Gazas løve får ny heltestatus

En relativt kjølig vårdag i 1985 var plutselig den tomme, rolige og grå byen pyntet – og folk kranset gaten inn fra flyplassen. Det var Ngungunhanes jordiske levninger som kom hjem i triumf til Maputo. Hans hjemkomst var et ledd i feiringen av at det var gått ti år siden Mosambik ble fritt.

Kongen var av nguni-folket som opprinnelig kommer fra det som i dag heter KwaZulu/Natal i Sør Afrika. De var opprinnelig et kvegfolk. På begynnelsen av 1800-tallet opplevde de en politisk og økologisk krise i sine hjemtrakter. Politisk ved at de ble stadig mer og mer presset av zulurikets ekspansjon. Samtidig inntraff flere alvorlige tørker – og beitemulighetene var dårligere enn noen gang. Nguni-folket hadde imidlertid en våpenteknologi som gjorde dem sterke i møtene med andre lokal folkeslag. De hadde spyd, men kastet ikke spydene fra seg i kamp, brukte dem snarere som bajonetter – til å stikke med. Dessuten hadde de utviklet kampstrategier og formasjoner som var svært vellykkede. Dette gjorde at ngunifolket ikke hadde nevneverdige problemer med å erobre nytt land når de ga seg ut på leting etter nye beitemarker. Nguniene trengte nordover – og nådde helt opp til dagens Kenya. De kom også til Mosambik. På 1840-tallet opprettes Gaza-riket. Det omfattet deler av det sørlige Mosambik, men også av det nåværende Zimbabwe. Fra 1860 het kongen av Gaza Mzila, og den ene av hans sønner overtok makta i 1884 under navnet Ngungunhana. Han ble også kalt ”Gazas løve.” 

Gjennom store deler av 1800-tallets siste halvdel, hadde portugiserne hatt diplomatiske forbindelser med Gaza-riket. Det året Ngungunhane får makten, finner Berlinkonferansen sted i Europa. Delingen av Afrika fullføres langt på vei, og det ble viktig for kolonimaktene å demonstrere at de faktisk har makt og kontroll over ”sine” kolonier . Dette gjaldt også for portugiserne, som på den ene side forsøkte å berolige Ngungunhane og hans ledere med at Portugal var på deres side, på den annen side stadig sendte ekspedisjoner inn i Gaza – også på jakt etter naturrikdommer. Gaza-riket kunne ikke lenger aksepteres som en egen stat, men måtte tvinges i kne. Ngungunhane forsto at hans styre var truet. Han tok opp kampen, men tapte mot en fiende med geværer og kanoner.

Joaquim Augusto Albuquerque het kommandanten som tok Ngungunhane til fange. Fordi Ngungunhanes kamp mot overmakten hadde fått en viss oppmerksomhet og sympati i andre vestlige land, ble han ikke umiddelbart henrettet, men sendt i tvungen eksil med sin nærmeste familie til Azorene. Der døde han etter få år. 

Alberquerque ble senere gjort til helt av portugiserne, og en diger statue av ham ble reist i hovedstaden, Lorenco Marques – i dag Maputo.

Stuet bort

I 2002 var jeg regional kulturrådgiver i det sørlige Afrika, da ambassaden i Mosambik bestemte å holde et større norsk kulturarrangement i Maputo. Arrangementet fant sted i ”Fortaleza” – som er en kopi av et gammelt fort i Maputos nedre bydel. Det var stort fremmøte – av kulturaktivister, kunstnere, byråkrater og politikere fra mosambikisk side, fra utenlandske diplomater, forretningsfolk og bistandsarbeidere – og den norske ambassadøren var henrykt over vår suksess. I borggården var det stuet sammen en del gamle statuer fra kolonitiden, som den selvstendige regjeringen hadde beordret fjernet fra gatebildent like etter frigjøringen i 1975. En av de største statuene forestilte
Alburquerque på sin hest. Inn på fortets kjøkken holdt kokker og servitører på med maten som skulle legges opp på fat, og drinker som skulle bæres ut. Jeg lusket inn for å sjekke at alt var under kontroll. Der – langs en vegg på kjøkkenet – sto Ngungunhane! 

Det vil si: Hans kiste. Uten noen dekorasjoner eller noe som helst – den så nærmest litt glemt ut. Kongen av Gaza – og hans beseirer til stede på hver sin måte under et norsk kulturarrangement. Begge på en måte stuet bort. 

Fornyet interesse

Nylig var det for første gang i Norge en samling av forskere som arbeider med Mosambik-relaterte spørsmål. Nesten 50 deltakere møttes i Trondheim på et seminar arrangert av Afrika-nettverket og NTNU ved Institutt for Antropologi. På seminaret ble det holdt presentasjoner av prosjekter fra mange ulike fagområder – og folk som selv hadde vært i Mosambik – og som i noen tilfelle hadde hatt sentrale roller i det politiske og kulturelle liv på 70- og 80-tallet fortalte og reflekterte over det de hadde vært med på. Av temaene som det forskes på, kan nevnes: Hva kjennetegnet etableringen av den moderne mosambikiske staten? Hva er det sentrale i dagens mosambikiske identitet? Mosambikeres forhold til den nære og fjerne omverdenen. Er Mosambik en nasjon? Hvilke rolle spiller karismatiske religiøse bevegelser i dagens Mosambik? Hvilke rolle spiller litteraturen når det gjelder å etablere felles forestillinger om historie, nåtid og framtid?

Og ikke minst: Ngungunhane var sterkt til stede.

For selv om hans kiste ble ”glemt” etter at den ble brakt hjem i triumf, trekkes han nå frem i fortellinger og litteratur som en historisk person med stor betydning - både for hvordan mosambikere ser på seg selv, og for sin egen motstandskamp mot kolonialismen. Han inngår i selve nasjonsbyggingen. Han er nå en del av fortellingen som mosambikere ønsker å presentere utad. De vil vise at frigjøringskamp ikke er noe det statsbærende partiet, Frelimo, ”fant på”. Gazas løve hylles som den første frigjøringslederen.

Les på nettet:

http://www.svt.ntnu.no/africanetwork/?p=1

Afrikastudier i Trondheim:

Ved NTNU tilbys det et bachelorstudium i samfunnsvitenskapelige fag, med fordypning i Afrikastudier.

Fordypningen er tverrfaglig og består av sosialantropologi, historie og geografi. Studentene har i tillegg til dette mulighet til å ta ytterligere valgfrie studiepoeng (1 ½ studieår) med Afrika-emner i bacheloren sin. I alt seks ulike institutt på NTNU er involvert i det tverrfaglige studietilbudet. Bachelor med fordypning i Afrikastudier gir en god, tverrfaglig områdekunnskap om Afrika.

Afrikastudier NTNU tilbyr som eneste universitet i landet også 45 studiepoeng i Swahili.

Nettkurs for voksne studenter/etter- og videreutdanning

Studieåret 2009/2010 tilbys 7 ulike nettkurs i afrikastudier. Informasjon finnes på:

http://www. videre.ntnu.no/pages/programs/afrikastudier/.