Finnes det en fremtid for Haiti?

Den kjente historien om Haiti begynner da Christopher Colombus satte fot på øya og rapporterte tilbake til den spanske dronningen at han hadde funnet et frodig paradis. Et fredelig paradis. Så vakkert at det var som sukker for sjelen.

Men spanjolene mistet fort interessen for den karibiske øya som senere ble kolonisert av franskmennene. Sukker, og senere kaffe, ble store eksportvarer, og historiebøkene forteller at så mye som 790 000 afrikanske slaver arbeidet på plantasjene - styrt på et lite, hvitt mindretall. Slavene fra Afrika bidro med store rikdommer til Frankrike. Selv levde de under forferdelige forhold.

På brutalt vis kidnappet fra det afrikanske kontinententet, kom slavene fra hundrevis av forskjellige stammer. De hadde forskjellig kulturarv, tradisjoner og språk. Det skulle vise seg å bli en kruttsterk blanding.

I dag, drøyt 500 år senere, blir øya kalt for helvete på jord. Den fattigste på den vestlige halvkule, et sted de velutdannede rømmer fra. Et sted hvor de fattigste av de fattige har strevd med å overleve i flere tiår.

Brutale diktatorer, tortur, forfølgelse og ekstrem fattigdom har vært nøkkelord for Colombus sitt paradis.

Haiti-ekspert, Petter Skauen, sier at det på mange måter har vært kaos i øystaten siden Colombus først ankom.

Slaveøya og Haiti deler grense med Den Dominikanske Republikk. De to statene er uenige om det meste, helt ned til hva klokka er. Haiti har også vært uviktig i storpolitikken, kanskje sett bortifra at det i USA bor to millioner haitianere. Det utgjør en solid velgermasse som er innenrikspolitisk viktig. Men bortsett fra det har utviklingen fått gå sin skjeve gang i det vesle landet.

Mange er opptatt av symbolkraften og håpet som ligger i at USA har fått sin første afroamerikanske president i Barack Obama. Han har lovet å stå side om side med haitianerne etter katastrofen som har radert ut store deler av hovedstaden Port-au-Prince.

Det blir ett før og ett etter for Haitis 517 år lange og brutale historie. Ett før og ett etter tirsdag 12. januar da et jorskjelv, som målte 7 på Richters skala, la presidentpalass og slumlandsbyer øde. Så mye som 200 000 mennesker kan ha mistet livet.

Hjelpearbeidere, journalister og politikere betegner situasjonen som eksplosiv.

Hvordan bygge opp et land som allerede er i ruiner, etter en slik katastrofe?

Det er 200 år siden sist landet opplevde et slikt jorskjelv. Men haitianerne har stadig måtte kjempe mot naturkatastrofer de siste årene. I 2008 mistet 800 mennesker livet etter tropiske stormer, følge alertnet.org beløp skadene seg til 900 millioner dollar.

Et land, så tett befolket, en jord så utarmet at det er nesten uråd å dyrke bananer, de må i stor grad importeres fra Den Dominikanske Republikk. Et land så preget av politisk uro i det i stor grad er FN som har styrt de siste årene. Er det håp?

Etterkommerne av de afrikanske slavene utgjør 95 prosent av befolkningen på øya. Av disse lever 80 prosent under fattigdomsgrensen. Som en hjelpearbeider sier: «Vi snakker om de som har fått huset i hodet etter jordskjelvet. Fakta er at de fleste ikke bor i et solid hus ».

FN har bedt om nesten 600 millioner dollar til nødhjelparbeidet etter jordskjelvet. Dette er bare en brøkdel av det som trengs for å få landet på fote igjen. Til nå har de også bare fått inn en brøkdel av hva de trenger til hjelpearbeidet.

Regjeringens mulighet til å respondere på en katastrofe av slikt omfang var begrenset allerede før katastrofen. Nå, med bygninger og infrastruktur ødelagt, er den nærmest ikke-eksisterende. Haiti trenger internasjonal hjelp - mer enn noensinne.

Generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende og utviklingminister Erik Solheim har begge minnet om tsunamien som feide over Ache for fem år siden. Mot mange odds er situasjonen der bedre enn før flodbølgen rammet og tok med seg over 100 000 menneskeliv. En massiv internasjonal innsats har brakt hverdagen tilbake etter katastrofen.Og enda står det penger på konto.

- Kanskje det ligger håp om at dette kan skje på Haiti også, undrer fredsmegler Petter Skauen.

Det som er helt sikkert er at det vil kreve årelang innsats fra det internasjonale samfunnet å gjenoppbygge Haiti fysisk, men også for å få samfunnstrukturene opp og gå igjen. Og det kreves beinhard kontroll fra hjelpeorganisasjonenes side for å Holde styr på alle de millioner av dollar som strømmer inn fra hele verden. Pengene trengs desperat - men det er også store utfordringer i å få hjelpen fram på en effektiv måte i og få et logistikk-apparat på beina i en ødelagt by.

I mellomtiden handler alt om å redde liv og hindre store utbrudd av sykdom og opptøyer fra å bryte ut. Det er skrekkbilder - på grensen til det katatrofe-pornografiske - som nå kommer fra Haiti. Verden er rystet over lidelsene til menneskene. Over historiene til alle de som ender i nanvløse massegraver.

Det store spørsmålet er hva som vil skje når kameralinsene er slått av. Det er da det virkelige slaget om Haiti står.