Tanzania satser på oljefond

– Naturgass er ikke en fornybar kilde. Vi ønsker å forsikre oss om at de neste generasjonene får nytte av midlene gjennom det nye fondet, sa president Jakaya Kikwete nylig.

Øst-Afrikas nest største økonomi har tredoblet sine gassreserver. I overkant av 43,1 billioner kubikkfot har blitt oppdaget av Statoil og andre utenfor Tanzanias kyst.

Ifølge president Kikwete vil det nyetablerte fondet være et statseid investeringsverktøy som skal sikre at Tanzanias innbyggere får direkte nytte av gassfunnene. Regjeringen forventer at investeringsfondet vil plassere utbyttet fra gassindustrien i fond som skal investeres i andre sektorer av økonomien for å styrke økonomisk utvikling.

Presidenten sa at det skal nedfelles i loven hvor mye penger fra investeringsfondet som kan brukes i nasjonalbudsjettet hvert år.

– Vi ønsker ikke å bruke alle gassinntektene i statskassen, slik vi gjorde med gruvesektoren. Det førte til at innbyggerne trodde at inntektene fra gruvedrift ikke hadde noen innvirkning på livene deres.

Ifølge presidenten har regjeringen studert ulike internasjonale modeller av statlige investeringsfond.

– Vi har lånt noen ideer av andre og har prøvd å sette opp vårt eget fond slik at vi kan få samme nytte av inntektene, sa han.

Det største globale oljefond er det norske Pensjonsfondet – et fond til en verdi av 800 milliarder amerikanske dollar, hvor Norges oljeinntekter er plassert.

Ifølge Tanzanias regjering vil det nye fondet også være en buffer hvis det skulle komme en plutselig tilstrømning av utenlandsk valuta som kan gjøre eksport dyrere og ha innvirkning på andre sektorer i økonomien. – Vi ønsker å unngå det som kalles ”Hollandsk syke”. Etter store oppdagelser av naturlige gassforekomster i Nederland i 1960-årene var det mest fokus på offentlig sektorer med følgende avindustrialisering.

Kikwete sa at regjeringens intensjon er å sikre at naturlige gassressurser blir brukt til å øke utviklingen i landet. Enkel tilgang til gass vil også oppmuntre til elektrisitetsgenerering og konstruksjon av gjødselfabrikker.

– Rundt 350 megawatt elektrisitet i det nasjonale strømnettet kommer for tiden fra naturlig gass. Målet vårt er å generere 3.500 megawatt innen 2015.

Landøkonom Olav Lundstøl ved den norske ambassaden i Dar es Salaam forteller at Norge har jobbet tett med Tanzania for å bygge opp landets kapasitet og kunnskap om hvordan naturressursene kan styres.

Han sier at Norge ikke har vært direkte involvert i oppbyggingen av det statlige investeringsfondet, men at det er viktig at Tanzania setter opp finanspolitiske regler som kan styre gass- og oljeinntekter på en gjennomsiktig måte.

– Det finnes flere ulike modeller av statlige investeringsfond som Tanzania kan lære av, men myndighetene må selv finne ut hvilken type fond som vil passe deres situasjon best, sier han.

Som en del av utviklingssamarbeidet har delegasjoner fra Tanzanias finansdepartement besøkt Norge for å lære om styring av naturressurser innen olje- og gassektoren.

Lundstøl sier at det er viktig at den tanzanianske regjeringen omdanner ikke-fornybare ressurser til økonomiske ressurser for å unngå ”Hollandsk syke”.

Gassoppdagelsene er en god mulighet for Tanzania til å komme seg ut av fattigdom, fjerne avhengigheten av utenlandsk bistand og få en billig, ny energiressurs som kan styrke veksten i landet.

Verdensbanken estimerer at Tanzania kan tjene rundt 3 milliarder amerikanske dollar hvert år gjennom eksport av gass. Forskere mener at dette beløpet er høyt nok til at landet kan frigjøre seg fra utenlandsk bistand, som utgjør 2,7 milliarder amerikanske dollar hvert år. Men utfordringen for regjeringen er å unngå korrupsjon, som er utbredt i mange av landene som har mye naturressurser.

– Jeg tror sjansen er veldig stor for at olje og gass vil ha en stor innvirkning på landets økonomi, men vi må huske at det kan ta ti år før effekten blir synlig i økonomien, sier Samuel Wangwe, økonom i organisasjonen Research on Poverty Alleviation.

Wangwe sier at Tanzania må styrke sine demokratiske strukturer og få på plass gode systemer for gjennomsiktighet for å hindre maktmisbruk og korrupsjon.