11 heite sommertips som gjør deg litt klokere i ferien

 1. Feltarbeid i senga

I romanen «Felt» (2020) møter vi en antropologistudent som skal bedrive deltagende observasjon på øya Martinique. Når arbeidet stagnerer, innleder hun et forhold til en mann som hun samtidig forsker på i smug. I et intervju med Samtiden beskriver forfatter Vilde Fastvold sin egen bok slik:

– Boka handler om makt, og om det uutgrunnelige i asymmetriske maktrelasjoner. Den handler også en del om norsk selvgodhet, og om kolonialisme og dens mange historiske implikasjoner.

Interessant, ubehagelig og ikke minst litt pinlig lesning om hvordan det er lett å tillate seg selv en annen oppførsel når man er langt hjemmefra.

2. Sekten som ville redde verden

Podkasten «Hele historien» fra NRK har gravd frem fortellingen bak den kjente bruktkleskjeden UFF. Utrolig spennende om hva ideelle sjeler kan bli dratt inn i «i de godes tjeneste» og om hvor lett det er å utnytte sine medmennesker.

NRKs beskrivelse: «Eventyrlystne norske ungdommer blir med i en omstridt hjelpeorganisasjon rundt Den reisende folkehøgskolen og UFF klesinnsamling. Etter hvert kommer det anklager om at de unge blir utnytta og at mye penger går til luksus for lederne i bevegelsen.»

Tre episoder på rundt 30 min hver. Tilgjengelig i NRK Radio-appen.

3. Om «de ville» og hva vi tenker om dem

I boken «Den vilde i europæisk idehistorie» (2021) forsøker den anerkjente danske antropologen Ole Høiris å vise hvordan vi har forbundet geografisk avstand til andre mennesker med avstand i utvikling. I boken viser han at det i lang tid ble fortalt en historie om en slags undermennesker, til tider til og med monstre – på kanten av det menneskelige. Fantastisk interessant bok om historien bak mange av de rasistiske holdningene som har preget europeisk tenkning – og dermed også bistand. Bare tilgjengelig på dansk.

4. Donald i Langtvekkistan

Den legendariske Donald-tegneren Carl Barks lot Donald reise til eksotiske reisemål i Latin-Amerika, Afrika, Asia. I boken «Donald-landet – hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge» (2012) har journalist og forfatter Øyvind Holen skrevet om at det var Donald som lærte oss om verden. Utlendinger var rare folk med primitive skikker og pussige vaner «og de betyr som regel trøbbel», skriver Holen. Navnene på landene de reiser til, sier sitt: Uroligstan, Brutopia og ikke minst Langtvekkistan – landet Donald stadig blir forvist til når han kødder det til. Og nettopp det siste landet, Langtvekkistan, får vi nå for første gang være med til. Det er redaktør i Vigmostad & Bjørke, Christian Kjelstrup, som har skrevet fortellingen og Norges egen Donald-tegner, Arild Midthun, har stått for strekene.

5. På flukt

I 2016 hoppet Sylvi Listhaug, den gang innvandrings- og integreringsminister, i havet med tørrdrakt for å sjekke ut hvordan det var å være flyktning på vei over Middelhavet. Det ble ikke godt mottatt. Hvis du vil prøve deg på noe lignende (uten å tro det gir en ekte opplevelse av å være på flukt), er Flyktningeruta fra Norge til Sverige et fint alternativ. Ruten er en tolv mil lang skiltet turløype som følger en rute som ble brukt av kurérer og flyktninger som ville komme seg i sikkerhet i Sverige under andre verdenskrig. Foreningen Flyktningeruta drifter i dag store deler av ruta i samarbeid med DNT.

Les mer om hvordan du skal gjennomføre ruten her.

6. Apokalypse nå

I september 2019 kunne The New Yorkers lesere bla opp et essay av den prisbelønte amerikanske forfatteren Jonathan Franzen med tittelen «What If We Stopped Pretending?» Fulgt av den dystre ingressen: «The climate apocalypse is coming. To prepare for it, we need to admit that we can’t prevent it.» Teksten ble ikke forbigått i stillhet, og i 2020 ble essayet gitt ut som en 80 siders bok. Budskapet er at vi må forholde oss til klimaendringene på en helt annen måte enn nå, altså slutte å rope ut om at vi må gjøre noe før det er for sent. Det er for sent, men livet kan bli bra for det. Også verdt å sjekke ut boken hans fra 2018: «The End of the End og the Earth: Essays.»

7. Flere essays for mørke tider

Den nigerianskfødte Teju Cole har vært en stjerne en stund. Han er mest kjent som romanforfatter, men bidrar også jevnlig med essays til publikasjoner som New York Times. I 2021 kom han med en ny essaysamling til stor jubel fra kritikerne; «Black Paper: Writing in a Dark Time». Migrasjon og flukt er hovedtema, og med «dark times» refererer han til flyktningkriser, sult og brustne demokratier. Han leverer originale perspektiver på hva det betyr å være menneske og å være vitne til andre menneskers lidelser i disse mørke tider.

8. Mote på afrikansk

En fargesprakende kavalkade av klesmote og hva det har betydd for afrikanske frigjøring, identitet og nasjonsbygging, var temaet da museet Victoria & Albert i London åpnet sin utstilling African Fashion i juli 2022. Nå er utstillingen på reise, akkurat nå på Brooklyn museum i New York. Og hvis du ikke er så heldig at du er akkurat der akkurat nå, kan du likevel ta en kikk på videoene som er lagt ut på museenes nettsider. Bli med på en motereise fra 1950-tallet og frem til i dag, og ikke minst lese spennende intervjuer om sammenhengen mellom mote og samfunnsutvikling

9. Skeive for ettertiden

Zanele Muholi (f. 1972) er en stjernefotograf med et tydelig mål; hun vi dokumentere skeive i Sør-Afrika for ettertiden – for at alle skal vite at de fantes. Selv er hun ikke-binær og har vokst opp i en township utenfor Durban og startet sin fotografering av det skeive miljøet der. Bildene hennes er blitt utstilt på de mest anerkjente galleriene verden rundt (også i Norge, senest i 2022). Det finnes omtrent endeløst med youtubevideoer, artikler og informasjon om henne på nett, og har du ikke oppdaget bildene og aktivismen hennes ennå, er det på tide å ta en titt. Begynn for eksempel her. Eller følg henne på Instagram.

10. Paradis.Kjærlighet

Den begynner å bli noen solide år gammel, men filmen «Paradis.Kjærlighet» av den østerrikske regissøren Ulrich Seidl holder stand i mange, mange år ennå. Vi skal til Kenya hvor Teresa fra Østerrike, en dame i 50-årene, har reist på ferie. I sin lengsel etter kjærlighet og varme blir hun ganske snart det lokalbefolkningen kaller en «sugar mama». Det er hvite kvinner som betaler unge svarte menn for sex og nærhet. Hvem utnytter hvem i denne historien som utspiller seg mellom hvit og svart? Filmen konkurrerte om Gullpalmen i Cannes i 2012 og kan sees på mange ulike strømmetjenester.

11. Om å spise fordi barna i Afrika er sultne

Det var kanskje en 1980-tallsgreie, men frasen «spis opp maten din fordi barna i Afrika sulter», er det sikkert mange som husker. En av dem som både husker setningen og fulgte oppfordringen, er den finske komikeren Ismo. Nå er det blitt en del av humorforestillingen hans. Se og le her!