– Departementet mener at ISPOS hadde alle muligheter til, i samarbeid med Kirkens Nødhjelp og revisor, å legge til rette for en gjennomføring av spesialrevisjonen. Dette kunne skjedd i løpet av de første månedene av 2009, sier kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet.
Ledelsen ved institusjonen Institut Supérieur de Formation Politique et Sociale (ISPOS) avviser at den har trenert saken, og viser til at det er umulig å drive videre uten ytterligere norsk bistand. ISPOS’ ønske om midlertidig norsk støtte for 2009 ble avvist. Derfor innkalte ISPOS’ direktør Garaudy Laguerre til pressekonferanse i mars i år. Der meddelte han at fredsinstituttet var nødt til å stenge, med den følge at om lag 100 studenter og lærere mistet studieplasser eller jobber.

KN-partner

Det var på bakgrunn av et mottatt varsel om mulige økonomiske misligheter at Utenriksdepartementet tok initiativ til en spesialrevisjon av institusjonen i 2008. Ifølge UD var hensikten med en slik spesialrevisjon å få bekreftet eller avkreftet en eventuell mistanke. Kirkens Nødhjelp (KN) har, sammen med UD, benyttet ISPOS som en sentral partner i sitt fredsbyggingsarbeid på Haiti i flere år.
I Utenriksdepartementet hadde det imidlertid lenge vært en skepsis til det høye kostnadsnivået som ISPOS opererte med. Dette ble ytterligere forsterket da varselet om mulig korrupsjon dukket opp. 

Fryktet for egen sikkerhet

Av ulike grunner ble revisjonen forsinket og ble ikke gjennomført i 2008, blant annet viste det seg vanskelig å finne revisorer som kunne påta seg oppdraget i Haiti. En årsak var hensynet til revisorenes personlige sikkerhet.
Kirkens Nødhjelp skrev 30. januar i år et brev til UD der organisasjonen redegjorde for problemene og konsekvensene knyttet til at UD hadde stanset sine utbetalinger til fredsinstituttet. Den norske organisasjonen ba om midlertidig støtte til ISPOS i en overgangsfase – fram til revisjonen var gjennomført. Blant annet ble det vist til at institusjonen allerede hadde startet opp semesteret og påtatt seg betydelige forpliktelser overfor lærere og studenter.
– Vi har hatt et nært samarbeid med UD i denne saken, og saken ligger nå til behandling i departementet, sier seksjonsleder i KN Johan Hindahl.
For øvrig ønsker han ikke å kommentere om KN er enig i UDs beslutning om ikke å støtte en midlertidig videre drift av ISPOS.

35 mill. kroner

UD mener det ville ha vært i fredsinstitusjonen ISPOS’ interesse raskt å legge til rette for spesialrevisjon, slik at alle fakta kunne komme på bordet. Siden dette, ifølge UD, ikke skjedde, valgte departementet å avvise videre finansiering av institusjonen.
– I lys av det varselet som ble mottatt i 2008 – og den manglende gjennomføringen av spesialrevisjonen – fremsto det som klart for departementet at midlertidig finansiering ikke var aktuelt. Dette ble videreformidlet til ISPOS via Kirkens Nødhjelp, opplyser kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad.
ISPOS har det siste tiåret mottatt over 35 millioner kroner i norsk støtte. Etter at fredsinstituttet nå har nedlagt seg selv, kan det bli vanskelig for UD å få gjennomført den ønskede revisjonen av instituttets økonomiske disposisjoner. UD har likevel ikke gitt opp å få den gjennomført.

– UD har visst om problemene siden 2006

Et belgisk-kanadisk evalueringsteam gjennomførte nylig en evaluering av den norske bistanden til fredsbygging i Haiti på oppdrag fra Norad.
Evalueringsteamets leder Raymond Germais er kritisk til UDs håndtering av ISPOS-saken. Han mener at spørsmålet om ISPOS burde samarbeidet om å få til en spesialrevisjon i 2009 har begrenset verdi, og viser til at UD allerede i lang tid hadde kjent til problemene.
– Våre kilder i Utenriksdepartementet forklarte evalueringsteamet at departementet ble gjort kjent med problemene i 2006 og at de burde ha reagert allerede den gang, sier Germais.
Han forteller at Det lutherske verdensråd (LVF), som også har vært en samarbeidspartner for ISPOS, allerede i 2002 klaget over ledelses- og regnskapsrutiner ved institusjonen. Svenske Sida trakk seg på dette tidspunktet ut av samarbeidet med ISPOS, mens LVF nektet å ta på seg det finansielle kontrollansvaret.
– Allerede krisen i 2002 burde ha fått varsellampene til å blinke. Likevel ble ISPOS-direktøren gitt nærmet ubegrenset tilgang til penger og makt ved at Kirkens Nødhjelp overtok Det lutherske verdensrådets kontrollrolle. Men det var kontroll «på lang avstand», og det var ingen heldig løsning, sier han.
Men, ifølge teamlederen, var det i 2006 at det for alvor begynte å dukke opp informasjon i norsk UD om «overfakturering» og andre «merkverdigheter» ved ISPOS sin regnskapspraksis. Han oppsummerer UDs håndtering på denne måten:
– Mangel på adekvat respons på en krise, uansvarlige styringsbeslutninger og fravær av nødvendig grundighet.
Bistandsaktuelt har ikke lyktes i å få en kommentar fra ISPOS avgåtte direktør.