Fortsatt strid om straffedomstolen i Kongo

Flere internasjonale juridiske eksperter og observatører mener ICC har hatt positiv virkning på bakken i DR Kongo. Men ikke alle deler den vurderingen.

Thomas Lubanga, angivelig leder av Unionen av Kongos patrioter og De patriotiske styrker for frigjøring av Kongo, ble arrestert av straffedomstolen i 2006. Han var siktet for å ha vervet og tvangsrekruttert barn til væpnede kamper i det østlige Kongo i 2002 og 2003. Rettssaken mot Lubanga begynte i januar 2009 i Haag.

To andre kongolesere, Germain Katanga og Mathieu Chui, er siktet for flere forhold, blant dem bruk av barnesoldater. De ble arrestert i 2007 og 2008, og rettssaken begynte i november 2009.

Den viktigste effekten av rettssakene er at det ikke lenger finnes tvil i det østlige Kongo om at bruk av barnesoldater er en forbrytelse, sier Mariana Goetz, rådgiver i den London-baserte menneskerettsorganisasjonen Redress.

– Tidligere trodde folk at staten på en måte godtok at barn utførte militærtjeneste, sier hun.

Det er særlig Lubanga-saken som har bidratt til denne holdningsendringen, mener hun. Den var ICCs første sak, og fikk derfor stor internasjonale oppmerksomhet.

Radhika Coomaraswamy, FNs spesialutsending for barn i væpnede konflikter, peker på den enorme effekten ICC-siktelsene har hatt ved å stemple rekruttering av barnesoldater som en alvorlig forbrytelse.

John Tinanzabo, som bor i Ituriprovinsen, mener også ICC har hatt positiv opplysningsvirkning.

– Flere ledere har endelig innsett at de kan bli straffeforfulgt for å rekruttere barn til hæren.

Andre er imidlertid ikke så overbevist.

– Virkningen av Kongo-sakene avhenger mye av om de resulterer i vellykkede rettsprosesser, sier Phil Clark ved institutt for orientalske og afrikanske studier ved universitetet i London.

– I Ituri virker det som om aktors strategi er styrt mer av hans egne behov for å få raske juridiske resultater enn å reflektere omfanget av Lubangas forbrytelser.

Avskrekking

Avskrekkingseffekten av sakene har vært vanskelig å måle, men mye tyder på at iallfall noen kongolesiske opprørere har endret praksis av frykt for å bli tiltalt og rettsforfulgt av ICC.

- Mange ledere av væpnede grupper er nå blitt redde for å engasjere seg i konflikter eller rekruttere barnesoldater av frykt for å bli tiltalt av ICC, sier Nicolas Mateso, tidligere soldat i Ituri.

Ifølge 2010-rapporten fra Arbeidsgruppen for ofrenes rettigheter har ”frykten for ICC, bedre kjennskap til at forbrytelser ikke skal forbli ustraffet, og det faktum av det internasjonale samfunn følger med, hatt positiv avskrekkende effekt for framtidige forbrytelser”. Men det er snaut med bevis som kan underbygge denne påstanden.

Et annet argument for ICC-rettssakene er at ofrene har vært tjent med at gjerningsmennene blir stilt til ansvar.

– Ofrene har et sterkt ønske om at deres historier skal komme fram, sier John Washburn og Matthew Heaphy fra den amerikanske organisasjonen Coalition for the ICC.

ICC har også gitt overlevende rett til å delta i rettsmøtene. Det er særlig viktig for tidligere barnesoldater, mener noen analytikere. Men menneskerettsadvokat Kate Cronin-Furman påpeker at overlevende ikke er en homogen gruppe, og at de har blandede følelser både for rettssakene og for dem som er anklaget for krigsforbrytelser.

Noen tidligere barnesoldater IRIN har intervjuet hadde ingen interesse av rettssakene.

- Det som teller for oss er harmonisk reintegrering i det sivile samfunnet og muligheten til å leve et godt lov, sier Alex Shukuru, tidligere soldat i den væpnede fløyen av Kongo folkehær.

Kritikk

De som er skeptiske til den generelle avskrekkingseffekten viser til hvordan ICC-rettssakene har utviklet seg, og sier domstolen ikke kan ta sakene mot flertallet av krigsforbryterne. For å virke avskrekkende må straffen komme raskt og være streng. Internasjonale rettsprosesser er derimot langsomme, lite strenge, og bare en håndfull mennesker blir tiltalt, sier hun.

Dan Fahey, gjesteprofessor ved Deep Springs College i California, mener de negative effektene av rettssakene kan oppveie den positive virkningen av at nåværende og framtidige krigsherrer vet at bruk av barnesoldater er en krigsforbrytelse.

–Selv om det er fred i Ituri nå, er det en meget skjør fred, sier han.

Eldre innbyggere i Ituri oppfordrer ICC til også å arrestere folk som sitter i maktposisjoner.

– ICC må også arrestere regjeringsmedlemmer som er involvert i forbrytelser i Ituri, sier Alex Losinu fra Lendu.

– ICC-rettssaken har ingen avskrekkende effekt fordi de virkelige kriminelle slipper tiltale og går fritt omkring. Dessuten foregår rettssaken mange tusen kilometer fra Ituri. Verden prøver å demonisere Ituri, for bare folk fra Ituri er arrestert, legger han til.

Enkelte observatører mener ICC har forspilt anledningen til å bygge opp kapasiteten i Kongos eget rettsvesen.

– ICCs handlinger har undergravet buniasystemet, som har gjort betydelige framskritt siden begynnelsen av den nasjonale reformprosessen i 2003, sier Clark.

– ICC har også fratatt lokalbefolkningen sjansen til å følge rettssakene på nært hold.

Fahey tror en hybriddomstol ville vært en bedre løsning, fordi kongoleserne også kunne fått et eierforhold til prosessen.

Rettsvesenet i Kongo er svært mangelfullt, med utstrakt straffefrihet som resultat.

– ICC kan ikke på egen hånd få slutt på straffefriheten i Kongo, understreker Goetz.

– ICC er bare en liten stein i gjenoppbyggingen av lov og orden i Kongo. Å få slutt på straffefrihet er en langsiktig oppgave som kongoleserne selv må løse, med hjelp fra det internasjonale samfunnet, legger hun til, og viser til at det både var interne og eksterne aktører i konflikten.

Washburn og Heaphy viser på sin side til at domstolen har vært nødt til å lære av praksis i disse første sakene. De har reist juridiske og prosedyremessige spørsmål som ikke ble forutsett i avtalen som etablerte domstolen.

Konflikten i Ituriprovinsen tok slutt i 2007. Ifølge Fahey var folk i Ituri svært krigstrøtte, og det er delvis forklaringen på at en skjør fred har holdt seg i regionen. Men i andre deler av det østlige Kongo varer konflikten ved, og det samme gjør rekrutteringen av barnesoldater.