Ekstrem fattigdom halvert

Men de landene som har hatt en lavere vekst enn gjennomsnittet, Haiti, Nicaragua, Guatemala, Bolivia, El Salvador og Paraguay, vil trolig ikke nå målet. Det skriver FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (Cepal) i en rapport om tusenårsmålene – fem år før fristen utløper.

Vekst er forklaringen på at Latin-Amerika har lyktes med å redusere fattigdommen betydelig. Fra 2003 til 2008 lå veksten på nærmere 5 prosent. Ikke siden 1970-tallet har Latin-Amerika opplevd en så dynamisk økonomisk periode. Ifølge Cepal har veksten skapt flere arbeidsplasser, og ikke minst ført til at flere kvinner har begynt i lønnet arbeid. Fattigdommen er redusert fra 44 til 33 prosent, og den ekstreme fattigdommen er redusert fra 19 til 13 prosent. Tusenårsmålet om halvert fattigdom er 85 prosent oppfylt, og flere land har allerede nådd målet fullt ut. Men det er ikke bare veksten som har forårsaket fattigdomsreduksjonen.

I de aller fleste landene har veksten medført høyere skatteinntekter for staten, og Latin-Amerika har dermed kunnet øke de sosiale ugiftene med 6 prosent årlig. Det meste av dette har gått til pensjoner, men i de landene som har redusert fattigdommen mest, er det opprettet ulike typer sosiale understøttelser. I Brasil, der den ekstreme fattigdommen nå er utryddet, og i Mexico som er i ferd med å nå målet om utrydding av ekstrem fattigdom, har støtteordningene ”Bolsa Familia” og ”Oportunidades” vært viktige.

I noen land, for eksempel Mexico, El Salvador og Den dominikanske republikk, har også pengene som emigranter sender hjem til familien, bidratt til å redusere fattigdommen.

De fattigste landene når ikke målet

Landene som har hatt en lavere vekst, har ikke lyktes like bra med å nå målet om å halvere fattigdommen. Det gjelder Haiti, Nicaragua, Guatemala, Bolivia, El Salvador og Paraguay. Utviklingen i disse landene har skjedd langsomt, og Cepal anslår at de må ha en vekst på 4 prosent for å kunne nå målet innen fristen, det vil si dobbelt så høy vekst som de har hatt siden tusenårsmålene ble vedtatt. Hvis fordelingen i disse landene blir jevnere, trenger de ikke fullt så høy vekst for å klare det. Men de færreste tror at dette kommer til å skje. I stedet settes liten til landene som har hatt en høy vekst, og ifølge Cepal kan det stilles høyere krav til disse. I nesten alle disse landene finnes det en sosial skjevhet som har gjort at fattigdomsreduksjonen ikke har fått så stor betydning for barn, kvinner og urbefolkningen. Ett av to barn i Latin-Amerika er i dag fattig, og hvert femte barn lever i ekstrem fattigdom. Cepal mener det bør skapes allmenne sosiale forsikringssystemer som ikke er relatert til arbeid, for å gjøre det mulig å nå disse gruppene. Men like viktig er det å skape anstendige arbeidsplasser som gir folk mulighet til å forsørge seg selv. Lave lønninger og arbeidsledighet er nemlig de viktigste årsakene til fattigdom. Disse faktorene virker negativt inn på muligheten til å nå andre tusenårsmål, for eksempel de som gjelder skolegang og helsetjenester.

Går på skolen

Latin-Amerika har nesten nådd målet om at alle barn skal gå på grunnskolen. 95 prosent av alle latinamerikanske barn går på grunnskolen i dag, sammenlignet med 88 prosent i 1990, og Argentina, Cuba, Mexico og Peru har allerede nådd målet. Det vanskeligste er å få barn fra fattige familier og urbefolkningsgrupper til å gå på skolen. Dessuten mener Cepal at målet om å få alle barn inn i grunnskolen er utilstrekkelig, siden det ofte kreves videregående skole for å få en hvilken som helst jobb i Latin-Amerika. Et annet problem som har oppstått, er de store kvalitetsforskjellene i skolen. Økningen i antall skolebarn har ikke alltid medført økte investeringer for å sikre kvaliteten på undervisningen. I flere latinamerikanske land har man hatt en utvikling der stadig flere fra middelklassen som selv har gått på statlig skole, sender egne barn til privatskole fordi de mener kvaliteten i de statlige skolene er for dårlig. Dette gjør at statusen til de statlige skolene synker enda mer, og de som fullfører her, får problemer med å skaffe seg jobb.

Målene som gjelder helse, krever at landene i Latin-Amerka øker investeringene i de offentlige helsetjenestene betydelig. I dag bygger helsesystemet i de fleste landene på private forsikringer som er relatert til arbeidsgiverne, mens det offentlige helsetilbudet har en meget lav standard. Cepal mener at landene med høy vekst, for eksempel Brasil, Chile og Peru, må gjøre mye mer for å redusere ulikhetene slik at ikke bare målet om halvering av fattigdommen blir oppfylt, men også de andre målene. Cepal foreslår blant annet økt skattlegging av renter og bedrifter, og større kontroll for å få bukt med det store omfanget av skatteunndragelser. De fattige landene må først og fremst forsøke å oppnå økt vekst og en jevnere fordeling, for på denne måten å nærme seg målene. For selv om ulikheten i Latin-Amerika er mindre nå enn før, er det fremdeles denne regionen som har den største ulikheten i verden.

Vi har spurt: Hvordan kan landet ditt oppfylle tusenårsmålene?

Saulo Baptista, sosiolog fra Brasil:

Jeg tror det viktigste er at Brasil investerer mer i det offentlige skoleverket. De andre problemene er et resultat av den mangelfulle skolegangen som det brasilianske folket har, og som gjør at de ikke kjenner sine rettigheter og forlanger en bedre offentlig politikk.

Gabriela Reyes Menacho, student fra Bolivia:

Presidenten og regjeringen bør arbeide sammen med folket. Alle må arbeide sammen for at det skal skje forandringer her. Vi er selv med på å skape mange av problemene. Jeg synes det bør gjennomføres kampanjer som informerer om fattigdom og hva man kan gjøre med fattigdommen, samtidig som det investeres mer i utdanning.

Edson Hurtado, journalist fra Bolivia:

Det er ikke mulig å oppfylle tusenårsmålene uten at det skapes en offentlig politikk som skal bekjempe korrupsjon og diskriminering. I dag fører korrupsjonen til at utviklingsprosjektene kjører seg fast, og diskrimineringen resulterer i at folk ikke kjenner seg inkludert i nasjonen og ikke vil arbeide for den. Dessuten har regjeringen aldri brydd seg om å skape langsiktige økonomiske planer, og derfor har mye av arbeidet de har gjort de siste 50 årene, ikke ført til den utviklingen som alle ønsker.

Nicole Saffie, statsviter fra Chile:

Selv om Chile er ett av de tre landene i regionen som har lyktes med å nå målet om halvert fattigdom, lever det i dette landet fremdeles mer enn 600 000 personer i ekstrem fattigdom, ifølge statens siste rundspørring. Dette er over 100 000 mer enn for tre år siden. Den offentlige skolen må forbedres, og det må skapes bedre muligheter når det gjelder arbeid og helse. Fremdeles er det slik i Chile at etternavn og navn på skole er viktigere enn kvalifikasjoner når man søker arbeid.