Turisme er Kapp Verdes håp
De gule og svarte skiltene til selskapet Western Union markerer de viktigste bygningene på den vestafrikanske øygruppen, Kapp Verde. Det globale pengeoverføringsselskapet er på plass i alle byene. Penger sendt til slektninger fra utvandrede øyboere smører økonomien mens landet venter på den store veksten i turistnæringen.
Alle byer med en bank har en Western Union-skranke. Det er flere kappverdere som er utvandret enn det er innbyggere på de 10 karrige øyene. De nærmere 650 000 utvandrere er blitt drevet bort av tørke og fattigdom. De som klarer seg bra i utlandet sender penger hjem til slektninger. Et stort hus i en liten landsby viser ofte at her bor det noen med en slektning i utlandet. På de litt finere restaurantene er det utenlandsbeboerne som betaler regningen og vifter med den siste iPhonen.
Pengene fra utlandet utgjør 20 prosent av landets brutto nasjonalinntekt. Det er på nesten samme nivå som inntektene fra turismen.
I februar er det parlamentsvalg. Fattigdom og jobber er det velgerne er opptatt av.
- Dette er et godt land for besøkende, men ikke for oss som bor her, sier en gammel fisker.
- Det er ingen fabrikker. Det er ikke jobber å få. Folk er sultne, sier han.
Tapte muligheter
Øyene ble først befolket under kolonitiden. I den først tiden ble de brukt som transittsted for slavehandelen fra Vest-Afrika, og senere som bunkringsanløp for dampskipene som skulle krysse Atlanteren.
Kolonimakten Portugal gjorde ikke særlig mye for å fremme utviklingen, og femten år med ett-parti-stat etter uavhengigheten, satte utviklingen på vent. Det var giverpenger som holdt hjulene i gang.
Nede ved elven i Pauldalen på fjelløya Santo Antao ligger feriestedet til landets tidligere øverste ledere fra perioden da frigjøringsbevegelsens folk omfavnet Sovjetunionen. De speilte kommunistpampenes hang til privilegier midt i folkets fattigdom. Svømmebassenget er nå tomt, flisene sprukket og mosen gror på alle bygninger.
- Der tapte landet ti år med utvikling, sier en italiener som investerer stort i landet.
Stor satsing
Øyene har aldri hatt mye satse på. Tunfisk er den største eksportartikkelen. På tre av øyene er det forholdsvis gode jordbruksmuligheter, men tørke rammer ofte. Regnet, når det kommer, er ofte voldsomt og ødeleggende. Det er stadig vann og strøm-mangel.
35 år etter uavhengigheten fra Portugal er nye veier under bygging, havner utvides og store feriekomplekser er under bygging eller planlegging. Det er en forsiktig optimisme. Det er en økonomisk vekst som har latt vente på seg. Kapp Verde er trolig det afrikanske landet som vil innfri de fleste av FNs tusenårsmål innen 2015.
Bygging
Nå bygges svømmebassenger for turister, spesielt på øyene Sal og Boavista. Men det er også store planer for Sao Vicente. Kapp Verde kan skryte av sommer hele året, men ikke alt for avskrekkende temperaturer. Det blåser jevnt. Det lokker til seg seilbrettkjørere og kitesurfere, og gir muligheter for ren energi.
Og stadig flere turister finner veien hit. Antall besøkende har økt fra 19 000 i 1991 til 333 000 i 2008.
Regjeringen, uansett hvilket parti som går av med seieren neste år, vil fortsette å bruke penger på infrastruktur for å skape vekst. På universitetene studerer unge mennesker turisme. Der ligger deres håp.
