– Krisen i Sudan har havnet helt i skyggen av andre kriser
Norge krever humanitær tilgang i Sudan, en krig som ifølge utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har havnet helt i skyggen av andre kriser.
Krigen mellom regjeringsstyrkene og RSF-militsen i Sudan har ifølge FN drevet 10,7 millioner mennesker på flukt, minst 1,7 millioner av dem til naboland som Tsjad og Sør-Sudan. Og mer enn halvparten av befolkningen, rundt 25 millioner mennesker, har behov for nødhjelp utenfra.
Anslagsvis 18 millioner mennesker står allerede overfor akutt sult, konstaterer utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp), som beskriver situasjonen i landet som alarmerende.
Sulter
FNs matvareprogram (WFP) slo for få dager siden fast at den elleve måneder lange borgerkrigen i Sudan kan komme til å utløse verdens største sultkatastrofe.
Ifølge WFP er det nå kun 5 prosent av befolkningen i Sudan som har råd til ett ordentlig måltid om dagen, og 90 prosent av dem som trenger hjelp, må klare seg selv.
Situasjonen for mange av dem som har flyktet til naboland, er også kritisk.
Forferdelige vitnesbyrd
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland besøkte nylig grenseområdet mellom Tsjad og Sudan.
– Her i Tsjad har jeg hørt forferdelige vitnesbyrd om overlagt vold og grusomheter. Familier på flukt fra Darfur har vært vitne til henrettelser, voldtekter, vilkårlig beskytning, brenning av leirer og massakrer – bare på grunn av etnisiteten sin, fortalte han.
– De er tvunget til å leve under desperate og uverdige forhold i provisoriske telt, uten grunnleggende bistand. Hvordan er det mulig at disse menneskene har blitt så glemt? undret Egeland.
Nødhjelp som våpen
Mye av nødhjelpen til Sudan fraktes inn fra Tsjad, men flere grenseoverganger er nå stengt.
Grensen er avgjørende for levering av livreddende hjelp til sivile i nød, spesielt i Darfur-regionen i vest, hvor situasjonen er spesielt alvorlig, påpeker Tvinnereim.
– Humanitær nødhjelp og tilgang skal ikke politiseres eller brukes som våpen i krig, og partene må følge internasjonale humanitære regler, sier hun.
– Å nekte tilgang til humanitær bistand er ulovlig i henhold til internasjonal humanitær lov og kan utgjøre en krigsforbrytelse, slår Tvinnereim fast.
Havnet i skyggen
Store deler av telenettet i Sudan har vært nede siden forrige måned, noe som gjør det ekstra vanskelig for hjelpeorganisasjoner å operere i landet.
– Vi er dypt bekymret over den bevisste ødeleggelsen av sivil infrastruktur, inkludert telekommunikasjon, som har alvorlige konsekvenser for de sivile som er berørt av fiendtlighetene, sier Tvinnereim.
Hun advarer verdenssamfunnet mot å glemme krigen i Sudan og de humanitære følgene den har for befolkningen i landet.
– Krisen har havnet helt i skyggen av andre kriser og må få den oppmerksomheten den trenger og fortjener, sier Tvinnereim.
Mektige generaler
Striden i Sudan står mellom landets to mektigste menn, hærsjefen Abdel Fattah al-Burhan og hans tidligere nestkommanderende, krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, ofte omtalt som Hemetti.
Dagalos RSF-milits har sitt utspring i Janjaweed-militsen som det daværende regimet brukte for å slå ned et opprør i Darfur på 2000-tallet.
Burhan ledet militærkuppet i 2019 og ga deretter Dagalo en ledende post i militærjuntaen. Da en sivil regjering etter planen skulle ha overtatt makten i landet to år senere, ledet de to et nytt militærkupp.
Etter sterkt internasjonalt press ble det inngått en ny avtale om sivilt styre, og RSF skulle etter planen innlemmes i hæren. Da ble det uklart hvem som skulle ha kommandoen av de to generalene.
Støttes utenfra
Burhans fremste støttespiller er en annen mektig kuppgeneral, Abdel-Fattah al-Sisi, som har hatt makten i nabolandet Egypt siden 2013.
Den siste tiden har det ifølge flere medier også dukket opp ukrainske spesialsoldater i hærens rekker.
Dagalo får ifølge eksperter våpenstøtte fra De forente arabiske emirater. Dette som takk for at RSF-soldater bisto Emiratene i krigen i Jemen i 2017.
Dagalo har også hatt leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen i sine rekker og besøkte i fjor Kreml for «å styrke båndene til Russland».
