– Norsk bistand diskriminerer menn

Man oppnår ikke likestilling med det kjønnsperspektivet som råder i den norske bistandsbransjen, fastslår den erfarne forskeren.

– Det holder ikke å lage kvinneprosjekter og å ha kvinner som målgruppe. Man må se på forholdet mellom kjønnene, sier han

Lorentzen viser til at Utenriksdepartementets handlingsplan for kvinner og likestilling fra 2007 nevner menn kun én gang.

 Grasrotbevegelse

Bakgrunnen for Lorentzens utspill er at han nå er engasjert av den norske organisasjonen Care til å lage en modell for mikrokreditt-programmer som også inkluderer menn. 

– Care oppdaget at menn i Rwanda og Burundi har satt i gang en bevegelse for å få menn på banen. Nå samarbeider menn og kvinner om å få bedre liv i disse programmene. Men det er et initiativ som kommer helt og holdent nedenfra, fra mennene selv, sier han.

Ifølge Lorentzen forteller mennene i Rwanda og Burundi at de er blitt latterliggjort av andre i lokalmiljøet fordi de samarbeidet med konene sine. 

– Men nå, etter bare ett år med et slikt samarbeid, er de blitt forbilder. En viktig årsak er at de har økt velstandsnivået sitt i forhold til andre familier der de bor, forklarer han.

Late menn

– Det vestlige bildet av den afrikanske mannen er at han er lat. Det er denne myten som råder grunnen. For det andre oppfattes mannen ofte som en fiende i denne måten å jobbe med kjønn på, sier han.

Han mener at utviklingsminister Erik Solheim, Utenriksdepartementet og organisasjonene burde lære av den hjemlige kjønnsdiskursen. 

– I Norge har man forstått at man må se på relasjonen mellom kjønnene for at kvinner og menn skal bli likestilt. 

Men å satse ensidig på kvinner, som man ofte gjør i prosjekter i utviklingsland, kan føre enda galere av sted. 

– Det kan forrykke maktbalansen mellom kjønnene slik at det kan gjøre at menn føler seg truet. Det kan bidra til å øke vold mot kvinner. Dessuten kan det være at kvinner får enda større byrde ved å gi dem ansvaret for utviklingsprosjekt på utviklingsprosjekt. Afrikanske kvinner har mange oppgaver fra før, mener Lorentzen.

Naiv forståelse av kvinner

– Kvinnen oppfattes som offeret og håpet. Det er det som ligger under denne måten å tenke kjønnsproblematikk på. Det er ikke slik virkeligheten er. Den er vesentlig mer nyansert. 

Dessuten opprettholdes kjønnssystemet av begge kjønn. Uansett om vi snakker om familie, seksualitet eller arbeid er både kvinner og menn med på å skape og vedlikeholde hvordan relasjonen mellom kjønnene er og oppleves. Da blir det ikke skikkelig utvikling før man inkluderer begge kjønn i endrings- og utviklingstankegangen, mener mannsforskeren.

– Man tror at man hjelper de svakeste ved å hjelpe kvinner. Det er høyst usikkert. 

I tillegg er måten man nå tenker kjønn på i bistanden både diskriminerende mot menn og skaper ikke reell utvikling.

– I beste fall gir det mindre utvikling for pengene. I verste fall virker det mot sin hensikt og virker ødeleggende på utvikling, avslutter Lorentzen.