Anklager giverne for å godta korrupsjon i Mosambik
I et åpent brev anklager den engelske journalisten og Mosambik-kjenneren Joe Hanlon fem giverland, deriblant Norge, for å ikke å ta korrupsjon alvorlig.
- Giverne støtter de korrupte kreftene i Mosambik. Det er min konklusjon etter å ha arbeidet med disse sakene, skriver Joe Hanlon i et offentlig debattbrev.
Etter at redaktøren Carlos Cardoso ble myrdet i november 2000, har Hanlon fulgt opp flere av sakene hans. En av dem er omstendighetene rundt stålverket CSM.
I Cardosos fotspor. I 1994 fikk den portugisiske forretningsmannen Antonio Simoes låne rundt 130 millioner kroner fra den mosambikiske statskassen, for å få sving på CSM, samt stålwire-selskapet Trefil. Lånet ble finansiert av utenlandsk låne- og gavebistand fra fem land, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland og Sveits.
Men det gikk tregt med rehabiliteringen av selskapene, som senere ble nedlagt. I stedet fikk Simoes i stand et forretningskonsortium som i 1996 gikk inn og kjøpte statsbanken Banco Commercial de Mocambique (BCM) da denne ble privatisert.
I en artikkel i sin avis Metical i 1998 redegjorde Cardoso for detaljene rundt låneavtalene. Hans sentrale spørsmål i saken var: Hvor fikk Simoes tak i pengene til å kjøpe BCM? Han mistenkte at pengene kom fra det ovenstående lånet, med andre ord at bankovertakelsen indirekte var finansiert av bistandsmidler.
Under Simoes' bankregime forsvant i tillegg store pengesummer fra BCM, i den såkalte bankskandalen i Mosambik, der i alt tre milliarder kroner forsvant i forbindelse med privatiseringen av to statsbanker.
Ikke svar. Helt fram til sin død gjentok Cardoso spørsmålet overfor både myndighetene i Mosambik og giverne om lånet til Simoes var blitt tilbakebetalt. Han fikk aldri noe svar.
Men nå har Joe Hanlon altså tatt opp hansken
I et åpent brev til de fem landenes ambassadører og utviklingsministre ber Hanlon blant annet om svar på disse spørsmålene:
• Ble lånene til Simoes brukt etter intensjonen, og ble de tilbakebetalt?
• Førte Cardosos anklager til noen etterforskning?
• Dersom de ikke ble etterforsket, hvorfor ikke?
• Dersom det ikke fant sted noen etterforskning, kan ikke dette ses på som stilltiende aksept av korrupsjon?
Ingen av giverlandene har foreløpig svart på Hanlons spørsmål.
- Utenriksdepartementet er kjent med saken og har den til aktiv vurdering, opplyser informasjonssjef i norsk UD Jon Mørland.
