Får knallhard kritikk – anklages for «å hvitvaske» burmesisk selskap 

Norfund er medeier i et burmesisk selskap som anklages for å huse kinesisk overvåkingsteknologi. Og som Panorama skrev tidligere i år, skal Frontiir – et av Myanmars største internettselskaper – ha tilrettelagt for at det burmesiske militæret kan overvåke sine kritikere. Likevel skal Norfund frem til nå ha valgt å stole på forsikringer fra Frontiir om at selskapet ikke bidrar til juntaens brutalitet.

– Vi har ikke sett bevis som gir oss grunn til å tvile på det selskapet forteller, sa Norfunds Direktør for samfunnskontakt, Per Kristian Sbertoli, til Panorama i mai i år.

En silkevei til overvåkning?

Men nå gir en fersk rapport fra Justice for Myanmar (JFM) ny tyngde til de som er bekymret for at Frontiir kan ha bidratt til at juntaen overvåker trafikk til og fra selskapets servere – ganske likelydende bekymringer som de som førte til at den norske telegiganten i går mottok søksmål fra flere burmesiske sivilsamfunnsaktører og privatpersoner.

Lekkede dokumenter, gjengitt i JFM-rapporten Silk Road of Surveillance, skal vise at det kinesiskproduserte overvåkingssystemet Geedge er installert hos Frontiir, samt at utstyret gir militæret tilgang til nettaktivitetene til mer enn 30 millioner kunder.

Rapporten er basert på et lekket datasett som blant annet er gjennomgått av Amnesty Internationals eksperter. Dokumentene Justice for Myanmar nå har fått tilgang til, skal inneholde dokumentasjon om implementeringen av systemet i Myanmar, samt kommunikasjon med selskaper der overvåkingsutstyret også er installert.

Utstyret er utviklet av Geedge Networks, et kontroversielt selskap grunnlagt Fang Binxing, IT-ingeniøren som bidro til å utvikle «Kinas store brannmur».

Ifølge JFM-rapporten skal utstyret være i stand til å spore folk på nettet og avlytte og dekryptere kommunikasjon – som for eksempel innholdet i e-poster.

– En uansvarlig investering

– Norfund bør ikke være investert i et selskap som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene, og hvor det ser ut til at fondet ikke kan iverksette tiltak for å stoppe disse bruddene, sier JFM-talsperson Yadanar Maung. 

I et skriftlig svar til Panorama, påpeker hun at et Myanmar-exit er den eneste veien nå, dersom Norfund ønsker å være en ansvarlig investor.

– Norfund må demonstrere at de har forsøkt å redusere skader, samt at de har en plan for å bøte på ofrene for deres uansvarlige investering, sier hun. 

– Det faktum at det ikke fantes noen sikkerhetstiltak for å beskytte brukere mot overvåking og sensur, burde ha vært klart for Norfund da de bestemte seg for å investere i Frontiir. Denne hensynsløsheten førte til det rotet Norfund nå står i. Dersom Norfund mener det ansvarlige er å fortsette å støtte et selskap som er medskyldig i juntaens dødelige overvåking, og som ser ut til å lyve om det, må de vise gjennomsiktighet, slik at vi utenforstående skjønner hva som ligger bak en slik beslutning, sier Yadanar Maung.

– Telenorsaken viste vel at det ikke ble bedre for kundene at telegiganten solgte til et libanesisk selskap med en lokal, militær-tilnyttet partner – hvem kan Norfund egentlig selge sine eierandeler til, på en ansvarlig måte, og er det egentlig bedre for kundene om de selger?

– Om Norfund er en ansvarlig investor, burde de fortelle hvorfor det er mer ansvarlig å fortsette eierskapet, enn å selge. Med dette eierskapet hvitvasker Norfund selskapet, og gir et norsk kvalitetsstempel til Frontiirs grovt uansvarlige oppførsel, sier Yadanar Maung.

– Holder ikke med selskapsdialog

Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender, mener funnene i JFM-rapporten er oppsiktsvekkende og alvorlige.

– Framtiden i våre hender kan ikke konkludere på Norfunds vegne når det gjelder tilstedeværelse i Myanmar, men vi vil understreke at OECDs retningslinjer krever at investorer handler på risiko, ikke venter på ubestridelig bevis, sier hun til Panorama.

Da Panorama konfronterte Norfund med Frontiir-investeringen i mai i år, sa fondets leder for samfunnskontakt, Per Kristian Sbertoli, at det burmesiske selskapet har forsikret Norfund om at overvåkingsutstyr ikke er installert på selskapets infrastruktur. Hungnes mener Norfund må få gjennomført uavhengige aktsomhetsanalyser.

– Det er ikke nok å lene seg på selskapets egne forklaringer i et regime som det i Myanmar, sier Hungnes.

Hun mener risikoene ved Frontiir-investeringen er åpenbar – og veldokumentert.

– Det aller viktigste i denne situasjonen, er hensynet til mennesker i Myanmar. Dersom Norfund selger, må de forsikre seg om at de ikke øker risikoen for undertrykkelse. Og dersom de blir, må de bruke sin tilstedeværelse til å utfordre regimet, sier FIVH-lederen.

– Men er det egentlig bedre for selskapets kunder om Norfund velger å forlate Myanmar?

– Norfund må gjennomføre en utvidet aktsomhetsvurdering for konfliktsone, og veie de ulike hensyn opp mot hverandre. Vi forutsetter at de med sin tilstedeværelse bidrar til åpenhet og bygger sine vurderinger på innspill fra uavhengige kilder og menneskerettsorganisasjoner, ikke bare på bakgrunn av selskapsdialog, sier Hungnes.

– Tar anklagene på største alvor

Norfund-direktør Tellef Thorleifsson har ikke ønsket å stille til intervju eller svare på Panoramas spørsmål til denne saken. Men i et e-postsvar bekrefter Norfunds Direktør for samfunnskontakt, Per Kristian Sbertoli, at JFM-rapporten har blitt et hett tema internt.

– Norfund har lest rapporten, og tar anklagene på det største alvor. Vi ser ikke at rapporten inneholder bevis for at Frontiir skal ha installert overvåkningsutstyr, men vi ser nå nærmere på informasjonen som foreligger, sier Sbertoli.

– Har Norfund spurt Frontiir, helt konkret, om juntaen kan overvåke Frontiir-kundene via Geedge Network-systemer? Og har Frontiir avkreftet dette, helt spesifikt?

– Selskapet har vært helt tydelige i sin kommunikasjon til oss på at det ikke har installert noe utstyr eller apparat som har mulighet til å dekryptere sikret nett-trafikk, og at de ikke har utlevert persondata, svarer han, skriftlig.

– Basert på tidligere svar om Frontiir, høres det ut som om Norfund må stole på det selskapet selv forteller, at dere, gitt situasjonen, ikke har mulighet til å gjøre egne undersøkelser. Viser rapporten at norske bistandskroner, indirekte, bidrar til regimets overvåking?

– Det er riktig at vi ikke har sett bevis som gir oss grunn til å tro at det selskapet forteller oss ikke er sant. Rapporten kommer imidlertid med alvorlige anklager mot selskapet, og vi er derfor i ferd med å gå gjennom informasjonen i rapporten.

– Nylig ble juntaens overvåking av Telenorkunder avdekket av NRK. Gjorde Norfund nye vurderinger av Frontiir-investeringen etter NRKs avsløringer?

– NRKs artikler handler om at Telenor som mobiloperatør utleverte opplysninger om sine kunder. Frontiir er ikke en mobiloperatør, men en tilbyder av internett, og erfaringene er dermed ikke direkte overførbare. Artiklene viser imidlertid hvordan myndighetene i Myanmar er i stand til å legge et sterkt press på private selskaper i landet for å få denne typen info, og det er noe vi tar med oss i våre videre vurderinger, sier Sbertoli.

– Men har Norfund gjennomført en uavhengig, utvidet aktsomhetsvurdering for konfliktsoner, slik Framtiden i våre hender mener dere nå bør gjøre?

– I tiden etter kuppet har Norfund hatt tettere dialog med Delta som forvalter investeringen i Frontiir. Delta har på sin side fulgt opp med jevnlige og grundige analyser fra bakken basert på sin lokale kjennskap og brede nettverk, og vi har vurdert det slik at disse har vært svært gode. Vi venter ikke på ubestridelige bevis, men som ansvarlig investor kan vi heller ikke umiddelbart trekke oss ut kun basert på anklager.

Et norsk kvalitetsstempel?

På direkte spørsmål fra Panorama, ville ikke Justice for Myanmar gi konkrete råd om hva Norfund bør gjøre med sin eierandel. I stedet svarte Yadanar Maung at Norfund «hvitvasker Frontiir» og gir selskapet «et norsk kvalitetsstempel» på «grovt uansvarlige oppførsel». Vi spør Per Kristian Sbertoli hva han tenker om at en toneangivende burmesisk sivilsamfunnsaktør beskriver en Norfund-investering slik.

– Som nevnt, er vi i ferd med å gjennomgå rapporten og vurdere hvorvidt det er noe mer vi må gjøre i oppfølgingen av påstandene som framkommer der, svarer han.

– Det er åpenbare dilemmaer her, men er det naivt å tenke at Norfund, gjennom dialog, skal kunne påvirke et burmesisk selskap som mest sannsynlig får tydelige direktiver fra juntaen som strider med både OECDs- og Norfunds egne retningslinjer?

– Vi tror tilstedeværelsen av utviklingsfinansieringsinstitusjoner på eiersiden kan ha en positiv innflytelse på selskapets evne og vilje til å opprettholde GNI-prinsippene, og et eventuelt bortfall av en slik innflytelse er blant konsekvensene vi må ta hensyn til når vi vurderer om det er riktig av oss å selge eller beholde vår aksjepost, sier Sbertoli.

– Men hvilke alternativer finnes egentlig for en ansvarlig exit fra Frontiir, hvem kan være potensielle kjøpere av Norfunds aksjer og hva er Norfunds eierandeler verdt nå?

– Det er riktig at når vi avgjør om det er riktig av oss å selge eller beholde vår aksjepost, så må vi inkludere en vurdering av hvorvidt det er mulig å gjøre en ansvarlig exit, til en akseptabel kjøper. Det vil være krevende, og verdien vil nok i så fall være svært lav.