– Landet er nå inne i en prosess der vi beveger oss fra et system med representativt demokrati til et deltakerdemokrati. I et representativt demokrati uttrykker folket seg gjennom periodevise valg og delegerer til sine representanter å ta beslutninger, men svakheten er at velgerne opplever en fremmedgjøring overfor det politiske systemet. I et deltakerdemokrati derimot må det være jevnlig interaksjon mellom velgere og folkevalgte, sier Arce.

Ifølge eks-journalisten Arce, som har tilhørt toppledelsen i partiet helt siden revolusjonen, spiller de nye borgermaktskomiteene en nøkkelrolle i den nye politiske «modningsprosessen» i Nicaragua. 

– I begynnelsen rekrutterte disse komiteene ledere og medlemmer uten å skille på partitilhørighet eller politiske sympatier. For å kunne ha mer partipolitisk nytte av denne strukturen, etablerte vi imidlertid sandinistiske lederskapskomiteer. Det har bidratt til at sandinistpartiet igjen inntar lederskapet i grasrotarbeidet, sier Arce.

Kjøper seg lojalitet.

– Kritikere – blant annet i Den sandinistiske reformbevegelsen MRS – hevder at disse komiteene er del av et «klientelistisk» prosjekt der lojalitet kjøpes gjennom tildeling av personlige fordeler?

– Alle partier i Latin-Amerika søker en eller annen form for klientelisme. Når MRS ikke har skjønt det, så er det fordi de er et dårlig parti. Når vi gir folk en høne eller ei geit, så håper vi jo at de skal identifisere seg med partiet. Dette er en erfaring som vi i sandinistpartiet gjorde allerede i vår undergrunnsperiode, og som gjelder fortsatt. 

– Borgermaktskomiteene er ledd i en satsing på å bygge partiet nedenfra. Det skjer på ulike måter. Også for eksempel ved at vi oppfordrer våre folk til å være aktive i andre organisasjoner, enten det er fagforeninger, miljøgrupper, kulturgrupper eller andre organisasjoner.

Svensk modell?

Arce får ros for sin pragmatiske økonomiske politikk fra politiske motstandere. «Comandante Bayardo», som selv har drevet en aktiv investeringsvirksomhet i årene etter 1990, fastslår at Nicaragua har vært nødt til å tilpasse seg et neoliberalistisk global økonomi. 

– Vi har en sosialistisk ambisjon, men vår modell i dag er mer i retning «svensk sosialisme», sier han flirende.

Både Arce og sandinistenes parlamentariske leder Edwin Castro avviser at det skjedde unormale uregelmessigheter under lokalvalget i november 2008. 

Bistandsgivere sier stopp

Latin-Amerikas nest fattigste land kan trolig se fram til et solid kutt i internasjonal bistand neste år. Bilaterale givere protesterer mot en udemokratisk utvikling i Nicaragua under Daniel Ortegas ledelse gjennom å kutte i sin bistand. Uregelmessighetene under fjorårets lokalvalg er den viktigste årsaken.

10. juni bestemte USAs utenriksminister Hillary Clinton seg for å foreta den endelige nedskjæringen i støtten over USAs tusenårsmålskampanje etter at støtten først hadde vært frosset. Beslutningen innebærer et kutt på 62 millioner dollar i amerikansk bistand til Nicaragua av en total bistand fra USA på 175 millioner dollar. Også andre givere, som har sittet og ventet på USAs beslutning, vil nå trolig kutte i sine bistandsprogrammer. EU har tidligere frosset bistand til Nicaragua til en verdi av 63 millioner dollar.

Ortega har på sin side uttalt at landet vil føle seg «friere» uten USAs bistand og sier at ethvert amerikansk kutt vil bli utlignet av økt støtte fra Venezuelas president Hugo Chavez. 

Norge dropper budsjettstøtte

Norge vil ikke inngå en ny avtale om budsjettstøtte til Nicaragua. Dette har Norges nye ambassadør i landet, Tom Tyrihjell, nylig meddelt nicaraguanske myndigheter. En viktig årsak til beslutningen er at landets regjering ikke viser tilstrekkelig respekt for demokratiske spilleregler, noe som særlig kom til uttrykk i forbindelse med fjorårets lokalvalg.

I utgangspunktet var budsjettstøtten på 20 millioner kroner i inneværende år. Disse midlene vil nå i stedet bli brukt til andre formål, blant annet tiltak innenfor ren energi. 

Den totale bistanden til Nicaragua har de siste par årene ligget på omlag 100-120 millioner kroner. Innsatsområdene for den norske bistanden til landet har vært budsjettstøtte, godt styresett og anti-korrupsjon, bekjempelse av vold mot kvinner og institusjonsbygging. Det har også vært ulike aktiviteter innenfor norsknicaraguansk kultursamarbeid.