Mexicos stjålne døtre

De søteste jentene blir tatt først. Derfor blir småjenter skamklippet, får misfarget tennene med tusj og blir forsøkt gjort så stygge som mulig. Skjønnhetssalonger har sitt motstykke på den lovløse landsbygda i Mexico. Og selv om jenter holdes i skjul bak falske vegger eller i hull i bakken, vet kartellenes mange medhjelpere hvor de skal lete.

- Melder du bilen din stjålet i Mexico, får du bedre hjelp enn om du melder datteren din savnet. Politiet og domstolene er infiltrert av kartellene, forteller tidligere leder i PEN Mexico, den meksikanske journalisten og forfatteren Jennifer Clement (54).

Ble advart

I elleve år gjorde Clement undersøkelser og forarbeid som grunnlag for å skrive boka, og på slutten opplevde hun at dekkene på bilen ble skåret opp og strøm- og telefonledninger til familiens hus i Mexico by ble ødelagt.

- Jeg var helt klart i fare. Noen fulgte med på arbeidet jeg gjorde, og likte det ikke. Min advokat og rådgiver advarte meg og ba meg om å avslutte samtalene med foreldre til de forsvunne jentene, forteller Clement.

Daglig kidnappes jenter i Mexico fra skolegårder, veikanter, bussholdeplasser eller hjemmene sine. De blir solgt til prostitusjon i Mexico og i utlandet. Denne grusomme virkeligheten danner bakteppet for ”Prayers for the Stolen”.

Forfatteren er i London for å promotere boka, og kommer rett fra New York der hun har blitt tildelt The Sara Curry Humanitarian Award, en menneskerettighetspris.

- Denne prisen har ikke blitt gitt for en bok før, og jeg er svært ydmyk og overrasket over utnevnelsen, understreker Clement.

New journalism

Forfatteren gjorde omfattende research om temaet, blant annet i fengsler. Der snakket hun med kvinner som hadde overlevd trafficking. Boka er skrevet i den amerikanske ”New journalism”-tradisjonen til blant annet Tom Wolfe og Truman Capote. Det er en roman basert på og inspirert av grundige studier av et tema. Å bruke oppdiktede personer og fiktive landskap gir forfatteren frihet til å skrive om en virkelighet som daglig setter mennesker i livsfare. Clement avslører ingen kilder, men forteller at en episode i boka er basert på en konkret hendelse hun fikk fortalt.

En narkobaron har selskap på ranchen sin, og der holdes en løve og tre tigre i fangenskap. Villdyrenes ekskrementer brukes til å kamuflere lukta av pakkene med kokain, narkohundene skyr stanken og lar leveransene passere. Når 13-åringen Laura som er narkobaronens nyinnkjøpte sex-slave kommer til festen oppdager hun et telt med 30 andre kvinner, alle skal selges videre.”Hun husker, som i delirium, de 200 parene med sko som tilhørte mannen som eide henne. De var laget av alle dyreartene fra Noas ark. Et av skoparene var laget av lyst skinn. Disse likte han å bruke på søndager. Noen sa de var laget av menneskehud.”

Mexicos mørke hjerte

Handlingen er lagt til den tungt kriminelle delstaten Guerrero, en del av Mexico forfatteren har tilbragt mye tid i. Her finnes de fleste heroinprodusentene i landet.Å fortelle historien om Ladydi (hun ble født omtrent da prinsesse Diana forlovet seg) Garcia Martinez som fiksjon, er et vellykket grep. Leseren blir dratt rett inn det solsvidde og brutale landskapet i ett av verdens vakreste og farligste land.

- På vår ås blir det bare født gutter, men mange av dem blir forvandlet til jenter i elleveårsalderen, forteller hovedpersonen Ladydi på bokas første side. Hovedpersonen er, som mange fattige i virkelighetens Mexico, av indiansk, afrikansk og europeisk herkomst. Offisielt er hun gutt. Å være jente er for farlig. Ladydi blir oppdratt av mora i et hus med jordgulv i åsene bak den kjente badebyen Acapulco. TV-en durer og går i bakgrunnen, hjemmebrent konsumeres og Ladydis fatalistiske og oppfinnsomme mor gjør hva hun kan for å holde liv i familien. Høner, geiter og noen ganger iguaner sper på kostholdet. Nyutdannede lærere kommer fra Mexico by for å undervise ved den lokale skolen, men få holder ut de primitive forholdene. Den frodige vegetasjonen er et spennende lekeområde for barna, men jungelen skjuler også jorder der opiumsvalmuer dyrkes. Med jevne mellomrom blir opiumsfeltene og noen ganger innbyggerne sprøytet med gift fra helikoptre. Faren til Ladydi har, som så mange andre menn, reist fra familien til USA på jakt etter en bedre fremtid.

Dersom kartellenes mektige menn får greie på at en pen småjente bor i et område, sender de kanskje noen for å kikke på henne, så blir hun stjålet noen år senere. Ladydi og venninnene hennes vokser opp i dette frodige landskapet med denne mørke skyggen hengende over seg. De mange hullene mødrene har gravd i bakken redder Ladydi når de kostbare SUV-ene med sotede vinduer kommer, men ikke hennes vakre venninne Paula. En dag blir hun kidnappet. Det uvanlige er at Paula faktisk overlever tvangsprostitusjonen og kommer hjem, fullstendig traumatisert. Hennes historie reflekterer alle de stålne barnas skjebne.

Kartellene vokser

Jennifer Clement er født i USA av amerikanske foreldre, men kom til Mexico by i 1961 mens hun fortsatt var baby. Med unntak av studier i USA og Frankrike, har hun bodd og jobbet i Mexico hele livet.

- Problemet i Mexico og i mange andre deler av verden er at jentebarn er lite verdt. Et barn eller en kvinne kan selges mange, mange ganger, og det er en enorm svart økonomi knyttet til dette. Situasjonen i hjemlandet mitt er blitt verre de siste 10-15 årene, kartellene har blitt mektigere, og kontrollerer også kokainproduksjonen og handelen lenger sør på kontinentet. Det har blitt farligere for vanlige folk, forteller Clement.I hennes tid som leder i PEN Mexico (2009-2012) var fokuset mest på alle journalistdrapene.

- De forsvunne barna er ikke høyt på dagsordenen, dessverre. Mitt håp er at denne boka kan sette søkelyset på denne kriminaliteten, sier Clemet. Hun påpeker det meste av heroinen som produseres av opiumsvalmuene og kokainen som smugles gjennom Mexico havner i USA og Europa. Og at mange av de stjålne jentene smugles og selges som prostituerte til USA.

Krig mot narkotika

Mexico er et stort land, med en befolkning på 133 millioner fordelt på 31 delstater. Hver delstat har en viss uavhengighet og sin egen lovgiving, og dette forklarer noe av sommelet med å registrere, koordinere og etterforske savnede personer.

Mexicos krig mot narkotika ble i 2006 trappet opp av daværende president Felipe Calderon. Myndighetene tok i bruk militæret i stor skala i et forsøk på å knekke kartellene. Da han gikk av i 2012 hadde offisielt 80 000 mennesker mistet livet i krigen mot narkotika, det reelle tallet antas å være langt høyere. Krigen er kompleks og brutal, og mennesker som forsvinner har svært lav prioritet.

De få som blir meldt savnet kommer sjelden til rette, og ofte er det frivillige organisasjoner som gjør etterforskningsjobben politiet skulle ha gjort. Human Rights Watch (HRW) har flere ganger etterlyst bedre resultater. I februar 2013, like etter at HRW offentliggjorde en rapport om emnet, annonserte de føderale myndighetene at et felles register viste at det var vel 26 000 savnede totalt. Tall basert på uoffisielle rapporter og banktransaksjoner viste at det ble kidnappet 105 682 mennesker bare i 2012. 1317 av disse ble formelt meldt savnet i Mexico dette året.Mexico er, til tross for sin enorme økonomiske vekst og rike kulturarv, på mange måter et lovløst land og et u-land. Virkeligheten er beinhard, spesielt på landsbygda.

– Legaliser narkotika

Den italienske journalisten og forfatteren av boka ”Gomorra” om mafiaen og kokainhandelen i Sør-Italia, Roberto Saviano, argumenterer for å legalisere tunge narkotiske stoff i sin siste bok.

– Er du enig med Saviano i at legalisering vil bedre situasjonen?

– Jeg tror det er løsningen. Om narkotika blir lovlig, vil det frigjøre enorme ressurser for politi og domstoler. Samfunnet vil sitte igjen med et stort helseproblem, men man vil bli kvitt et stort kriminelt problem. Slik situasjonen er nå er de kriminelle organisasjonene en trussel mot selve demokratiet, de har forgreninger i politi, kirken, rettsvesenet og i politikken. Partilederen i Mexicos regjerende parti PRI, måtte gå av i april etter avsløringer om å ha prostituerte til eget bruk lønnet av partikontoret, forteller Clement.

Kommer på norsk

Til tross for det mørke temaet i ”Prayers for the Stolen” er det mye varme og humor og ikke minst spenning etter hvert som handlingen utvikler seg og jentene blir tenåringer. Langt fra alle lar seg styre av narkobaronene. Spesielt Ladydis handlingskraftig mor er en sterk karakter. Folketro og en slags magisk realisme gjennomsyrer Clements fargerike prosa. Hun makter å formidle de mange skjebnene på en menneskelig måte, og fortellingen er svært visuell og full av overraskelser.

– Det er diskusjoner om filmrettigheter, men ingenting er avklart, forteller Clement. Bokrettighetene er allerede solgt til mange land, og ”Prayers for the Stolen” er planlagt utgitt på norsk i 2015 på Cappelen Damm forlag.