De andre barna

Et sted i sentral-Afrika, forteller 14 år gamle Komona sitt ufødte barn historien om hvordan hun ble en barnesoldat og om hvordan barnet ble til. Livet som barnesoldat begynte en fredlig morgen da hun var 12. Opprørsstyrkene angrep den søvnige, lille landsbyen hvor hun bodde med familien sin, kidnappet henne og tvang henne til å sloss drepe for dem, først sine egne foreldre, deretter mange, mange fler. I leiren behandler opprørslederen henne spesielt lite medfølende og den eneste som kommer henne til unnsetning, er en 15 år gammel albinogutt som sies å ha magiske evner og således har fått kallenavnet Magician. Opprørslederne gir barnesoldatene en ”magisk melk” som ruser dem og gjør det enklere å holde ut raidene, overgrepene og tvangsarbeidet i leiren.

En dag mens de er ute og patruljerer, ser Komona gjenferdene til alle de døde og gjenferdene forteller henne hvor regjeringsstyrkene kommer til å angripe neste gang. Disse synene redder dem flere ganger og snart blir hun valgt til hærlederen Store Tigers heks og nyter respekt og beskyttelse. Allikevel rømmer Komona sammen med Magician, som har forelsket seg i henne og vil at hun skal bli hans kone. Komonas far har fortalt henne at for å være henne verdig, må den aspirerende ektefellen først finne en hvit hane. Samtidig slutter ikke foreldrenes gjenferd å vise seg for henne og Komona forstår at for å spare deres sjel og gi sitt fremtidige barn fred, må hun legge ut på en reise gjennom alt det hun har opplevd, en reise som vil ta henne tilbake til hjemstedet der det hele begynte.

Temaet barnesoldater vekker sterke følelser hos alle - vi husker alle den massive mobiliseringen rundt filmen om den ugandiske opprørslederen og barnesoldatrekruttereren Kony i fjor - og sånn sett står filmen i fare for å spille på de vanlige klisjeene, hvor budskapet blir for sentimentalt og man slipper unna med generalisering og overspill fordi det er synd på hovedpersonene.

Jeg opplever at Rebell forsøker å styre unna fallgruvene ved å fokusere på balansegangen mellom krigens grusomheter og de enorme prøvelsene barnesoldatene blir utsatt for, og barneleken og i dette tilfellet også forelskelsen som ligger rett under overflaten. Dette fungerer stort sett, jeg ser barnas uskyld bak volden og våpnene. Men andre ganger oppleves historien som overfladisk, nesten for uproblematisk og enkel og gjør at filmen mister noe av sin potensielle tyngde som formidler av et så stort tema.

Rebell har en poetisk og malende språkdrakt, som passer godt til det fargerike persongalleriet, de magiske elementene og det afrikanske bakteppet, men som krever en viss tilvenning i all sin frodige annerledeshet, også med tanke på at denne typen tematikk oftere formidles dokumentarisk. Skuespillerne er jevnt over svært naturlige i sine roller og det faktum at alle sammen ble rekruttert blant gatebarn i Kongos hovedstad Kinshasa, gjør skuespillerprestasjonene imponerende. Samlet sett, er Rebell en annerledes og i hovedsak troverdig fortelling om barn som blir brukt som soldater i de voksnes krig, om de skjøre linjene mellom livets mange, og dramatiske, motsetninger og menneskenes evne til å tilpasse seg og bevege seg rundt disse.

Rebell er skrevet og regissert av kanadiske Kim Ngyuen og ble første gang vist under filmfestivalen i Berlin i 2011. Den var nominert til beste utenlandske film under Oscar 2013, samtidig som norske Kon Tiki.

Orginaltittel: Rebelle

Regissør: Kim Nguyen

Premiere: 26. april