Venter på rettssaker etter pengeskandalen i Malawi

Det var i fjor at det kom fram at sentrale folk i statsapparatet i Malawi i lengre tid hadde tappet standskassen for store pengesummer. Det er fortsatt uklart hvor store pengesummer som har forsvunnet inn i private lommer.

Nå krever giverlandene at rettssakene etter skandalen ikke trekker ut i all evighet slik tilfellet har vært med mange korrupsjonssaker til nå.

Malawis president Joyce Banda har forsikret både nasjonen og giverlandene at hennes regjering ikke vil skjerme noen.

– Alle som har vært involvert i skandalen vil bli stilt for retten, lover Banda. Skandalen har gitt hennes regjering stygge flekker.

Les tidligere saker:

Norge fryser all budsjettstøtte til Malawi

Malawi søker bistand fra Midtøsten

Også antikorrupsjonsbyrået ACB forsikrer at de tar sakene meget alvorlig og vil rettsforfølge alle involverte. Byrået har tidligere blitt beskyldt for å drive selektiv justis: Politikere og andre maktpersoner slipper unna, mens de går etter saker som involverer vanlige borgere eller tjenestemenn lang nede på rangstigen. ACB får økonomisk støtte fra Norge.

Asbjørn Eidhammer, Norges ambassadør til Malawi, sier alle givere som finansierer utviklingsprogrammer i Malawi, forventer at rettssakene blir innledet snart og gjennomført med nødvendig framdrift.

– ACBs kapasitet har alltid vært et tema, som med alle andre institusjoner i Malawi. Men ACB har slått fast at de prioriterer cashgate på topp, og byrået får også teknisk bistand i etterforskningen, sier han.

Eidhammer håper også høytstående embetsmenn som har vært involvert vil bli rettsforfulgt.

Men han vedgår at det kan ta tid å etterforske disse sakene.

– Etterforskningen pågår fortsatt, og man bør ikke bli overrasket om det dukker opp flere saker. Men etterforskning av økonomiske forbrytelser er svært krevende og tar tid, sier han.

ACB har blitt beskyld av opposisjonen i parlamentet for å være tannløs. Byrået viser selv til at økonomiske problemer har gjort det vanskelig å føre en rekke saker fram til tiltale og rettssak. Noen av sakene har pågått i mer enn ti år.

Til nå har antikorrupsjonsjegerne arrestert over 20 mennesker i forbindelse med den omfattende plyndringen av offentlige midler som har foregått i regjeringskontorene på Capital Hill. Men folk flest tror ikke arrestasjonene vil resultere i fellende dommer. Mange mener ACB bare er ute etter å gi giverlandene inntrykk av at de tar sakene alvorlig.

Men Eidhammer viser til at slike ting også skjer i andre fattige land, på grunn av manglende ressurser.

– I forhold til liknende institusjoner i andre lavinntektsland kan man ikke si at ACB har gjort en dårlig jobb. Et betydelig antall saker blir etterforsket ferdig og brakt til domstolene hvert år. Men i en årrekke har byrået vært under betydelig press. Jeg har full tillit til den nåværende lederen i ACB, sier ambassadøren.

Norge og Malawi undertegnet i fjor en avtale om ny støtte til ACB på 3,1 millioner kroner, opplyser Eidhammer.

Blant giverne som har frosset budsjettstøtte til Malawi er EU, Norge, Storbritannia og Det internasjonale pengefondet, IMF. Sammen danner de gruppen Common Approach to Budgetary Support (CABS).

CABS-talskvinne Sara Sanyahumbi, som også representerer britiske bistandsmyndigheter i Malawi, sier giverne holder tilbake støtte fordi de har mistet tilliten til Banda-regjeringen.

– Vi har sett alvorlige svakheter i regjeringens økonomiske systemer som har gjort det mulig for folk å plyndre til seg offentlige midler. Ingen giver er villig til å bidra med penger som de vet vil bli plyndret, sier hun.

Rettssakene mot de som er blitt arrestert i forbindelse med skandalen vil starte nå i januar, ifølge Malawis riksadvokat, Bruno Kalemba. Rundt 35 saker er blitt oversendt fra forhørsrett til høyere domstoler.