Afrikas framtid avhenger av bedre utdanning
GLOBALE STEMMER: Det er på tide med en gründer- og kunnskapsrevolusjon i Afrika. Bare en velutdannet arbeidsstyrke og gründerklasse vil ha evnene og viljen som skal til for å blomstre når ny teknologi endrer både vårt arbeidsliv, vår fritid, miljøet og samfunnet – og til å handtere vårt kontinents mest presserende utfordringer.
Mange personer i og utenfor Afrika deler dette synet. Da Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte Nigeria i juli kom han med en dristig spådom: Dersom Afrikas yngste entreprenører jobbet hardt og innovativt kunne de endre både sine hjemland og verden.
Og da Facebooks Mark Zuckerberg besøkte teknologisenteret Co-Creation Hub i Lagos i 2016 ble han imponert over energien til landets unge innovatører – de sosiale entreprenørene, teknologiselskapene og investorene som samarbeider for å finne løsninger på noen av Nigerias tøffeste utfordringer.
Men uten bedre utdanning kan den energien bare bringe oss et lite stykke på veien. Macron og Zuckerberg ble med rette inspirert av Afrikas ungdommer. Men gründer- og kunnskapsrevolusjonen som trengs for å sikre Afrika en lysende framtid, kan bare skje om vi også får en utdanningsrevolusjon. For å si det enkelt: Vi må sende alle Afrikas barn på skolen, så neste generasjon gründere har kunnskapene og ferdighetene som skal til for å lykkes.
Afrika står overfor enorme utfordringer med å reformere utdanningssektoren. Tilgangen til utdanning har økt dramatisk i løpet av de siste 25 årene, og det er flere gutter og jenter i klasserommene nå enn noen gang før. Men mange unge mennesker lærer fortsatt ikke det de trenger for å blomstre nå og i framtida. Om dagens trend fortsetter, vil en tredel av Afrikas én milliard unge mennesker i 2050 mangle grunnleggende ferdigheter i matematikk, lesing og andre fag. Millioner vil mangle det som trengs for å få en jobb og dermed bli uproduktive.
Svekket kapasitet
Dagens utdannings-brist svekker Afrikas utviklingskapasitet. Ifølge World Economic Forum trenger Afrika en million flere universitetsutdannede forskere for å møte sine mest presserende utfordringer på områder som helse, energi og utvikling.
Men å utdanne disse forskerne og potensielle gründerne er en tung jobb. Teknologi har forandret det moderne arbeidslivet, men skolenes pensum, læringsmetoder og kvaliteten på lærerne henger etter. Selv gode skoler viser et gap mellom de ferdighetene elevene trenger – som evne til kritisk tenkning og problemløsning – og hva de faktisk lærer. Om ikke slike mangler blir tatt tak i, vil Afrikas framtidige arbeidsstyrke være ute av stand til å møte den typen endringer mange forventer.
Afrika er på ingen måte alene om denne utfordringen. Ifølge en rapport fra 2016 fra the International Commission on Financing Global Education Opportunity (Utdanningskommisjonen), der jeg er kommisjonsmedlem, vil mer enn 800 millioner barn, halvparten av alle barn i skolealder, i 2030 enten gå ut av eller droppe ut av skolen uten ferdighetene som trengs for å få en anstendig jobb. Dette er en global utdanningskrise, og den krever en global løsning.
En av de største hindringene for å forbedre utdanningen er manglende finansiering. I dag går bare 10 prosent av offentlig utviklingsbistand til utdanningsprogrammer i fattige land (https://data.oecd.org/oda/net-oda.htm). Denne andelen må opplagt økes. Men selv en økning i det internasjonale bistandsnivået ville ikke vært nok til å sikre at alle barn i alle skoler lærer nok. For å oppnå det trenger vi nye tilnærminger til å understøtte utdanning og nye mekanismer for å framskaffe finansiering.
Innovativ finansiering
I flere år har jeg, sammen med kolleger fra regjeringer, sivilsamfunn og privat sektor fra hele verden, bistått Utdanningskommisjonen med å studere finansieringsløsninger. Vår store, nyskapende idé er å opprette en internasjonal finansieringsfasilitet for utdanning (IFFEd), som kan samkjøre donormidler for lettere å kunne sikre lån fra multilaterale institusjoner som Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken. Den kan også hjelpe lav- og middelinntektsland til å få tilgang til kreditt på gunstige vilkår, og unngå gjeldsfella med høyrentelån. Til sjuende og sist kan IFFEd, ved hjelp av 2 milliarder dollar i donorgarantier, skaffe tilgang på 10 milliarder dollar i tilskudd og gunstige lån til noen av landene med de største utfordringene.
Men endringene må starte på hjemmebane. IFFEd vil bare lykkes dersom afrikanske land selv bruker mer på utdanning. I gjennomsnitt bruker de fattigste landene bare 3 prosent av sine nasjonale budsjetter på utdanning, mens mellominntektslandene bruker i gjennomsnitt 4 prosent. Våre data indikerer at disse tallene må økes til 5-6 prosent for å ha en varig effekt. Investeringer i infrastruktur som veier og jernbane, er selvsagt kritisk nødvendige, men investeringer i unge hoder er like viktig.
Det koster om lag 400 dollar i året å utdanne et afrikansk skolebarn. Det er en formue for en fattig familie som kjemper for å få endene til å møtes. Men for regjeringene i Afrika og rundt om i verden er det en liten pris å betale for å lære opp skaperne av framtidig velstand. Eller som Nelson Mandela sa det: «Utdanning er det kraftigste våpenet dere kan bruke for å endre verden».
Copyright: Project Syndicate, 2018.
