Venstre-leder Guri Melby, nestleder Abid Raja og andre nestleder Ingvild Wetrhus Thorsvik lanserer alternativt statsbudsjett for 2027 i Stortinget. partiet vil øke bistandsbudsjettet.

Venstres alternative statsbudsjett: 

Venstre vil øke bistanden med 4,35 milliarder

I sitt alternative budsjett vil Venstre bruke 4,35 milliarder mer på bistand enn det regjeringen foreslår. Partiet vil blant gi mer enn regjeringen til Afrika, mer til Ukraina og mer til Klimainvesteringsfondet.

Publisert Sist oppdatert

– Vi ser at de internasjonale kuttene i bistand særlig rammer de fattigste landene. Vi vet nå mye mer enn før om hva slags bistand som virker. Så selv om Norge ikke kan dekke opp for alle kuttene internasjonalt, er det viktig at Norge gir mer bistand der den virkelig trengs, sier nestleder i Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, til Panorama.

I Venstres alternative statsbudsjett, som ble presentert i dag, foreslår Thorsvik og hennes partikolleger å øke bistandsbudsjettet med totalt 4,35 milliarder kroner. De vil reversere flere av regjeringens foreslåtte kutt.

Partiet foreslår blant annet 300 millioner kroner mer enn regjeringen til regionsbevilgningen for Afrika, 175 millioner kroner mer til Verdensbankens fond for de fattigste landene og 100 millioner kroner mer til Gaza.

Vil ha mer til fattigdomsbekjempelse

Thorsvik sier Venstre er bekymret over at en stadig mindre andel av den norske bistanden går til Afrika og til fattigdomsbekjempelse.

– Fattigdom var målet over alle mål i bistanden. Men nå ser vi at fattigdomsfokuset i deler av bistanden er dempet eller har forsvunnet helt, sier Thorsvik.

Nestlederen i Venstre er kritisk både til at regjeringen Støre vil kutte regionbevilgningen til Afrika med 375 millioner kroner, og til at regjeringen legger opp til at 0,93 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal gå til bistand neste år.

Dermed når ikke regjeringen det såkalte 1-prosentmålet.

Foreslår en prosent 

– Venstre legger én prosent inn i vårt alternative budsjett, fordi det redder liv og bygger de samfunnene som gjør verden tryggere, også for oss, sier Thorsvik.

– Det har vært mye kritisk søkelys på bistanden i det siste. Likevel vil Venstre bruke mer penger enn regjeringen. Bistand er vel ikke en vinnersak i dagens politiske klima?

– En viktig grunn til at vi foreslår dette er at vi mener det er moralsk riktig at Norge, som er et veldig rikt land, bidrar. Samtidig vet vi nå mye mer om hva slags bistand som virker, og det er mer målbart enn tidligere. Bistandspolitikken har også endret seg, med færre mål og tydeligere prioriteringer. Da bør vi ha de tyngste satsingene på områder hvor dokumentasjonen er best.

– Tror du Venstre får gehør hos mulige regjeringspartnere som Frp og Høyre for å øke bistanden?

– Det vil vise seg. Men jeg vil minne om at da Venstre satt i regjering, gikk én prosent av BNI til bistand i hvert eneste budsjett. Det er fullt mulig å få til, men det krever politisk vilje. Nå har vi altså en regjering med støttepartier som ikke ser ut til å nå målet.

– Dere trekker fram Afrika og de fattige, men de virkelig store økningene Venstre foreslår, går til Ukraina og klima. Hvorfor det?

– Det er fordi vi mener at også Ukraina og Klimainvesteringsfondet er veldig viktige prioriteringer.

Gir skryt til Venstre 

Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen, berømmer Venstre for å prioritere fattigdomsbekjempelse.

Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen.

– Strømmestiftelsen har i lang tid vært bekymret for at en stadig mindre andel av bistandsbudsjettet går til fattigdomsbekjempelse, og for at andelen som går til Afrika, har blitt redusert. Det er bra at Venstre og andre partier løfter fram det som bør være bistandens hovedformål, nemlig å bekjempe fattigdom. Det blir særlig viktig nå inn mot at prosessen med prosjekt Vendepunkt ferdigstilles.

– Frykter du at Vendepunkt vil føre til at Afrika og de fattigste blir nedprioritert?

– Hva slags bistand vi står igjen med etter den Vendepunkt-prosessen er fortsatt uavklart. Men det er kommer signaler om at de fattigste landene og de fattigste menneskene ikke kommer til å bli høyt nok prioritert fremover heller. Det synes jeg er vanskelig å forstå, sier Lunde.

– Er rotårsaken

Han understreker at han forstår at regjeringen vil ha mye inn på bistandsbudsjettet, at det er hard kamp om budsjettmidlene, og at det er mange gode formål – som for eksempel støtte til Ukraina.

– Men det er fortsatt slik at ekstrem fattigdom, som øker for første gang på lenge, er hovedårsaken til veldig mange av de andre utfordringene vi har. Hvis vi ikke klarer å adressere fattigdommen, klarer vi heller ikke å få fred, stabile stater, fungerende markeder og godt styresett, sier Lunde.

Generalsekretæren i Strømmestiftelsen poengterer også at bistand for å bekjempe fattigdom trolig har større legitimitet enn mye annen bistand.

– Først og fremst bør det være en hovedoppgave for norsk bistand å bekjempe ekstrem fattigdom, fordi stor fattigdom fortsatt er den største trusselen mot retten til liv og menneskerettighetene over hele verden. Men hvis man er opptatt av å beholde en sterk oppslutning om norsk bistand framover, så er det trolig den bistanden som handler om å redde og beskytte liv og bekjempe fattigdom, som har størst legitimitet i befolkningen, sier Lunde. 

Powered by Labrador CMS