Afrikansk, hvit og vakker

Kibos snøkappe, med permanente isbreer som dekker hele toppen, er Afrikas høyeste punkt på 5895 meter. Men hvor lenge vil det vare?
Eksperter sier at Kilimanjaro mistet 82 prosent av isen mellom 1992 og 2000, og at fjellets snødekte område har skrumpet inn fra 12 til 2,6 kvadratkilometer. Isen, hvorav deler av den har vært der i om lag
11 700 år, kan være helt borte innen 2015.
Seniorkonservator for Tanzania National Parks, Lorivi ole-Moirana, sier at denne store fjelltoppen kan miste islaget og isbreene mellom 2010 og 2015 hvis ikke det kommer i gang en verdensomspennende kampanje for å redde fjellets økologi.

Varemerke. Tapet av snø på toppen kan få alvorlige følger for Tanzanias økonomi, siden Kilimanjaro i alle år er blitt markedsført som en av de viktigste turistattraksjonene i landet. Tanzanias turistråd har i årevis markedsført Tanzania med Kilimanjaro som varemerke.
- Det kan vise seg å bli en vanskelig oppgave å gjennomføre vellykkede markedsføringskampanjer for turisme hvis Kilimanjaro mister sin hvite topp, sier markedssjef for Tanzanias Turistråd Amant Macha.
- Snøen på toppen har vært en stor attraksjon for turister, enten de er fjellklatrere eller bare korttidsbesøkende som ønsker å beundre fjellets naturlige skjønnhet, sier Macha.
På østsiden har Kilimanjaro mistet isdekket, og folk som engang fikk se den hvite skjønnheten fra kenyansk side, har ikke mulighet til det lenger.
Også den kenyanske miljøforkjemperen Frederick Njau i Green Belt Movement frykter konsekvensene dersom fjellet mister sin ismasse.
- Fjellene i Øst-Afrika er viktige oppsamlingsområder for vann, og mange elver har sitt utspring i dem. Disse elvene er videre store energikilder i form av vannkraftproduksjon fra damanlegg, advarer han.
Kilimanjaro tiltrekker seg mellom 25.000 og 40.000 utlendinger og lokale turister per år, og opprettholder livsgrunnlaget for rundt fire millioner mennesker i Tanzania og Kenya gjennom jordbruks- og forretningsvirksomhet.
- Hvis elvene tørker ut, vil millioner av mennesker som er avhengige av elver som har sitt utspring i fjellet bli berørt, sier Njau

Dårlig forberedt. Tanzania nevnes som en av de afrikanske nasjonene som er dårligst beredt til å håndtere klimaendringer. Ifølge ekspertene som var til stede på den nylig avsluttede FN-konferansen om klimaendringer i Nairobi, vil virkningen av klimaendringene bli katastrofale for økonomien, og spesielt for energi- og elektrisitetsproduksjonen.
Landet har allerede begynt å merke virkningene av klimaendringene, ved at det er blitt lengre tørkeperioder i store deler av landet. I de siste syv månedene har den viktige statlige kraftprodusenten TANESCO flere ganger vært tvunget til å slå av turbinene i Mtera-dammen på grunn av minkende vannreserver.

Helserisiko. Yvo de Boer, leder for sekretæriatet for Klimakonvensjonen, mener globale klimaendringer også kommer til å ha ødeleggende helseeffekter i de fleste utviklingsland, inkludert Tanzania. Mange steder begynner lokalbefolkningen allerede å få erfaringer med sykdommer de ikke har hatt tidligere.
- Som resultat av klimaendringene ser vi nå at malaria sprer seg, selv til områder som aldri tidligere har vært berørt av sykdommen, sa han.
Også sykdommer som blir overført gjennom vann, slik som denguefeber og kolera, vil bli mer vanlige som resultat av klimaendringer.
FNs generalsekretær, Kofi Annan, sa under toppmøtet i Nairobi at klimaendringene ikke bare er en miljøsak, slik mange tror, men heller en altomfattende trussel. Han viste særlig til at klimaendringene setter verdens matforsyning i fare, siden stigende temperaturer og forlenget tørke gjør fruktbare områder uegnet til beite eller avlinger. Tilsvarende vil en global temperaturøkning også gi uheldige virkninger på fiskerinæringen og hele det økologiske systemet.