Formålsløs politisk pluralisme i Tanzania

Alle som ønsket flerpartisystemet velkommen, var sikre på at systemet ville sette en stopper for den ensrettede politikken og åpne opp for nye muligheter og utfordringer i forhold til politisk pluralisme, rettssikkerhet og respekt for menneskerettigheter.

Hensikten med flerpartisystemet er å fremme rettferdig demokrati. Demokrati brukes da ikke bare i betydningen stat med folkestyre eller flertallsstyre, men også i betydningen samfunn som respekterer og beskytter enkeltmennesker og minoriteter.

Ingen samhørighet

Atten år med politisk pluralisme og tre flerpartivalg har imidlertid demonstrert svært tydelig at systemet ikke fungerer i Tanzania. Flerpartisystemet har definitivt ikke fremmet bredere demokratiske rettigheter eller skapt sosialøkonomisk samhørighet i landet.

Tanzania har i løpet av denne tiden ikke endret seg verken når det gjelder politiske, sosiale eller økonomiske forhold. Nøyaktig det samme politiske partiet (Chama Cha Mapinduzi) har styrt landet helt siden uavhengigheten ble oppnådd på begynnelsen av 1960-tallet.

Flertallet av befolkningen i Tanzania lever fremdeles i fattigdom under uverdige forhold. Det er mangel på rent vann, mat og sosiale tjenester. Lese- og skriveferdighetene i landet er også betydelig svakere nå enn i 1970-årene, med en nedgang fra 90 til 60 prosent. Nesten 40 prosent av nasjonalbudsjettet er finansiert av utenlandske givere. Tre av sju barn lider av under- eller feilernæring. Av 100 000 gravide kvinner dør over 200 av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Men uansett hvor dyster statistikken er, har ikke velgerne mulighet til å gjøre noe for å bedre på forholdene.

Nytt valg

Vi teller nå ned mot enda et nytt parlamentsvalg, som vil finne sted senere i år. Den politiske situasjonen er imidlertid urovekkende ettersom de viktigste opposisjonspartiene maktesløst trekker seg unna i kampen om presidentembetet.

Dagens scenario gir et heller dystert bilde av den politiske pluralismen i landet. Rapporter kan fortelle at minst fire politikere som kunne ha stilt som presidentkandidater, har bestemt seg for ikke å stille.

Augustine Mrema, som har vært presidentkandidat i tre påfølgende valg, har fått nok. Han uttaler nå at han ønsker en plass i parlamentet. Andre som har fått nok, er James Mbatia (NCCR- Mageuzi), Freeman Mbowe (CHADEMA) og John Cheyo (UDP). Så langt ser det ut som om Civic United Front (CUF) er det eneste partiet ved siden av regjeringspartiet som stiller med en presidentkandidat dette året.

Sjansen er nok svært stor for at president Jakaya Kikwete vil vinne presidenttittelen på nytt. Til tross for at utallige valgløfter ennå ikke er innfridd, ønsker ikke opposisjonen å benytte seg av anledningen til å dra fordel av CCMs svakheter. De fleste opposisjonspolitikerne har heller valgt å kappes om setene i parlamentet.

Nikkedukker

Hvis intensjonen med innføring av flerpartisystemet var å utbre demokrati, har systemet mislyktes totalt. Opposisjonen er kun en nikkedukke i hendene på ettpartidiktaturet.

CCM vant presidentvalget i 1995 med 61,82 prosent av stemmene. Ved valget i 2000 sikret partiet seg 71,74 prosent av stemmene. Og seieren var enda klarere i 2005-valget, da CCM vant med 80,28 prosent av de avgitte stemmene. Det ser ut til at denne trenden vil bli opprettholdt i årets valg, ettersom lojale partitilhengere offentlig har erklært at CCM vil styre i tusen år.

Partiet ser faktisk ut til å lykkes med det meste i forbindelse med det kommende valget. Ikke desto mindre anstrenger CMM og regjeringen seg til det ytterste for å bevare status quo. Det er på mange måter dyrt å holde valg, og makthaverne må finne dekning for utgiftene til denne parodien i private og offentlige midler.

CMM nyter godt av politiets beskyttelse og støtte. Det gjør dessverre ikke opposisjonspartiene. Det oppstår ofte konfrontasjoner mellom ledere eller medlemmer av opposisjonen og politiet, men slike situasjoner forekommer sjelden med det regjerende CMM-partiet. Hva betyr dette? Er CMM et modent, tolerant og rettferdig parti? Absolutt ikke. Det betyr bare at partiet ordner seg slik at de får sterk støtte.

Sentrale personer i CMM forsøker for eksempel så godt de kan å skape et inntrykk av at opposisjonspartiene er for umodne politisk til å lede tanzanianerne. Med dagens system er det fare for at vi i realiteten havner tilbake i det gamle ettpartidiktaturet.

Kizito Makoye er en tanzaniansk journalist bosatt i Dar es Salaam