Hver dag er dødens dag

Vi er i det mellomamerikanske landet El Salvador, et av de aller mest voldelige land i verdens mest voldelige region. Rundt 30 tenåringer har møtt opp til et seminar i en småby rett utenfor hovedstaden. 

Solen er på sitt varmeste nå rett før regntiden. Ungdommene vifter seg med programmet de har fått utdelt, men er allerede svette i sine blå og hvite skoleuniformer. Kursleder Guillermo Rubio ber alle stille seg opp på en linje, før han sier:

– Ta et skritt frem alle som har opplevd å bli overfalt.

Mer enn halvparten beveger seg forsiktig fremover.

– Ta et skritt alle som kjenner en som har blitt drept? Et skritt den som har et familiemedlem som ble drept under borgerkrigen? De som kjenner et gjengmedlem eller har sett vold eller drap der de bor?

Les mer om temaet: "Fredsavtale" gir nytt håp i El Salvador

Barnemordere bak lås og slå

Koker syltetøy for gjenglederen

Jenter og gutter beveger seg frem i ulik takt. De ler litt skjevt mens de sammenligner antall skritt med dem som står rundt. Bare én person står igjen på startlinjen når Rubio stiller det siste spørsmålet.

– Og hvem vil forandre dette landet?

Alle bykser frem før de går inn i klasserommet for å lære mer om hvordan de skal gjøre nettopp det. 

– Målet er å hjelpe de unge til å analysere sin egen virkelighet, gi dem alternativer til volden og gjengene. Hadde vi begynt med forebyggende arbeid for 15 år siden, ville vi ikke hatt voldssituasjonen vi har i dag, sier kurslederen, som jobber for den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

Syke samfunn

Voldsbølgen i Latin-Amerika har vokst seg stadig større. For å ta et eksempel: Det bor omtrent like mange i Spania som i de syv mellomamerikanske landene. Men mens det i Spania er mindre enn ett mord per dag, er det rundt 40 i Mellom-Amerika. Lenger sør er det Colombia og Venezuela som sliter med dystre drapsstatistikker.

– Jeg mener volden nå har tatt dimensjoner av en humanitær katastrofe, sier Benedicte Bull, førsteamanuensis på Senter for utvikling og miljø. Hun følger situasjonen tett.

Verdens helseorganisasjon sier at et «sunt» samfunn vil ha maksimalt 5 mord per 100 000 innbyggere i året. Norge har til sammenligning 0,6 mord per 100 000. Når tallet passerer 8 per 100 000, snakker man om kriminalitet som epidemi. I verdens farligste by, San Pedro Sula i Honduras, er risikoen nesten 300 ganger så høy. Her skjer det 169 drap per 100 000.

Vekst og vold

Volden har utviklet seg samtidig som Latin-Amerika har opplevd stor økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Ifølge Verdensbanken er 75 millioner mennesker løftet ut av fattigdom bare det siste tiåret. I samme periode har middelklassen vokst med 50 millioner mennesker. De fleste latinamerikanske landene regnes ikke lenger for utviklingsland, men som «mellominntektsland». 

Likevel befinner altså 42 av verdens 50 farligste byer seg her. Listen publiseres hvert år av den meksikanske organisasjonen Seguridad, Justicia y Paz, og baserer seg på antall drepte per 100 000. 

Karakteristisk for de fleste av de 50 byene på årets liste er at de befinner seg i demokratiske land, utenfor krigssoner. Av de åtte andre byene, er tre i Afrika og fem i USA.

El Salvador, Guatemala og Honduras er blant landene som er hardest rammet. Historisk sett er dette svake stater, preget av kupp, konflikter, korrupsjon og skjev økonomisk fordeling. 

Guatemala og El Salvador har gjennomlevd langvarige borgerkriger som en konsekvens av dette. Honduras ble samtidig brukt av USA som militær treningsbase for å bekjempe opprørere i nabolandene, og ble på den måten trukket inn i konflikten. 

Fredsavtalene som ble signert på 1990-tallet har ikke fjernet årsakene til konfliktene. Stor fattigdom, skjev fordeling, arbeidsledighet, lave lønninger, lite skolegang, korrupsjon, fri flyt av våpen og kokaintrafikk gir gode vekstvilkår for kriminalitet. 

I denne konteksten har kriminelle gjenger vokst seg sterke. De største og mest beryktede heter Mara Salvatrucha og Mara 18, også kalt Barrio 18. Begynnelsen på gjengene var emigrerte salvadoranere som organiserte seg i forsvar mot gjengene i Los Angeles.

Kokainveien

Selv om voldsproblemet er svært sammensatt, gis kokainen mye av skylden. Myndighetene i USA regner med at 90 prosent av kokainen som smugles dit kommer gjennom den mellomamerikanske korridoren; nær 600 tonn årlig. Mesteparten produseres i Colombia. 

Samtidig har Mexicos krig mot narkotika-kartellene i eget land presset de kriminelle sørover mot Guatemala, Honduras og El Salvador. Her kan de operere mer i fred for lovens lange arm; med svake rettsinstitusjoner blir over 90 prosent av kriminaliteten aldri oppklart. Ifølge Benedicte Bull er det klare koblinger mellom deler av statsapparatet og kriminelle grupper, særlig i Honduras og Guatemala.

Rotløs ungdom

Migrasjon fra Mellom-Amerika til USA har ført til at familier splittes og mange unge vokser opp uten voksne. I Guatemala, Honduras og El Salvador er 70 prosent av befolkningen under 30 år. Det er først og fremst unge menn som rekrutteres til kriminelle gjenger. Og som dør som følge av voldsbruk.

De fleste gjengmedlemmene er fra fattig bakgrunn. Det betyr likevel ikke at middel- og overklassens ungdom er forskånet fra volden: En studie fra Guatemala viser at de rike løper ti ganger så stor risiko for å bli ranet som de fattige.

Verdens helseorganisasjon er bekymret for de langvarige virkningene ungdomsvolden har både psykisk og sosialt. På verdensbasis blir rundt 250 000 ungdom mellom 10 og 29 år drept årlig. For hver unge person som blir drept regner de at 20 til 40 ender på sykehus. Mange får varige skader.