Football og dikt skal lege sår

Fotballspillerne på den røde sandbanen kaller seg selv for fordrevne. Gjennom fotball og drama kjemper ungdommene mot tvangsflytting og for demokrati.

Publisert

Petros Chatiza (25) ser på mens kameratene hans spiller fotball seint på ettermiddagen på sletta midt i Hatcliffe, et tettsted 21 kilometer fra Zimbabwe hovedstad, Harare. De fleste bor i bølgeblikkskur eller blå telt utdelt av den katolske kirken. Noen få familier, som støttet regimet til president Mugabe under valget i fjor, har fått tildelt murhus med to rom.

­­- Jeg og min familie er blitt tvangsflyttet tre ganger. Den siste gangen var i 2005 under Operasjon Murambatswina. Det betyr "fjern søpla", forteller Chatiza.

Det var midtvinters at politi og soldater etter ordre fra Mugabe begynte å rive hus i de uformelle bo-områdene i de største byene. 700.000 personer mistet hjem og arbeidsplasser. Det var trolig en hevn fordi mange bybeboere støttet opposisjonspartiet.

Hatcliffe er et samfunn på 20.000 innbyggere. De lever fortsatt i redsel ettersom de ikke har formelt borett i dette området.

Politisk vold

Fjorårets valgperiode, med utstrakt vold skaper fortsatt vonde drømmer. Tilhengerne av opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC) ble angrepet av ungdomsgjenger fra Mugabes Zanu (PF)-parti. Faren til Chatiza ble banket opp. Jabulani Mlotshwa, en lokal dikter, måtte flykte fra området i flere måneder fordi Zanu (PF)-bander ville drepe ham.

- Sikkerhetspolitiet jaktet på meg. Jeg mistet jobben. De fleste her er arbeidsløse, sier Mlotshwa.

Ikke langt unna boligområdet ligger en stor militærforlegning og en politiskole.

- Problemet er at den nye samlingsregjeringen snakker om rettferdighet, men de har ikke gjort noe med det, sier Talent Sanyangore. Fortsatt vandrer soldatene rundt i gatene og ber om å se medlemskortet til Zanu (PF).

- Vi opplever at soldater avbryter gudstjenester bare for å markere at de har kontrollen. De sier at dette er en Zanu (PF)-sone, forteller Chatiza.

Bygger selvtillit

Chatiza, Mlotshwa og Sanyangore tilhører en gruppe unge mennesker i Hatcliffe som de seneste årene har drevet Youth Achievement Soccer Development (YASD) for å bygge selvtilliten blant unge i lokalsamfunnet og drive med opplæring om både hiv/aids og demokrati. De ønsker å bygge broer mellom ulike grupper i lokalsamfunnet. Drama og fotball er viktig i dette arbeidet.

- Folk er redd for å utvikle stedet fordi de vet ikke hva som skjer framover. De vegrer seg for å engasjere seg i politikk. De frykter konsekvensene. Vi ønsker å bidra til at folk snakker sammen, sier Chatiza.

Det er ikke lett. Ungdomsgruppen har ennå ikke klart å få til en dialog med den lokale ungdomsgruppen til Zanu (PF). Lokale Mugabe-tilhengere nekter å delta på rådsmøter med folk fra MDC, selv om de to partiene deler regjeringskontorene i Harare.

- På grasrota er det fortsatt stor fiendskap, sier Mlotshwa.

Forhandlinger

Gjennom organisasjonen Youth Initiative for Democracy (YDEZ) får ungdommer rundt i landet opplæring i politiske forhandlinger.

- Vi må innse at Zimbabwe befinner seg i en skjør politisk overgangsfase, sier Sydney Chisi i YIDEZ. Både hans organisasjon og YASD er partnerorganisasjoner av Norsk Folkehjelp.

Arbeidsløse og fattige ungdommer har i flere år blitt brukt av stats- og partiapparatet til president Robert Mugabe for å angripe og terrorisere individer og lokalsamfunn som har støttet opposisjonen. Ofte var ungdommene svært voldelige. De ble betalt av staten og hadde ofte jobben som "ungdomsansvarlige" på landsbynivå.

- Problemet er at mange av disse "ungdomsansvarlige" fortsatt står beredt til å yte sine tjenester. De skaper frykt, sier Chisi. Hans kollega, Rumbidzai Mpahlo, er ofte ute på landsbygda. Situasjonen i Hatcliffe er typisk - mange lokalsamfunn er splittet. Møter om den nye grunnloven blir ofte forstyrret av ungdomsbander fra Mugabes parti.

- Når jeg er ute i lokalsamfunn unngår vi å snakke direkte om politikk og grunnloven. Mange sier til oss at vi kan ikke snakke om slike ting før vi har mat i magen. Derfor snakker vi heller om økonomisk rettferdighet, om lokale behov og om løsninger som hele lokalsamfunnet kan være med på, sier Mpahlo.

Framgang

Det samme opplever ungdomsaktivistene i Hatcliffe. De ser nå en viss framgang og økende anerkjennelse fra hele lokalsamfunnet. Lag fra Hatcliffe deltater i fotballturnering for husløse. Det skaper samhold lokalt. Dramagruppen har opptrådt på Book Café, et kjent lyrikk- og musikksted i hovedstaden. Alle er enig i å kjempe for bedre vanntilførsel, økte sysselsetting og retten til å få skjøte på jorda der de bor.

- Det viktigste vi har fått til er forhandlinger med myndighetene for å hindre utvidelse av tomten til politiskolen her i nærheten. Vi klarte å unngå at flere familier fikk sine hus rasert og at de måtte flytte på nytt. Vi gjør dette uten å skjele til politisk tilhørighet. Hele lokalsamfunnet står sammen. Det var en viktig seier, sier Petros Chatiza.

Powered by Labrador CMS