Kvinner utelatt fra fredsforhandlingene

Fredsforhandlingene mellom regjeringen og FARC-geriljaen for å sette punktum for krigen som startet i 1964, ble innledet i Oslo i oktober og fortsetter nå på Cuba. Målet er at de skal bli ferdige til rundt august. Men i slutten av januar opphevet FARC-geriljaen våpenhvilen, og i den siste tiden har kampene intensivert.

Det er ingen kvinner blant de 10 forhandlerne til tross for at FNs sikkerhetsråd i 2000 vedtok en resolusjon som skulle sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser og i gjenoppbygging av land i krig og konflikt.

- Det er ikke enkelt å jobbe for kvinner rettigheter i et land som er i krig. Krigen forsterker lovløsheten og de problemene som kvinner utsettes for, fra vold i nære relasjoner til strukturell vold og systematisk diskriminering, sier Gloria Amparo Suárez. Hun er leder for den colombianske organisasjonen for kvinners rettigheter, Organización Femenina Popular, i byen Barrancabermeja som ligger nord i Colombia.

Vold mot kvinner - dårlig reklame

I 2010 ble det slått opp stort i colombianske aviser at oljebyen Barrancabermeja var den byen i Colombia hvor vold mot kvinner var mest utbredt. Reaksjoner fra ordføreren og politikere var ikke hva de skulle gjøre med problemet, men bekymring for dårlig reklame og at det ville ha negativ påvirkning på inversjoner i byen.

Gloria Amparo Suárez og kollegaene i Organización Femenina Popular er i ferd med å forberede en alternativ kvinnedomstol hvor kvinner kan stå fram og fortelle om den diskriminering, vold og overgrep de er blitt utsatte for. Den har ikke juridisk gyldighet, men håpet er at de etter hvert skal få gehør i rettsvesenet.

- Kvinner i Colombia er på papiret beskyttet gjennom loven, men problemet er at loven ikke tas alvorlig og det er stor straffefrihet. 47 prosent av offentlige funksjonærer mener at det er unødvendig mye fokus på kvinners rettigheter, og 67 prosent mener at fysisk vold mot kvinner kan forsvares i noen tilfeller. Med slike oppfatninger, hvordan kan situasjonen for kvinner forberedes, spør Suárez.

Seksuell vold brukes som en strategi i krigen, blant annet for å sverte kvinnelige sosiale ledere. Ifølge Oxfam var 490 000 kvinner ofre for seksuell vold i sammenheng med den væpnede konflikten mellom 2001 og 2009.

Internt fordrevne kvinner lider

Suárez har kjempet for kvinners rettigheter i Colombia i 24 år gjennom organisasjonen Organización Femenina Popular som har eksistert i 40 år. Det er ikke ufarlig. Tre av medlemmene er drept, en er i eksil, og Suárez og de andre medlemmene i organisasjonen kan telle 140 dødstrusler.

I Colombia er det mellom 4 og 5,4 millioner internt fordrevne flyktninger, den alvorligste konsekvensen av krigen. 70 prosent av de internt fordrevne er kvinner, halvparten av de internt fordrevne kvinnene har vært utsatt for fysisk vold, en tredjedel for seksuell vold.

Ifølge Gloria Suárez er tillitten til hjelp og støtte fra det offentlige svært lav, men i de siste årene har flere kvinner begynt å oppsøke hjelp fra kirken og organisasjoner i vold- og overgrepssaker.

- Det er ikke uvanlig at en kvinne som går til politiet for å anmelde ektemannen for vold med tydelige spor etter mishandling møtes med spørsmålet: Hva har du gjort galt for at dette skulle skje?

Fredsforhandlingene langt borte

Suárez tror at colombianere flest føler fredsforhandlingene ikke involverer dem og deres hverdag. Det er ingenting de heller vil ha enn fred, men de fleste er skeptiske til partenes intensjoner.

- En dag sa regjeringen at de skulle begynne å forhandle om fred uten først å ha forhørt seg med sivile organisasjoner og andre som har kjennskap til sivilbefolkningens lidelser. Dersom det skal bli slutt på krigen må det reell politisk vilje til, sier Suarez.

Organización Femenina Popular er med i en fredsbevegelse av ulike kvinneorganisasjoner, Movimiento social de mujeres contra la guerra y por la paz.

- Hva tenker du om mangelen på kvinner i fredsforhandlingene?

- Det er mannen som skaper krigen mens kvinnene lider av konsekvensene, sier Gloria resolutt.

- De forhandler om våpenhvile, men fred er så mye mer enn fraværet av væpnet krig. Problemet i Colombia er først og fremst den strukturelle volden – urettferdig fordeling, mangel på rettssikkerhet, utdanning. De må først gjøre noe med de bakenforliggende årsakene for å skape fred, sier Gloria Amparo Suárez.