Brasil sier ja til homo-ekteskap

- Det hadde vært nesten umulig for den nasjonale kongressen å lovfeste rettigheter for homoseksuelle.

Det sier Roberto Gonçale, medlem i advokatforeningens menneskerettighetskommisjon, etter at høyesterett har bestemt at homoseksuelle par skal omfattes av Brasils lov om samboerskap og av det juridiske begrepet "familieenhet". Domstolens argument er at noe annet ville stride mot landets konstitusjonelle rettigheter om frihet og likestilling. Avgjørelsen betraktes som en stor seier for homofile i Brasil. Loven om samboerskap gir nemlig nesten samme rettigheter som ekteskapsloven når det gjelder arverettigheter, pensjonsrettigheter, felles ligning, pleie av pårørende og sosialstøtte. Dessuten blir det lettere å adoptere barn i begges navn, få underholdningsbidrag og å angi en homofil partner som begunstiget på forsikringsavtaler

Les mer om kampen for homofile og transekskuelles rettigheter verden rundt:

• Farlig homoliv i Uganda
• Malawi: Norsk homobistand = al-Qaida-støtte
• Omstrid homolov skrinlagt i Uganda
• Nepals vakreste transe

Avgjørelsen kan også tolkes som en reaksjon på at kongressen ikke har klart å fatte et vedtak i saken. Det ligger et lovforslag om partnerskap i kongressen, men det har ikke vært debattert siden 1995.

- Det er vanligvis partilederne som bestemmer hvilke lovforslag som skal behandles i kongressen, og de konservative lederne legger vanligvis inn veto mot alle forslag om rettigheter for homoseksuelle, fortsetter Roberto Gonçale.

Betydningsfull dom

Gonçale mener det var derfor delstatsregjeringen i Rio de Janeiro krevde en uttalelse fra høyesterett i stedet for å be kongressen innføre en lovendring. Delstatsregjeringen ønsket å gi samme rettigheter til statsansatte som lever i homoseksuelle parforhold, som til ansatte i hetroseksuelle parforhold. Derfor krevde de at loven om samboerskap skulle gjelde for alle. Den føderale aktoren utvidet siden kravet til at homoseksuelle skulle defineres som en "familieenhet", og at avgjørelsen skulle gjelde for hele Brasil. Dette gjør dommen enda mer betydningsfull. Sonia Correa er enig i at det var kongressens mangel på initiativ som førte til dommen.

- Domsavgjørelsen kan tolkes som et svar på at kongressen har vært handlingslammet i denne saken og at presidenten heller ikke har ønsket å ta opp saken, sier hun og fortsetter:

- I Brasil er det sjelden kongressen stemmer mot et forslag som kommer fra presidenten. Hvis noen av presidentene hadde ønsket å drive gjennom økte rettigheter for homoseksuelle, hadde det sannsynligvis vært mulig.

Colombia har gått foran

Dette er ikke første gang en domstol tolker spørsmål om homoseksuelles rettigheter og avsier en dom som i praksis erstatter lovgivning. I 2006 behandlet kongressen og senatet i Colombia et lovforslag om retten til arv mellom personer av samme kjønn. Men etter protester fra blant annet evangeliske grupper ble forslaget lagt bort. Året etter godkjente konstitusjonsdomstolen visse rettigheter til arv mellom personer av samme kjønn. Rettighetene gjaldt samboerskap med en varighet på minst to år. Senere samme år besluttet domstolen at homoseksuelle par har rett til å skrive seg inn i helseforsikringssystemet sammen. Og året etter ga domstolen dem rett til enkepensjon. Det vises ofte til konstitusjonelle rettigheter i slike saker. I denne ferske dommen fra Brasil finnes det også henvisninger til andre domstoler. Sonia Correa mener at det brasilianske juridiske systemet er relativt likt det tyske, og at domstolene i Brasil ofte viser til tyske domsavgjørelser, men også til dommer fra andre land.

- Når det gjelder kontroversielle temaer, er det vanlig at brasilianske domstoler refererer til internasjonale domstoler og domstoler i andre land, sier hun.

- Derfor er domsavgjørelser i andre land viktige for hvordan brasilianske lover blir tolket – særlig i kontroversielle saker som handler om rettigheter, fortsetter hun.

Mer politiske domstoler

Hva som skjer i andre latinamerikanske land, er også av betydning. I Colombia besluttet konstitusjonsdomstolen i 2006 at såkalt terapeutisk abort, det vil si abort ved fare for kvinnens helse eller etter voldtekt, ikke er straffbart. Grunnlovens prinsipper om frihet og selvbestemmelse ble lagt til grunn for denne avgjørelsen. I Brasil er terapeutisk abort allerede tillatt, men nå diskuterer feminister i Brasil om domstolen vil kunne uttale seg i spørsmålet om legalisering av abort. Dette fordi saken anses som politisk umulig å ta opp i landets lovgivende forsamlinger. Men Roberto Gonçale tviler på at det vil være mulig, til tross for domsavgjørelsen i Colombia.

- Det fantes det jo ingen lovgivning som forbyr homoseksualitet. Abort forbys uttrykkelig i loven, og derfor er det vanskeligere for en domstol å avsi en dom som avkriminaliserer dette, sier han.

Sonia Correa er enig i at abortspørsmålet er vanskeligere enn spørsmålet om homoseksualitet. Hun mener imidlertid at det er en trend at domstolene tar stadig mer initiativ.

- Jeg mener at domstolene har økt sin politiske rolle i løpet av de ti siste årene. De har blitt stadig mer relevante som politiske aktører, sier hun.

Det gjelder særlig i spørsmål som er "umulige" å ta opp i kongressen.

- Når kongressen ikke vedtar lover på grunn av de dogmatiske kreftene der, går det mot at domstolene får den rollen.