Millioner rammes av Trumps brå bistandskutt

I rapporten Lives at Risk, publisert av Amnesty International i dag, dokumenteres det hvordan president Donald Trumps kraftige kutt i USAs utenlandsbistand har ført til alvorlige brudd på menneskerettighetene i flere land. Kuttene er resultatet av Trumps presidentordre fra januar 2025 om å «revurdere og omstrukturere» amerikansk bistand.

Hensynsløst og dypt skadelig

Amnesty slår fast at kuttene har ført til en rekke akutte og alvorlige konsekvenser for helse, sikkerhet og overlevelse for millioner av mennesker, inkludert kvinner, barn, overlevende etter seksualisert vold, flyktninger og internt fordrevne.

– Denne brå og uoversiktlige beslutningen fra Trump-administrasjonen er hensynsløs og dypt skadelig, sier Amanda Klasing, nasjonal direktør for myndighetskontakt og påvirkning i Amnesty International USA.

– Omfanget og plutseligheten i kuttene har skapt et livstruende vakuum som andre land og organisasjoner ikke er i stand til å fylle på kort sikt, sier Klasing

Rammer hardt

I rapporten listes det opp en rekke konkrete eksempler på konsekvensene av USAs store bistandskutt. Blant annet i:

• Guatemala: Programmer som tilbød ernæringsstøtte til gravide jenter etter voldtekt, samt medisinsk, psykologisk og juridisk hjelp til voldsofre, er avviklet. HIV-forebygging og behandling er også rammet.
•  Sør-Afrika: Bistand til HIV-forebygging og støtte til foreldreløse barn og unge overlevende etter voldtekt er kuttet. Mange står nå uten helsehjelp. 
•  Syria: Viktige helsetjenester i Al-Hol-leiren, hvor 36 000 mennesker er internert, er stengt – inkludert ambulanser og klinikker. 
•  Afghanistan: 12 av 23 hjelpesentre for internt fordrevne og tilbakevendte afghanere er lagt ned. Dette rammer særlig kvinner og jenter som mister tilgang til helsetjenester og rettshjelp. 
•  Thailand/Myanmar: Klinikker i flyktningleirer på grensen ble stengt over natten, noe som ifølge Amnesty har ført til dødsfall som kunne vært unngått.

Kuttene rammer ikke bare helsesektoren. Amnesty peker på at støtte til migranter og flyktninger i særlig sårbare situasjoner har blitt dramatisk redusert.

 – Disse kuttene setter retten til å søke beskyttelse i fare og gjør allerede marginaliserte mennesker enda mer utsatte», sier Klasing.

I land som Costa Rica, Mexico og Haiti er det blitt langt vanskeligere for mennesker på flukt å få tilgang til mat, husly og juridisk hjelp.

 Brudd på intern og internasjonal lov

Amnesty kritiserer at kuttvedtakene ble gjennomført uten godkjenning fra Kongressen, i strid med amerikansk lov. Kuttene føyer seg inn i et bredere mønster hvor USA trekker seg fra internasjonalt samarbeid, blant annet ved å forlate WHO, Parisavtalen og FNs menneskerettighetsråd.

Amnesty ber nå både Trump-administrasjonen og Kongressen om å:

Gjenopprette finansieringen til kritiske programmer, sikre at all fremtidig bistand er i tråd med menneskerettighetene, involvere lokalsamfunn og sivilsamfunn i beslutninger om bistand samt å forplikte seg til internasjonale mål om bistandsnivå (0,7 % av BNI).

 – USA må gjøre mer, ikke mindre

– Det er en falsk motsetning å si at USA må velge mellom å hjelpe egne borgere og støtte mennesker i krise utenfor landet», sier Amanda Klasing.

– Amerikansk utenlandsbistand utgjør kun én prosent av statsbudsjettet, men har en enorm betydning for verdens mest sårbare.

Amnesty avslutter rapporten med en klar appell til USA: Den amerikanske regjeringen må ta sitt ansvar og sikre at bistanden redder – ikke setter – liv i fare.