Friske penger fra Norge til Haiti

Over en million mennesker er hjemløse etter jordskjelvet 12. januar. Nå er den store frykten regntiden. Med mange mennesker presset sammen på små områder - uten tilstrekkelige sanitære fasiliteter - er frykten for sykdomsutbrudd stor. Det er ventet at gjennoppbyggingen av den raserte hovedstaden vil ta flere år.

– Jordskjelvet har ført til store lidelser for haitierne. Men skal vi hjelpe Haiti, må vi gjøre mer enn å bygge hus. Vi må hjelpe haitierne med å bygge et helt nytt samfunn. Haitianere flest må få politisk innflytelse og økonomiske muligheter, sier statssekretær Ingrid Fiskaa.

Hun kunngjorde at Norge vil gi ytterligere bistand på 600 millioner de neste fire årene på en giverkonferanse i New York onsdag. Tidligere har Norge bidratt med 200 millioner.

Norge vil legge vekt på å bidra til politisk dialog i Haiti og bidra til å redusere sårbarheten for naturkatastrofer. Skogplantning, jordbruk og alternativ energi er aktuelle områder for samarbeid med haitierne. Beskyttelse av kvinner og barn vil være sentral i all norsk innsats.

Behovet for bistand til Haiti anslås til rundt USD 3,9 milliarder de neste 18 månedene. Norge mener handlingsplanen som myndighetene har lagt fram for utviklingen i Haiti, er god. Men Fiskaa understreker at man må lære av gamle feil.

– Tiår med bistand har ikke gitt ønskede resultater i Haiti. Dårlige økonomiske råd og for stor sentralisering av makt har ført til at landsbygda er blitt fattigere år for år. Arbeidet må ledes av sentrale myndigheter. Men regionale og lokale myndigheter må få flere ressurser og mer makt. Og det må være åpenhet rundt og kontroll med pengebruken, sier Fiskaa.