Hjelper torturofre i Argentina

– Torturen var konstant. Ikke alle vaktene var like ille, jeg husker for eksempel en som sang tango. Andre benyttet enhver anledning til vold, som å tvinge oss til å gjøre fysisk anstrengende øvelser midt på natta, sier Enrique Fuckman.

Fuckman, mest kjent som «Cachito», vitner i rettssaken «ESMA 2» i en domstol i Buenos Aires. Han forteller om brutaliteten han opplevde mens han satt innesperret i konsentrasjonsleiren i hærens mekaniske skole (ESMA) som det skulle være i dag, men det skjedde for 35 år siden. ESMA var den største konsentrasjonsleiren i Argentina, omkring 5000 skal ha blitt drept her under diktaturet (1976-1983).

Rettssaker startet i 2005

I rettssalen sitter psykiater Mariana Lagos fra organisasjonen Equipo Argentino de Trabajo e investigación psicosocial (EATIP) og hører på Cachitos vitnesbyrd. EATIP jobber med mental helse og menneskerettigheter. Organisasjonens psykologer og psykiatere gir gratis hjelp til Cachito og andre som vitner.

- Å vitne er svært krevende. Å fortelle hva som skjedde for en domstol fungerer som reparasjon etter så mange år med straffefrihet. Samtidig er det fare for at gamle traumer vekkes til live. Derfor er det viktig at vi går gjennom hele historien med vitnene på forhånd, sier Lagos.

Amnestylovene som ga straffefrihet for de skyldige for menneskerettighetsbrudd og drap under diktaturet ble opphevet i 2003. I 2005 startet rettssakene, og fram til i dag har det vært 123 rettssaker og 520 er blitt dømt. I dag pågår det 14 rettssaker fra diktaturet i Argentina. Den største rettssaken gjelder ESMA, ifølge avisen Pagina 12.

Hjalp Mødrene på maiplassen

Forgjengeren til EATIP ble startet i 1979 av psykiateren Diana Kordon mens diktaturet pågikk. I begynnelsen var det en liten uformell gruppe som ga psykologisk hjelp til organisasjonen Mødrene på maiplassen. De hadde møte med mødrene hver torsdag før mødrene gikk den stille demonstrasjonen på Maiplassen som de er blitt så kjente for. Det fantes ingen som tidligere hadde tilbudt denne type psykologisk støtte. Hva kan en gjøre for å hjelpe og fylle tomrommet til en mor som har en datter eller sønn som er «desaparecido»?

Under diktaturet ble 30 000 bortført, torturert og drept i Argentina, de omtales som «desaparecidos». Diktator Jorge Videla ble en gang spurt om hvem los desaparecidos var. Han svarte: «Los desaparecidos er nettopp desaparecidos, verken døde eller levende.» Bak lå en plan om å knekke all opposisjon og venstreideologi.

Etter hvert ble teamet eksperter på området, og EATIP har fått internasjonal anerkjennelse for et banebrytende arbeid. Siden 1989 har de vært uavhengige av Mødrene på maiplassen.

Aktive i menneskerettighetskamp

EATIP pleier å ha møter med de som skal vitne på forhånd. De går gjennom vitnesbyrdet, og hjelper vitnet til å uttrykke hvilke følelser som settes i gang når de forteller om menneskerettighetsbruddene de ble utsatt for. Ikke uvanlig har de ventet 30 år på å vitne, for noen er det også første gangen de forteller om det som skjedde.

– De kjenner et stort press for å gi et «godt vitnesbyrd», de føler seg ansvarlige for å bevise at det som skjedde med dem faktisk skjedde. Derfor er det viktig å gå gjennom alt på forhånd slik at vitnesbyrdet blir så eksakt som mulig og at de ikke glemmer noe, sier Lagos.

EATIP samarbeider tett med organisasjoner for overlevende og etterlatte etter diktaturet.

– Vi har alltid vært aktive i kampen for menneskerettigheter, vi er med på markeringer og demonstrasjoner. De som ble torturert under diktaturet var ofre for statsterrorisme. Mange har fortsatt ikke tillit til staten, derfor er det viktig at vi er uavhengige, sier Lagos.

Staten har også psykologer til disposisjon for de som skal vitne. Men mange vitner takker nei fordi de ikke har tillit.

Identifiserte torturist

I mai i år identifiserte Claudio Niro vedkommende som ledet konsentrasjonsleiren El Vesubio, hvor Niro var fanget for 35 år siden, under en rettssak. Niro ble bortført i 1978 da han var 17 år gammel, noen uker før Argentina arrangerte VM. Niro tilhørte en venstreradikal gruppe studenter.

– Han forsøkte å skjule ansiktet sitt da han kom inn i rettslokalet. Men jeg så han, det var «El Francés», han som ledet kidnappingen av meg. Jeg ba en dommer si at han skulle reise seg opp, sier Niro.

Møtet med Gustavo Adolfo Cacivio alias «El Francés» i rettssalen, vekket også minner. Tortur og slag, isolasjon. Et bilde av Hitler og hakekors i torturkammeret.

– Dag eller natt eksisterer ikke. De oppbevarte deg der som om du skulle være søppel. Jeg var m24, her ikke lenger Claudio Niro. Du mistet identiteten din, forteller Niro.

Livsviktig hjelp

For Claudio Niro betydde det alt at Mariana Lagos var med han da han vitnet i rettssaken El Vesubio i mai i år, og at de hadde snakket sammen om det å vitne på forhånd.

– For 15 år siden fikk jeg hjelp fra psykiater Dario Lagos. Jeg satt i rullestol etter hjerteinfarkt. Langsomt, både gjennom samtaler og medisin, kom jeg meg opp av rullestolen. Det har jeg alt å takke doktor Lagos for, sier Niro.

Dario Lagos er en av initiativtakerne bak EATIP og The International Rehabilitation Council for Torture Victims (IRCT) i København.

– Personlighet er også viktig, jeg kjente at han forsto meg og lyttet. Jeg har stor tillit til EAPTIP, de var der fra begynnelsen av og gjorde et svært risikabelt arbeid under diktaturet, sier Claudio Niro.

Situasjonen var en helt annen da han kom tilbake til Argentina i 1985 for å vitne i rettssaken mot las juntas etter seks år i eksil. Bare noen få fra kuppelen av militærdiktaturet ble satt bak lås og slå i 1985. Det var det ingen støtte å få, Niro måtte leve med drapstrusler fordi han vitnet.

Skal aldri skje igjen

95 prosent av de medvirkende til diktaturet som begikk menneskerettighetsbrudd går fortsatt fri, ifølge EATIPs bok South dictorship and after. En stor del av de som er dømt sitter ikke i vanlige fengsler, har fått en svært kort dom eller sitter i husarrest.

På vei inn til rettssaken for å høre Cachitos vitnesbyrd i domstolen i Buenos Aires, spurte en vakt hvor jeg var på vei. Da jeg svarer at jeg skal overhøre rettssaken om ESMA, sier han: «Så stor internasjonal interesse for noe som skjedde for så lenge siden».

– Rettssakene har ikke kun med å få fram sannheten om fortiden og dømme de uskyldige å gjøre, det har også å gjøre med framtiden. De setter en norm, folk skal forstå at dette aldri skal kunne skje på nytt, sier Mariana Lagos.