Aksjetap for «de fem store»

Norges Røde Kors er den av «de fem store» som har den største pengereserven - og som dermed opplever det største tapet på børsen. Ifølge årsregnskapet hadde Røde Kors markedsbaserte aksjer og obligasjoner til en markedsverdi av 231 millioner kroner ved utgangen av 2001, mens anskaffelseskosten var 245 millioner kroner. Året før var markedsverdien 236 millioner kroner. Til Klassekampen opplyser organisasjonen at dette ikke vil få noen umiddelbare konsekvenser, da det ikke finnes konkrete planer om å realisere et børstap. Organisasjonen håper at aksjene igjen skal stige.

Kritikk. Kirkens Nødhjelp solgte i fjor sommer - altså før den store nedgangen i økonomien - det aller meste av sine aksjer og andeler i aksjefond og obligasjoner.
- Salget hadde to årsaker. Vi opplevde noe kritikk fordi vi hadde andeler i aksjefond hvor det kunne være kritikkverdige forhold, for eksempel selskaper som forurenset. Vårt styre var også i gang med å lage etiske retningslinjer for pengeplasseringer, og siden vi var i gang med en stor Burma-kampanje ønsket vi å være helt rene og uangripelige, sier økonomisjef Eigil Schjander-Larsen i Kirkens Nødhjelp.

KN er happy. - Og etter at aksjemarkedet raste helt sammen etter 11. september, så kan vi bare konstatere at det var like greit. Vi er rimelig happy, sier Schjander-Larsen.
Samtidig understreker KNs økonomisjef at styrets etiske retningslinjer nå er på plass, og at det ikke vil gå så veldig lang tid før KN igjen er inne på børsmarkedet. For tiden har den kristne hjelpeorganisasjonen alle sparepengene på vanlige kontoer i banken.

Svakt i pluss. Flyktningerådet fikk til slutt en negativ avkastning på nærmere 19 prosent på sine plasseringer i aksjefond i fjor.
- Har dere tapt ytterligere i år?
- Ja, det har vært vanskelig å unngå, sier administrasjonssjef Bjørn Falck-Pedersen.
Men totalt sett går det i pluss (1,8 prosent). Store deler av pengeplasseringene er gjort i obligasjoner som det er langt mindre risiko knyttet til. Flyktningerådet bestemte for flere år siden at rundt 20 prosent skulle plasseres i aksjefond, de resterende midlene er plassert i obligasjoner. Men tapene er foreløpig bare på papiret, samtidig som Falck-Pedersen peker på at det foreløpig ikke er aktuelt å investere noe mer på børsen. Avkastningen på Flyktningerådets obligasjons- og aksjefond sank fra 927000 kroner i 2000 til 649000 kroner i 2001.

Forsiktige. Også Redd Barna merker svingningene på børsen. I regnskapet fra i 2001 har de avskrevet to millioner kroner i realisert tap ved salg av aksjer. Ved utgangen av fjoråret hadde organisasjonen totalt 52,8 millioner kroner i markedsbaserte verdipapirer.
- Vi har en veldig forsiktig policy i forhold til pengeplasseringer, og har det meste i langsiktige markeder, slik som obligasjoner. Vi er forsiktige, og ønsker ikke å drive spekulasjoner, sier generalsekretær Gro Brækken i Redd Barna.

Minus to år på rad. Redd Barnas årsregnskap viser et underskudd på 4,6 millioner kroner i 2001. Underskuddet dekkes av egenkapitalen som ved årets slutt var på 78,8 millioner kroner. Driftsresultatet var på minus 12,7 millioner kroner. Også året før viste regnskapet røde tall, men da enda dårligere - minus 7,2 millioner kroner. Inntektene sank fra 278 til 250 millioner fra 2000 til 2001, og barneorganisasjonen strammet livreima og kuttet kostnadene fra 254 millioner i 2000 til 217 millioner i 2001.
- Vi har i flere år hatt underskudd, og for tre år siden hadde vi to valg - enten å kutte administrasjonskostnader og bedre pengeinnsamlingen - eller å redusere Redd Barnas innsats. Styret valgte første alternativet. Vi har kuttet i administrasjonskostnadene og har blant annet færre ansatte i dag enn tidligere. Vi har også jobbet aktivt for å bedre pengeinnsamlingen. I år vil vi komme i pluss, sier generalsekretær Brækken.
Redd Barna har spesielt kuttet kostnadene til nødhjelp. Brækken forteller at organisasjonen ikke har lagt seg på noen ny linje.
- Dette er helt tilfeldig. Det er den aktuelle situasjonen i de landene vi er tilstede i, som avgjør om vi driver nødhjelp, sier Brækken.

Human-aksjer redusert. Andelseiere taper i Banco Humanfond-aksje, som i desember i fjor skiftet navn til Banco Humanfond. Flyktningerådet har en negativ avkastning på 12,2 prosent i 2001 på sine 500 andeler. Bancos styre opplyser i sin årsberetning at «en andelseier som har vært med i fondet i hele år 2001 har fått en kapitalreduksjon på 5,8 prosent». Selskapet delte i 2001 ut 730 904 kroner til 44 samarbeidsorganisasjoner, noe som tilsvarer i overkant av 16 000 kroner i gjennomsnitt per organisasjon.

Reddet av aksjesalg. Sommersalget i aksjemarkedet førte Kirkens Nødhjelp til et knapt overskudd for organisasjonen i 2001. Årsresultatet viser pluss åtte millioner kroner.
- Ja, vi reddet oss på utbyttet på verdipapirene, sier økonomisjef Eigil Schjander-Larsen. Han understreker samtidig at organisasjonen ikke har som mål å gå med overskudd.
- Når giverne har tillit til oss og forærer oss penger, så er det jo for at vi skal bruke dem på gode formål. Samtidig er det viktig at vi sikrer organisasjonen og har en ryddig kapitalstruktur, slik at vi kan erfare problemer uten at organisasjonen velter, sier økonomisjefen. Tv-aksjonsinntekter på 135 millioner kroner ga Kirkens Nødhjelp rekordhøye inntekter i 2001 (571 millioner).