Afrikansk detektiv ble boksensasjon
Alexander McCall Smith: Damenes detektivbyrå nr. 1 Cappelen, 2004.
Bøkene om en kvinnelig detektiv fra Botswana - den fargerike Precious Ramotswe - er i ferd med å få kultstatus. Ingen har helt forstått hvordan det gikk til at historiene om denne eneste kvinnelige detektiv i Afrika i løpet av kort tid er blitt en bestselger verden over. Mma Ramotswe har nådd ut i verden gjennom en rykteflom satt i scene av begeistrede lesere. I New York har hun fått sin egen fanklubb, og det blir neppe den siste.
Nå er første bok - «Damenes detektivbyrå nr. 1» - kommet på norsk. Men det er slett ingen dame som har gitt liv til detektiven som på sin spesielle måte løser store og små saker, eller som det heter på skiltet som er hengt opp utenfor kontoret: «Damenes detektivbyrå nr. 1. Privatetterforskning av alle typer saker til alle parters garanterte tilfredshet. Diskresjon og konfidensiell behandling. Personlig service.» Forfatteren bak denne suksessen heter Alexander McCall Smith, han er skotte, er professor i medisinsk juss ved universitetet i Edinburgh og aktiv i en rekke nasjonale og internasjonale fora for bioetikk. Han har skrevet alt fra fagbøker til barnebøker tidligere.
Forfatteren ble født i Zimbabwe, og han har også bodd en tid i Botswana. Dette kan forklare den varme og innsikt han tydeligvis har for Afrika, for kvinnenes situasjon og den til tider noe syrlige beskrivelse av den afrikanske mann. Boka er full av ironiske «understatements».
I Mma Ramotswes verden er det ikke de store mordgåtene som tar hennes tid. Nei, det er utroskap, barn som blir borte, heksedoktorer og leger som ikke gjør jobben sin. Utstyrt med en sekretær, en Håndbok for detektiver og en liten hvit bil ordner Mma Ramotswe opp i det meste. Hun løser ikke en sak - hun løser mange.
Litt afrikansk historie er det også funnet plass til - men ikke av elendigheten. Mma Ramotswe er stolt av det Botswana har oppnådd og hennes foreldre har slitt for. Ett av kapitlene i boka heter for eksempel «Mms Ramotswe tenker på landet mens hun kjører i den lille hvite varebilen til Francistown» - og det er nettopp det hun gjør. Hennes detektivvirksomhet er til landets beste. At det ligger et kvinneoppgjør der også skjønner vi, men Mma Ramotswe gjør ikke noe nummer av det. Blir noen for nærgående i det spørsmålet henviser hun bare til Agatha Christie.
Dette er en bok nesten blott til lyst, men den har også mye teft om oss mennesker og alt vi kan rote oss bort i- og ikke minst forteller den masse om livet i en afrikansk storby. Når du først er «hekta på» er den vanskelig å legge fra seg.
De engelske pocket-utgavene av bøkene om Mma Ramotswe avsluttes med første kapittel i neste bok, et elegant markedsføringstriks som virker. Det har Cappelen utelatt, men jeg antar at de følger opp denne utgivelsen. Mma Ramotswe har mange norske lesere allerede. På Norads bibliotek er det venteliste for å få lånt bøkene.
Ryktet går at i neste bok som kommer i serien (det er vel kommet fem bøker før) starter den geskjeftige detektivdamen opp nok en virksomhet - The Kalahari Typing School for Men. Så her ligger det nye små opprør i lufta og mange historier å glede seg til for fansen!