Elendig utdanning i Afrikas rikeste land

- Det dårlige offentlige skolesystemet er en av hovedårsakene til de vedvarende ulikhetene her i landet, sier Sisulu som har sluttet seg til Equal Education -kampanjen.

Verdens økonomiske forum plasserer Sør-Afrika på 140. plass av 144 land i forhold til «kvaliteten på utdanningssystemet». Det er verre enn alle andre afrikanske land, med unntak av Libya og Burundi.

Dårlige karakterer

Selv etter seks år med skole er det bare 15 prosent av 12-åringer som kan lese og regne på et basisnivå. Få skoler har bibliotek og de fleste har ikke skolebøker.

Landets høyere utdanning har vokst med 80 prosent siden demokratiets soloppgang. Det er nå mer enn 900 000 studenter på høyskoler og universiteter.

Dessverre er det fortsatt slik at bare en av 20 svarte sørafrikanere klarer å gjennomføre høyere utdanning. Mer enn halvparten av de som starter på universitetet klarer ikke å fullføre, viser en rapport fra Council on Higher Education. Skolene de kommer fra er alt for dårlige. Ifølge organisasjonen Equal Education er det 25 000 offentlige skoler i Sør-Afrika. Over 90 prosent av disse har verken bibliotek eller realfaglaboratorium. Over 2000 har ikke innlagt vann og nesten halvparten har ikke vannklosset.

Satser, men satser feil

Det er heller ikke slik at myndighetene ikke satser. De skal bruke 284 milliarder rand (162 milliarder kroner) i neste budsjettperiode. Det er en 806 prosents økning i forhold til 1994-budsjettet, da demokrati ble innført i landet.

- Alle vil at barna skal få en god utdanning. Myndighetene undervurderte hvor den gamle raseskilleutdanningen, såkalt ”Bantu Education”, ødela det sosiale grunnlaget i lokalsamfunnene, sier Sisulu.

Samtidig innrømmer hun at regjeringen til forrige president, Thabo Mbeki, gjorde en alvorlige feil. De bestemte at det var for mange lærere i landet. Tusenvis av lærere fikk tilbud om gode sluttpakker. Mange av de best kvalifiserte, slo til. Et halvt år senere innså regjeringen sin egen idioti og ville ha dem tilbake igjen - etter å ha sløst bort et hundretalls millioner kroner.

Samtidig rammes også utdanningssektoren av korrupsjon. I Limpopo-provinsen fikk ikke elevene skolebøker i fjor. Mange tusen av dem ble funnet på en søppelhaug.

- Utdanningen er i en prekær situasjon. Penger blir brukt, men kan bare vise til få resultater. Det er ingen som stilles til ansvar, sier Tiny Magija i Workers World Media Production, som driver informasjonsarbeid blant arbeidere.

Fagforeninger

- Populistiske politikere og lærernes fagforeninger begynner å bli en del av problemet, sier Sisulu.

Utdanningsministeren sa nylig at lærere er borte fra jobb i gjennomsnitt 19 dager i året.

Ofte rammes elever av streiker eller at lærere er borte fordi de skal på fagforeningsmøter. Samtidig er lærerne oftere bort i de fattige skolene enn på de tidligere hvite Model C-skolene der foreldrene betale dyrere skolepenger. Dette øker skillene mellom de ulike typer skoler-

- ANC-regjeringen har ikke vært villig til å konfrontere lærerne. Fagforeningene har også motarbeidet en gjennomgang av kompetansen til lærere, forteller Sisulu.

Eliteskoler

De politiske kommentatorene Prince Mashele og Mzukisi Qobo skriver i boken ”The Fall of the ANC” at utdanningspolitikken er preget av raske løsninger og fiksing av karakterer. De mener barna til landets elite er isolert eller fjerne fra landets elendige offentlige skoler.

- Eliten lager moralistiske lyder om viktigheten av de offentlige skolene, mens deres barn går på de gode (ofte private) skolene i byen, skriver de.