Oljefondets skyggesider

Selv om arbeiderne oppnådde en viss lønnsøkning etter Marikana-massakren, betyr ikke dette at de strukturelle problemene i platinaindustrien er løst. Oljefondet har investert i alle de store platinaselskapene i Sør-Afrika, hvor både lokalbefolkningen og miljøet lider under de negative konsekvensene av å utvinne platina og andre naturressurser.

Det er på høy tid at Norge tar stilling til hvilken type utvikling vi bidrar til ved å investere i denne typen selskaper.

Platinabeltet i Sør-Afrika strekker seg fra Rustenburg (hvor Marikana ligger) gjennom Limpopo-regionen før det fortsetter inn i Zimbabwe. Langs hele dette platinabeltet finner man mange av de samme problemene. Den sør-afrikanske organisasjonen Bench Marks ga ut en rapport som dokumenterte disse utfordringene like før Marikana massakren fant sted. Denne rapporten viste at det er utbredte økonomiske, sosiale og miljømessige problemer som overhodet ikke lar seg løse av en lønnsøkning alene.

Arbeidsledighet

Arbeidsløsheten blant ungdom i Sør-Afrika er svært høy, og selv om platinaindustrien hevder at de skaper arbeidsplasser er det få av disse som er tilgjengelige for lokal ungdom. De fleste gruvearbeiderne kommer enten fra andre steder i landet, eller fra andre land i regionen. Platinaselskapene har ingen tilbud om opplæring for lokal ungdom, som gjør det vanskelig å få jobb i gruvene. For de som får jobb er arbeidsvilkårene svært harde, og lønningene lave sammenlignet med den store risikoen det innebærer å jobbe under jorden. Det er altså begrenset i hvor stor grad platinaselskapene bidrar til økonomisk utvikling lokalt.

Miljøproblemer

For lokalbefolkningen er også de miljømessige konsekvensene svært problematiske. I Rustenburgområdet klager mange i lokalmiljøet på forurenset vann og luft, som forringer livskvaliteten deres. Det krever et svært høyt vannforbruk å utvinne platina, og dette forsterker vannmangelen i et område som er avhengig av å få tilgang på vann utenfra. De fleste platinaselskapene har også CO₂ utslipp som langt overgår de grensene som staten har satt.

I Limpopo har også platinaindustrien skapt store problemer når hele lokalsamfunn har blitt tvunget til å flytte for å gi plass til gruveselskapene. Organisasjonen ActionAid skrev en rapport om dette i 2008, og Bench Marks har gjennom en årrekke samarbeidet med lokalsamfunn i denne regionen. ActionAid sin rapport viste at lokalbefolkningen i mange tilfeller ble tvangsflyttet uten tilstrekkelig tilgang på informasjon og uten mulighet til å motsette seg tvangsflyttingen. I et av områdene Bench Marks jobber ble et lokalsamfunn flyttet flere ganger. Dette er områder hvor befolkningen har levd av landbruk, og et av løftene de ble gitt var at de skulle få tilsvarende landområder der de ble flyttet til. Dette skjedde ikke, og området denne gruppen ble tildelt var både mindre i størrelse og jorden var av en mye lavere kvalitet. Fra å ha vært relativt selvforsynte, har dette lokalsamfunnet nå mistet sitt levebrød.

De viktigste argumentene platinaselskapene bruker for å rettferdiggjøre sin virksomhet er at de skaper arbeidsplasser og bidrar til samfunnet gjennom skattene de betaler. Økonomen Dick Forslund fra organisasjonen AIDC, hevder at 80 prosent av gruveindustrien i Sør-Afrika har unndratt seg skatt gjennom kreativ bokføring slik at selskapene sjeldent har store overskudd. I lys av dette kan man stille spørsmål ved om de negative konsekvensene for lokalbefolkningen og miljøet er verdt det når selskapene unndrar seg skatt og i svært liten grad bidrar til lokal økonomisk utvikling.

 Andre muligheter

Det er i denne konteksten vi har valgt å investere Oljefondet i de største platinaselskapene i Sør-Afrika. Det finnes mange andre gode investeringsmuligheter i Sør-Afrika, inkludert i fornybar energi. Et godt eksempel på hvor vi kan investere i fornybar energi som kommer de fattigste til gode er produksjon av solpaneler som anvendes til oppvarming av varmtvannstanker. Strøm er dyrt i Sør-Afrika, og mye strøm går med til å varme opp vann. Det finnes flere sør-afrikanske selskaper som produserer solpaneler, og den sør-afrikanske staten har et program for å kjøpe disse og installere i hus som staten bygger for de fattigste. Den sør-afrikanske staten har også godkjent flere store solcellepark prosjekter, som vil bli et viktig bidrag til å gjøre den sør-afrikanske økonomien grønnere.

Det finnes et utall av prosjekter som kan bidra til en bedre og mer bærekraftig fremtid. Hvorfor velger vi da å investere i platinaindustrien som går på bekostning av livskvaliteten til sør-afrikanske lokalsamfunn?

 Maria Dyveke Styve har jobbet for Bench Marks, men kronikken er et uttrykk for hennes personlige meninger og ikke representerer organisasjonen.

Faktaboks:

Kilde: www.aftenposten.no/oljefondet

Kilder

ActionAid (2008) Precious Metal: The Impact of Anglo Platinum on Poor Communities in Limpopo, South Africa. Tilgjengelig på http://www.actionaid.org.uk/doc_lib/angloplats_miningreport_aa.pdf

Bench Marks (2012) Policy Gap 6. Tilgjengelig på www.bench-marks.org.za/

”South Africa approves 631.5 MW of PV projects” http://www.pv-magazine.com/news/details/beitrag/south-africa-approves-6315-mw-of-pv-projects_100009007/#axzz2NK71Uax7 Hentet 12.03.2013.