Planter ny regnskog

– Folk har plantet regnskog i århundrer. Det kan vi se ved å studere mange av de største frukttrærne og medisintrærne i Amazonas. De står på linje, og er i nærheten av landsbyer, sier Eduardo Malta Campos Filho.

Og når man har gjort det før, kan man vel saktens gjøre det igjen, tenkte den brasilianske agronomen, som nylig besøkte Norge i forbindelse med et seminar i regi av Regnskogsfondet.

Ødelagte vannkilder

Filhos noe uvanlige prosjekt foregår i den sørøstlige enden av Amazonas i Mato-Grosso staten i Brasil. Området, som ligger utenfor den beskyttete delen av Amazonas, er privatisert og regnskogen er ryddet til fordel for kvegdrift og soyaproduksjon. Men miljøforandringen har hatt sin pris. I løpet av de siste 50 årene har mange vannekilder tørket ut, fisken har forsvunnet fra elvene og kvaliteten på vannet som er igjen er blitt så dårlig at det utgjør en fare for både mennesker og kveg. Dette rammer både storbøndene som driver sin virksomhet i området og urfolk som bor skogens ytre grense.

For fem år siden startet derfor agronomen Filho, sammen med organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA), kampanjen Yikatu Xingu – godt vann i Xingu-elven. Ved å kombinere kunnskapen til storbønder og urfolk blir ødelagte områder omdannet til ny og frisk regnskog.

– Områdene rundt elven ble ulovlig ryddet, siden brasiliansk lov sier at alle elveområder skal beholde sin naturlige vegetasjon. Bøndene har nå forstått hvorfor dette er viktig, og de er bekymret for sitt eget vann. Derfor er de villige til å betale for at områdene rekonstrueres, sier Filho. 

Samler frø

Omlag 300 indianerfamilier er engasjert for å samle frø fra 203 forskjellige plantesorter i regnskogen. Disse lagres i frøbanker.

– Hvem er bedre til å samle frø indianerne? De kjenner skogen og artene der, de vet når man bør samle ulike frø og hvordan frøene skal oppbevares og plantes. Nå kan de bruke kunnskapen sin til å hjelpe oss med å gjenoppbygge skogen, samtidig som de tjener penger til å forsørge familiene sine, sier Filho.

I stedet for å plante trær på den industrielle måten, hvor hvert enkelt frø plantes i en liten pose hvor det får vokse beskyttet før det plantes i jorden, har indianerne gjennom alle tider plantet frøene direkte i jorden. Ifølge Filho gjør den urgamle metoden frøene mer resistente mot tørke. Men i stedet for å plante frøene for hånd, tar ISA i bruk maskiner som vanligvis brukes til soyaproduksjon.

Tiltrekker seg andre arter

For hvert økosystem som skal gjenopprettes (f.eks. våtmark, savanne eller regnskog) plantes det ut 60 til 80 arter. Selv om noen økosystemer normalt har over 1000 arter tror Filho at de rekonstruerte områdene etter hvert som de vokser seg til vil tiltrekke seg andre arter som naturlig vokser i lignende miljøer. Dette er mulig siden de nye områdene plantes i tilknytning til gammel skog. Dermed vil økosystemene på sikt bli 100 prosent rekonstruerte.

– Skogen vokser for hver dag som går, og mye fortere enn vi trodde, sier Filho. 

Mens noen mener det vil ta 500 år før de nyplantede områdene innehar de samme kvalitetene som den gamle skogen, hevder andre at skogen om 50 år vil ha de samme hovedkarakteristikkene som vanlig regnskog. Atter andre sier at skogen om 10 til 15 år vil ha alle de samme funksjonene som området hadde før skogen ble ryddet.

– Det eneste som er sikkert er at jo lenger tid den får vokse, jo bedre blir den, sier han.

2000 fotballbaner

Organisasjonen tar vare på skogen de første tre årene etter at den er plantet. Deretter gjør naturen jobben selv. Så langt har ISA plantet regnskog på 2000 hektar land, områder tilsvarende 2000 fotballbaner. For hver plantesesong fylles nye områder med indianernes frø. Regnskogsfondet har bidratt med støtte til prosjektet, men på sikt håper ISA at selskaper som ønsker å nøytralisere sine klimautslipp også vil bidra med penger. Kosmetikkleverandøren Natura har allerede «kjøpt» 160 hektar med ny regnskog som skal bevares de neste 30 årene.

Selv om de nyplantede områdene er mer utsatt for skogbrann og tørke enn den originale skogen, har ingen av områdene blitt rammet så langt.

– Eierne av jorden ønsker ikke at skogen skal brenne. Derfor passer de på den, sier Filho.