En helsearbeider forsøker å gjennomføre temperatursjekk ved en kontrollpost i Goma i DR Kongo 25. mai i år.

Ebolautbruddet i DR Kongo og Uganda: 

Eksperter kobler den raske ebola-spredningen til bistandskutt

Det tredje største ebola-utbruddet i historien raser gjennom Den demokratiske republikken Kongo og har spredd seg til Uganda. Eksperter og hjelpeorganisasjoner mener USAs dramatiske bistandskutt har bidratt til svekket beredskap og at utbruddet ble oppdaget sent. 

Publisert Sist oppdatert

– Aktørene som tidligere sørget for beredskap mot epidemier, er nå fraværende eller lammet. Politikere styrer budsjetter; budsjetter styrer liv. Det er den smertefulle virkeligheten, sier en anonym helsearbeider til nettstedet Stat News.

– Nå er USAID borte. Dette er et klart eksempel på hva som skjer når du raserer helseinfrastrukturen i mange av disse landene, sier den amerikanske epidemiologen Eric Feigl-Ding til DW.

Stadig flere eksperter peker nå på det samme: Trump-administrasjonens raske og massive kutt i amerikansk bistand har svekket systemet som skal forhindre og varsle om ebolautbrudd.

– For lang tid

Utbruddet ble offisielt erklært 15. mai i år. Men viruset hadde trolig allerede spredt seg i Ituri-provinsen i flere uker – kanskje måneder.

Over 600 mennesker er smittet og trolig er minst 220 mennesker døde, blant dem en amerikansk medisinsk misjonær.

Det er det tredje største ebola-utbruddet som er registrert. Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttrykt bekymring for både omfanget og hastigheten i spredningen.

– Det tar for lang tid å oppdage ebola-tilfellene. Helsepersonell må derfor «løpe etter», og epidemien vil trolig bli verre før den blir bedre, sier generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus i Verdens helseorganisasjon (WHO) i en uttalelse.

Uttalelsen kom under et digitalt møte i Den afrikanske union (AU) mandag.

Bundibugyo-varianten av ebolavirus, som er årsaken til utbruddet, har ingen godkjent vaksine eller behandling, og det finnes ingen standardiserte felttester for denne varianten.

Helsepersonell begynte å ta prøver i slutten av april, men forsinkede forsendelser og feil emballasje forsinket prosessen. Blant annet ble fly som skulle frakte prøver kansellert.

Massive bistandskutt

Ifølge Stat News ga USAID, som ble lagt ned av president Trump i fjor, nesten 1,2 milliarder dollar i bistand til DR Kongo i 2024.

I 2025 falt summen til 715 millioner dollar – og i siste halvdel av 2025 var beløpet nede i 67 millioner dollar.

Humanitær støtte i konfliktområder som Ituri – der hjelpearbeidere fungerte som et uformelt varslingsnett for sykdomsutbrudd – falt fra over 900 millioner dollar i 2024 til 179 millioner dollar i 2025, skriver nyhetsnettstedet NPR.

Deler av USAs helsebistand til DR Kongo er nå overført til utenriksdepartementet under en ny «Amerika først»-avtale. Men ifølge kilder med kjennskap til arbeidet i regionen har dette skapt forvirring og svekket kapasiteten på bakken, skriver Stat News.

– Mistet øynene og ørene på bakken

Grace Tran jobbet med ebolaforebygging i USAID og er ikke i tvil om hva kuttene har betydd.

– Utbrudd kommer alltid til å skje. Men dette handler om at viruset har sirkulert så lenge, og at utbruddet er mye større enn vi har forstått. Den delen mener jeg er knyttet til bistandskuttene, sier Tran til NPR.

Ana Bodipo-Mbuyamba var USAIDs helsesjef i DR Kongo fra 2018 til 2023 og jobbet direkte med ebolaforebygging.

Hun forklarer hva som konkret forsvant da bistanden ble kuttet. USAID betalte ikke bare for overvåkning, men også for transport av prøver og opplæring av helsearbeidere.

– Det var en periode, særlig i avsidesliggende deler av Ituri, hvor vi forsøkte å få prøver ned til Goma-laboratoriet, som USAID støttet. Vi kunne bruke noe av finansieringen vår til humanitær bistand for å skaffe et fly til å flytte disse prøvene, sier hun.

– Når du legger ned disse programmene, mister du frontlinjearbeiderne som kan varsle deg. Uten dem mister du dyrebar tid – og dyrebar tid koster liv, sier Bodipo-Mbuyamba.

Doblet dødelighet

Konsekvensene strekker seg langt utover å forhindre ebolautbrudd. Forskning fra Columbia University peker på at dødeligheten i enkelte områder i DR Kongo er doblet etter bistandskuttene – som også faller sammen med økt konflikt og svekket offentlig kontroll.

– De sentrale apotekene kollapset, landsbyklinikkene kollapset, og dødeligheten doblet seg, sier Les Roberts, som er professor ved Columbia-universitetet til Stat News.

Nettopp lokale klinikker har historisk vært avgjørende for tidlig varsling av ebola: de rapporterer uvanlige sykdomsmønstre og utløser rask støtte utenfra.

Roberts anslår at bistandskuttene allerede kan ha bidratt til rundt 300.000 ekstra dødsfall i DR Kongo. Andre studier tyder på at globale bistandskutt kan føre til millioner av ekstra dødsfall innen 2030.

– En perfekt storm

Den humanitære organisasjonen International Rescue Committee (IRC) drev sykdomsovervåkning i fem områder i Ituri i Kongo før kuttene. Da den amerikanske finansieringen stoppet i mars 2025, måtte organisasjonen trekke seg ut av tre av disse områdene.

– Vi står overfor en perfekt storm, sier infeksjonsmedisineren Megan Coffee i IRC, og viser til kombinasjonen av konflikt, svekket helsesystem og redusert bistand.

– Kuttene har ført til at beredskapen i området er kraftig redusert. Den kraftige økningen i registrerte tilfeller de siste dagene viser at overvåkningssystemene nå begynner å ta igjen en smittespredning som sannsynligvis har pågått en stund. Vi frykter at det reelle omfanget kan være betydelig høyere enn tallene viser, sier Heather Reoch Kerr, IRCs landdirektør for DR Kongo, i en pressemelding.

– Mye raskere

Den amerikanske epidemiologen Eric Feigl-Ding – en av de første fremtredende forskerne som advarte om den fremvoksende covid-pandemien i januar 2020 – sier vi nå sannsynligvis bare ser toppen av isfjellet.

– Ebola dreper allerede helsearbeidere, og smitten har allerede spredd seg til så mange ulike regioner. Med svært lite testing finner vi allerede så mange tilfeller – det betyr at vi bare skraper i overflaten, og at dette utbruddet er mye større enn vi trodde, sier han til DW.

Han advarer også om at det pågående utbruddet sprer seg langt raskere enn epidemien i Guinea, Sierra Leone og Liberia i 2014.

– Problemet er hvor raskt innsatsen kan settes inn, sier Feigl-Ding, og legger til at USAID tidligere hadde denne kapasiteten – de var til stede på bakken, delte ut medisiner og finansierte lokale helsearbeidere og klinikker. 

– Nå er USAID borte. Dette er et klart eksempel på hva som skjer når du raserer helseinfrastrukturen i mange av disse landene, sier han. 

Debatten om USAs bistandskutt fikk ekstra brodd da et gammelt videoklipp av Elon Musk ble delt bredt i sosiale medier. I klippet, fra februar 2025, innrømmer Musk overfor Trumps kabinett at DOGE «ved en feil, og svært raskt» hadde kansellert ebolaforebyggende programmer, og hevder de ble umiddelbart gjenopprettet. 

Eksperter bestrider dette og sier ikke alle programmene kom tilbake, skriver DW. Washington Post har skrevet det samme. 

Avviser kritikken

Amerikanske myndigheter avviser at kuttene har svekket responsen.

– Det er feil å hevde at USAID-reformen har påvirket vår evne til å respondere på ebola negativt, svarer det amerikanske utenriksdepartementet i en uttalelse til NPR.

Departementet kunngjorde nylig finansiering av opptil 50 klinikker og 23 millioner dollar kanalisert gjennom FN. Men det kan ta mange uker før klinikkene er i drift.

For Bodipo-Mbuyamba kommer det for sent.

– Det er så trist og hjerteskjærende å se alt arbeidet vi la ned, bare forsvinne. Det var ingen grunn til å avvikle USAID på en så brutal måte. Nå ser vi konsekvensene, sier hun til NPR.

Norad kunngjorde 21. mai at Norge styrker WHOs beredskapsfond med 50 millioner kroner.

– Utbruddet viser hvor viktig det er å reagere raskt for å hindre at smittsomme sykdommer utvikler seg til store humanitære kriser, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS