg kjernekraft. Store deler av Afrika lider under en prekær mangel på energi, samtidig som oljeprisen er høy og ustabil. Dette har store konsekvenser for vanlige husholdninger, offentlig virksomhet og næringsliv, ifølge seniorrådgiver Tor Morten Svene i Norads energiavdeling.
IMF har anslått at strømmangel har redusert veksten i Ugandas økonomi med flere prosentpoeng de siste årene. Klimaendringene har ført til mindre vann i Victoriasjøen og dermed frykt for svikt i vannkraften, ifølge avisen East Africa. Dette gjelder også Kenya.

Mangler strøm

– Vi mangler kontinuerlig strøm, og med klimaendringer tyder alt på at vi må gå vekk fra avhengighet av vannkraft hvis vi skal være selvforsynt, sa den kenyanske visepresidenten Kalonzo Musyoka til avisen The Standard nylig.
Landet har bedt om bistand fra Det internasjonale atomenergibyrået for å bygge ut kjernekraft som kan øke kapasiteten med hundre megawatt i nær fremtid. Under et besøk i landet i juli sa fredsprisvinner og generaldirektør, Mohammed El Baradei, at atomenergibyrået vil stille med hjelp.
De fleste klimamodellene viser at andelen energi fra fossilt brennstoff må gå ned fra 80 prosent i dag til mellom 50 og 60 prosent i 2050. Også utviklingslandene må tenke klimavennlig. Kjernekraft vil trenge en økning fra fem prosent i dag til mellom åtte og 15 prosent i 2050, ifølge World Development Report.
Mulig spredning fra sivile anlegg til atomvåpen, problemer med lagring av avfall og utilstrekkelige internasjonale regler for sikkerhet ved anleggene er noen av ankepunktene mot å satse på kjernekraft, sier rapporten. Tørke og varme kan også ramme produksjonen når vannkjølingen slutter å fungere, slik det gjorde under hetebølgen i atomstormakten Frankrike i 2007.
De høye kostnadene er imidlertid det største hinderet for utviklingsland som vil satse på kjernekraft.
I Sør-Afrika har flere ikke-statlige organisasjoner dannet CANE, Coalition Against Nuclear Energy South Africa. Myndighetene gir massive subsidier til selskapet PBMRs utvikling av en «Pebble-Bed Modular»-reaktor, med en teknologi som markedsføres som neste generasjons kjernekraft. Det statlig eide energiselskapet Eskom er hovedinvestor, også et kinesisk og amerikansk selskap har satt penger i prosjektet. I tillegg planlegger sørafrikanerne å bygge nok en konvensjonell reaktor.
Ifølge leder Mike Kantey i CANE øker nå motstanden mot landets kostbare atomprogram.
– CANE hjelper lokalsamfunn og organisasjoner med å danne felles front mot dette marerittet, sier Kantey.

Kostbart

Ettersom Eskom mangler penger, er det myndighetene selv som finansierer nye investeringer i atomsektoren. Kantey frykter pengesluket.
– Hvis vi mislykkes med å stoppe dette, vil det bli en massiv og uhåndterlig statlig gjeld, med negative konsekvenser for helse og utvikling. Vi vil mangle penger til grunnleggende sosiale tjenester for millioner av fattige, sier Kantey.
Han tror hele planen for gjenoppbygging og utvikling etter apartheid kan settes på spill, og peker på et voksende raseri i befolkningen over manglende utvikling.
– Vi må satse på energieffektivisering, vindkraft, solenergi, bølgeenergi og naturgass i stedet, mener Kantey.
Han ber om støtte fra Norge.
– Vi håper på norsk støtte til arbeidet mot kjernekraft og utvinning av uran. Norge var en av de viktigste støttespillerne i kampen mot apartheid på 80-tallet. Vi ber våre nordiske partnere nok en gang om å hindre nykolonialistiske og destruktive krefter fra å ta over afrikanske økonomier med klimasaken som påskudd, sier Mike Kantey.

Negative Norge

Det internasjonal atomenergibyrået har arrangert flere konferanser om kjernekraft i Afrika. Norge støtter byråets arbeid, som har som mål å bidra til sikker og fredelig utvikling av atomenergi. Den norske holdningen til kjernekraft er likevel gjennomgående negativ.
– Jeg er svært skeptisk til atomkraft av flere grunner. Jo fattigere et land er, jo større grunn til bekymring er det. Men vi kan ikke reise rundt med en pekefinger og si hva land i verden må gjøre og ikke gjøre, sier Erik Solheim, som ennå ikke var klar som ny miljø- og utviklingsminister da denne saken ble skrevet.
For ham er det ikke naturlig at Norge blander seg inn i kjernekraftspørsmål i utviklingsland.
– Norge har ingen naturlige fortrinn innen atomkraft, sier Solheim.

Et ikke-tema

Selv om flere norske bistandsland sier de ønsker kjernekraft, er det altså et ikke-tema i norsk energibistand.
– Vi støtter ikke initiativ som fremmer kjernekraft. Tvert imot prøver vi å bidra til at andre energiformer får en større andel, opplyser seniorrådgiver Tor Morten Sneve i Energiavdelingen i Norad.
Et land som Uganda har anslått at de kan klare å få et atomanlegg opp og gå innen ti til 15 år. Sneve har liten tro på at fattige afrikanske land vil klare å finansiere noe slikt. Han mener det er mer fornuftig å satse på vannkraft.
– Enklere finansiering av vannkraft enn kjernekraft og enorme uutnyttede vannkraftressurser i Afrika, gjør at vi tror kjernekraft ikke vil spille noen rolle i de landene vi samarbeider med på mange tiår. Kanskje med unntak av Sør Afrika, mener Sneve.

Krever ekspertise

Kjernekraftskeptikerne kan sannsynligvis sove godt en stund til. Det ligger også andre hindringer i veien for en kjernekraftrevolusjon i den fattige delen av Afrika. Atomkraft krever ikke bare penger, men også høyt utdannede eksperter. Klimaargumentet for å bygge ut kjernekraft svekkes av at det tar lang tid å få slike anlegg i drift. Målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader kan bare nås dersom man handler raskt. Dette betyr at det må bygges dobbelt så mange reaktorer som det ble gjort i storhetstiden mellom 1970 og 1990, ifølge Word Development Report. Noe man ikke er i nærheten av å ha kapasitet til, særlig fordi etterspørselen har vært lav og markedet lite inntil ganske nylig.
Verdensbanken har ikke gjort vedtak om finansiering av kjernekraft. Diskusjoner om bankens arbeid med å begrense klimagassutslipp viser at det er stor enighet om ikke å endre strategi, ifølge Norads Tor Morten Sneve.