Hvis Nigeria er så rikt, hvorfor er nigerianere så fattige?

Fra 1990 til 2009 økte det samlede bruttonasjonalproduktet i Afrika med 160 prosent. Selv om veksten i BNP har vært sterkere enn økningen i befolkningen, har likevel antallet fattige økt i mange land.

• Les også: Afrikas nye lokomotiv

Fra 1992 til 2010 gikk antallet fattige nigerianere opp fra 80 millioner til 130 millioner. Antall dollarmillionærer i Nigeria doblet seg fra 2014 til 2015, og landet er nå det raskest voksende marked for sjampanje og privatjeter. Med en fot i fryseren og en på kokeplaten har man det gjennomsnittlig ganske bra. Det er ikke alltid en sammenheng mellom næringslivsinvesteringer og reduksjon av fattigdom, slik næringslivsmeldingen det norske utenriksdepartementet tar til ordet for. Meldingen kom i juni og heter Sammen om jobben og påpeker at bistand stadig blir mindre viktig, og at det er næringsliv i fattige land Norge nå bør satse på.

Mye penger, få jobber

John Campbell, tidligere USAs ambassadør i landet, har kalt Nigerias rikdom for en ghost prosperity og advarer Vesten om å la seg lure til å tro at landet er mer utviklet enn det egentlig er.

– Oljesektoren genererer mye penger, men få arbeidsplasser. Problemet er at rikdommen fra oljen havner på få hender. I oljebransjen er også korrupsjonen størst, forklarer Camilla Houeland, doktorgradsstipendiat på Noragric.

Det har blitt anslått at over 20 prosent av oljeinntektene forsvinner i korrupsjon. Men statistikk gir ikke alltid et sant bilde. Vekst i kapitalintensive sektorer som eksport av naturressurser, finans og telekommunikasjon skaper ikke arbeidsplasser for det store flertallet – et fenomen som kalles jobbløs vekst.

Oljen ødelegger

Nigeria ble en gang kalt Afrikas matfat, men oljeøkonomiens inntog har ført til mindre investeringer både i jordbruk og infrastruktur. Veiene har blitt dårligere, og produkter vanskeligere å transportere. Tekstilindustrien, som en gang ansatte hundretusener, har bukket under i konkurransen med Kina. Høye transportutgifter og manglende energiutbygging er blant hovedårsakene.

Vanlig inntekt skattes fra 24 prosent, og næringslivsskatten er på 30 prosent. Men med 60 prosent av økonomien i uformell sektor, er muligheten til skatteinntekter begrenset. Og folk får lite igjen for skattepengene sine: hver husstand må ha sitt eget bensinaggregat for å sørge for energi, vann må kjøpes, helsetilbudet er dårlig eller ikke-eksisterende og stadig flere – av de som har litt penger til overs – velger å sende barna på private skoler fordi de offentlige ikke leverer.

– Veksten på det afrikanske kontinentet har fått mye oppmerksomhet. Men hvor mange er klar over at millioner av nigerianere demonstrerte mot skjev fordeling og korrupsjon i 2012? sier Sigrun Johnstad seniorrådgiver i Fellesrådet for Afrika.

Hun mener den beste nyheten fra kontinentet er veksten i sosiale bevegelser som engasjerer seg i hvordan veksten blir fordelt.

Nye takter

For ti år siden forsøkte myndighetene å få ned antallet fattige – ikke ved å innføre tiltak – men ved å senke grensen for hvem som defineres som fattige til langt under én dollar om dagen – som er nivået FN tidligere brukte som fattigdomsgrense. Til tross for dette, endte andelen fattige på godt over 50 prosent. Nord i landet – i områdene hvor Boko Haram opererer – havnet andelen fattige på rundt 90 prosent.

Men oljen får stadig mindre å si for økonomien, og mange mener at fallet i oljepris er en velsignelse for landet, fordi det kan øke investeringer i andre sektorer.

I de siste årene har myndighetene gjennomført tiltak for at den økonomiske veksten også skal føre til et bedre liv for nigerianerne.

I 2010 ble det innført bestemmelser som pålegger utenlandske firmaer å sørge for kompetanseoverføring ved opplæring av lokale, ha lokal produksjon og samfunnsansvarsprogrammer som del av sine virksomheter.

Lokalt innhold

– For hver ekspert vi henter inn, forplikter vi oss til å ha en plan for hvordan en lokal skal overta stillingen. Akkurat nå utdanner vi tolv lokale ingeniører på internasjonalt nivå. Sju av dem er allerede ansatt hos oss, sier Åsmund Mandal, markedssjef i det norske oljeselskapet FMCs kontor i Nigeria.

Han håper flere nordmenn vil se mulighetene her, og har troen på at investeringer, selv i oljebransjen bidrar positivt til landets vekst.

– Utenlandske selskaper har uhyre strenge regler når det gjelder korrupsjon. Det er så strenge straffer og konsekvenser hvis et selskap blir tatt, så over årene har det utviklet seg en praksis om at ingen våger å delta i den type virksomhet. Det preger igjen politikere og lokalt næringsliv. Norske selskaper kan være med å sette en standard her, sier Mandal.