Vokter regnskogen fra rommet

BELÉM (b-a): Et forskningsinstitutt i Amazonas er tømmerhuggernes skrekk i Brasil. Forskerne er verdensledende på satellittovervåkning av regnskog. 

Når Norge de kommende årene skal putte milliarder av bistandskroner inn i det brasilianske Amazonas-fondet, vil disse forskerne bli viktige i å verifisere at Brasil faktisk klarer å snu den negative utviklingen i regnskogen. Uten dokumentasjon på en positiv utvikling vil det heller ikke bli bevilget norske penger.

Sanae Hayashi sitter granskende foran dataskjermen i det enkelt innredede kontorlandskapet i Bairro Fátima i Belém i Brasil. Den kvinnelige brasilianske forskeren undersøker satellittbildene som kartlegger ødeleggelsene av regnskogen – ødeleggelser som daglig begås av illegale tømmerhuggere og nyryddende bønder. 

150 saker til retten

Hun og hennes kolleger i forskningsstiftelsen Imazon analyserer hver måned store mengder data fra amerikanske satellitter. Forskerne skaper ikke bare nasjonal debatt ved å publisere månedlige tall for skogens tilstand, men har også sendt over 150 saker til påtalemyndighetene i tilfeller hvor de oppdager rasering av skog i vernede områder. 

– Tidligere tok det myndighetene årevis før de oppdaget ulovlig hugst. Nå er det enklere å ta de skyldige på fersken, sier forsker Sanae Hayashi.

Statsadvokatens våpen

Brasils enorme skogområder er så godt som umulig å overvåke fra bakken. Folkene som står bak avskogingen har derfor lenge kunnet herje fritt. 

Statsadvokat for miljøsaker i delstaten Pará, Felicio Ponte, bekrefter at varslingssystemet til Imazon har gjort arbeidet med å bekjempe avskogingen lettere. 

– For to år siden kom tipsene til oss ett eller halvannet år etter at forbrytelsene hadde skjedd. Nå får vi informasjonen av Imazon etter noen dager. Det er svært viktig for oss, sier Ponte.

Han viser også til at lokalbefolkningen gjerne har vært redde for å tipse politiet av frykt for represalier fra dem som står bak ulovlighetene. Satellittovervåkningen har gjort det tryggere å tipse myndighetene, fordi det ikke blir like lett å spore opp tipserne.

– Før klarte vi bare i noen få tilfeller å ta gjerningsmennene, sier statsadvokaten.

Selv om påtalemyndigheten står foran en lang og kronglete vei i et langdrygt rettssystem, er bevisgrunnlaget nå langt bedre enn tidligere. Dermed øker sjansene for å få en rettskraftig dom.

Store utfordringer

Imazon har utviklet et verdensledende verktøy for å analysere satellittbilder knyttet til avskoging. I motsetning til det statlige romforskningsinstituttet måler forskerne også tilfeller der skogen er forringet, ikke bare totalt avskoget. Det kan handle om selektiv hugst eller brenning. 

Fortsatt er det knyttet store utfordringer til overvåkingen. Systemet klarer ikke å fange opp ødeleggelser som er mindre enn 12 hektar i omfang. Mange slike små områder kan til sammen utgjøre omfattende ødeleggelser. 

Satellitten Landsat tar bilde av hvert område hver 16. dag. Med det tette skylaget som ofte ligger over Amazonasregionen, betyr det at forskerne må være svært heldige for å få et klart bilde av hele regionen i løpet av et år. I slike tilfeller forsøker forskerne å fylle hullene med MODIS, en innretning som er plassert på satellittene Terra og Aqua, for å få et klarere bilde av situasjonen. Denne tar bilder oftere, men har et langt dårligere detaljnivå.

 Resultatene for februar i år forteller at 66 prosent av det brasilianske Amazonas var dekket av skyer da bildene ble tatt. 

– Vi kunne ha bedret overvåkningen ved å sette sammen tre til fem kommersielle satellitter, noe som hadde kostet mye. Men vi mener at dette vi nå gjør, er godt nok. Vi vet at vi går glipp av noen av de små områdene med avskoging, men vi fanger opp de store områdene, der man finner kreftene som driver avskogingen fremover, sier seniorforsker Carlos Souza hos Imazon, og peker på kvegdrift og storbønders aktiviteter i regionen.

Sikrer skogpenger

Norges bidrag til Amazonasfondet mot avskoging vil altså bli beregnet ut fra hvordan avskogingen ser ut på satellittbilder som det nasjonale romforskningsinstituttet analyserer. Imazon vil være en vaktbikkje som vil kunne avsløre om myndighetene pynter på tall for få utbetalt penger til fondet. 

– Vi bidrar til å sikre åpenhet rundt disse tallene. I dag kan alle laste ned denne informasjonen, sier Souza.

I mange tilfeller er tallene til myndighetene og Imazon ganske like. Det har likevel hendt at tallene har vært veldig forskjellige. 

– Noen har da hevdet at man ikke kan stole på en ikke-statlig organisasjon som oss, og andre igjen har sagt at man ikke kan stole på staten. Men i de fleste tilfellene har staten og vi blitt enige om hvorfor vi har kommet ut med ulike tall. Det har skjedd når vi først har satt oss ned for å diskutere de tekniske forskjellene, forteller Souza.

Ofte har bildene vært hentet fra ulike dager. Det kan ha vært skydekke, eller hugsten kan ha kommet lenger. Metodologien er også forskjellig, der Imazon vanligvis er noe mer konservativ med sine anslag.

– Det viktigste er likevel at tallene viser at trenden går i samme retning, fastslår Souza.