Meninger:
På tide at Stortinget holder ordet sitt
I 2023 slo et stortingsflertall fast at Ukraina-støtten ikke skulle gå utover verdens fattigste, men tre år senere gjør den det. I budsjettforhandlingene kan Stortinget snu skuta.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
I fjor ble det for første gang bekreftet hungersnød to steder samtidig, i Gaza og Sudan. Likevel falt den internasjonale støtten til Verdens matvareprogram (WFP) med rundt 40 prosent. I oktober meldte organisasjonen, som leverer mat og kontanter, at de må kutte hjelpen i Gaza med en tredel. En halv million mennesker mister kritisk hjelp før vinteren.
Samtidig går 15 milliarder kroner i Ukraina-støtte over bistandsbudsjettet på bekostning av innsatsen i andre kriser.
Stortinget lovte å ikke glemme verden
Da Nansen-programmet ble vedtatt i 2023, skrev et flertall i innstillingen at engasjementet for Ukraina ikke måtte føre til «at man mister av syne de store utfordringene knyttet til humanitære behov og global utvikling i resten av verden». Det ville «først og fremst være skadelig for verdens fattige».«»
Den enorme skjevfordelingen av støtte over bistandsbudsjettet svarer ikke til situasjonen i verden eller regjeringens egen målsetning i budsjettforslaget.
I slutten av 2024 ble partiene på Stortinget enige om utvidet støtte til Ukraina, og slo samtidig fast: «Økningen i sivil støtte til Ukraina går ikke på bekostning av norsk innsats i andre kriser.»
Men det er nettopp det som har skjedd. Det humanitære kapitlet som skal dekke resten av verden, er over 600 millioner kroner lavere i 2027-forslaget enn i det siste budsjettforslaget før krigen. I faste priser er nedgangen nærmere to milliarder kroner. Nær halvparten av nedgangen er kutt i kjernestøtten til WFP.
Den enorme skjevfordelingen av støtte over bistandsbudsjettet svarer ikke til situasjonen i verden eller regjeringens egen målsetning i budsjettforslaget: «Mennesker i nød har fått nødvendig beskyttelse og assistanse i tråd med de humanitære prinsippene.» Et av disse prinsippene er upartiskhet, med fordeling etter behov.
Men Stortinget kan løfte blikket igjen
Stortingsflertallet bør øke kjernestøtten til WFP med minst én milliard kroner. Det flytter oss et lite skritt nærmere fordeling etter behov og vil vise at Norge ikke har mistet resten av verden av syne.
Gjennom kjernestøtte sikrer vi at midlene følger behovene. WFP prioriterer der nøden er størst. Samtidig er WFP blant verdens største aktører på kontantoverføringer i kriser, et av de best dokumenterte tiltakene i humanitær hjelp. Når hjelpen gis som kontantoverføringer, kan mottakerne bestemme hva pengene går til.
Gode muligheter for enighet
Vi har gått gjennom partiprogrammene og de alternative budsjettene til forhandlingspartiene. De er enige om mye, blant annet humanitær innsats, global helse og klimatilpasning. Det gir gode muligheter for å få til et løft for verdens fattigste.
Som et minimum bør partiene bli enige om et nødhjelpsløft som lever opp til løftet fra 2023.
Les mer:
-
Aukrust erkjenner: Norfunds effekt på fattigdom aldri evaluert
-
– Om færre fattige er viktig, må Norfunds portefølje endres
-
Vil redefinere hva som er bistand
-
Bistandsdebatt uten landets største parti
-
Rødt vil kutte i «elitebistand» – og redde bistandsprosenten
-
Vil bruke 4,6 milliarder for å redde énprosenten
-
– Uforståelige kutt