Planlegger sluttprosjekt, to år etter omstridt Sri Lanka-exit: «En vond sak»

I en serie artikler har Bistandsaktuelt rettet fokus mot hvordan Plan brått avsluttet alt arbeid på Sri Lanka etter 38 års hjelpeinnsats. Rundt 20 000 fadderbarn mistet Plan-støtten nærmest over natta.

- Jeg hadde aldri trodd at en internasjonal hjelpeorganisasjon kunne synke så dypt. Plan har sviktet barna, sa Maithri Gunaratne, eks-guvernør i en av Sri Lankas fattigste provinser til Bistandsaktuelt tidligere i år.

Bistandsaktuelt har nylig vært tilbake i et av områdene hvor Plan jobbet, Monaragala i Uva-provinsen har i mange år vært et av Sri Lankas fattigste områder. Nå har konsekvensene av Covid-19 gjort situasjonen enda mer krevende.

Frykter for datterens skolegang

I en avsidesliggende landsby i et landbruksområde, 5-6 timers kjøretur fra Sri Lankas hovedstad Colombo, bor «Kumari». Gjennom flere år fikk hun hjelp til sin utdanning gjennom Plans programmer. Da Bistandsaktuelt møtte henne første gang var hun femten år. Nå er hun blitt 16, og både Kumari og moren forteller at familien sliter med å få endene til å møtes. Pandemien har gjort en allerede vanskelig situasjon enda mer krevende. Kumari sier hun tror mye hadde vært bedre om Plan hadde valgt å bli. Verken hun eller klassekameratene har vært på skolen på flere måneder på grunn av pandemien.

- Plan gjorde mye bra, men ingen har kommet for å hjelpe oss etter at de valgte å dra. Om de hadde blitt, tror jeg vi hadde hatt flere muligheter til å få undervisning. Dersom de kommer tilbake, ville jeg bedt dem om å hjelpe med å gi oss online-undervisning, sier Kumari til Bistandsaktuelt nå.

16-åringens far er syk og sengeliggende, mens moren jobber som dagarbeider i jordbruket. Hun forteller at Plan-hjelpen var helt avgjørende for datterens utdanning.

- Vi har ikke engang penger til det mest grunnleggende i husholdningen nå. Plan betalte for min datters utdanning, og hun gjorde det veldig bra på skolen. Akkurat nå må hun være hjemme på grunn av pandemien. Men jeg tenker at situasjonen hadde vært helt annerledes dersom Plan ikke hadde forlatt oss, sier moren.

Hun forteller at høyere priser - og dårligere avlinger på grunn av et nytt forbud mot kjemisk gjødsel - gjør at familien nå står i en ekstremt krevende situasjon. Hun sier alle naboene også sliter med å få mat på bordet, at dét vil kunne påvirke barnas muligheter.

- Jeg frykter for min datters utdannelse, sier moren.

Plans overraskende og brå nedstengning på Sri Lanka i 2019/2020 har blitt kraftig kritisert av både srilankiske myndigheter av tidligere ansatte.

Sunadari Jayasuriya, tidligere assisterende landdirektør for programarbeidet i Plan Sri Lanka, var sjokkert over arbeidsgiveren.

- Nedstengningen rammet rundt 20 000 barn. Man bestemte seg brått for å avvikle alt hjelpearbeid, uten å informere barna og deres familier. Det er sjokkerende at en anerkjent organisasjon som Plan kan oppføre seg slik mot barn de skal hjelpe, sa hun.

Både internasjonalt og i Norge har Plan tatt selvkritikk. Plan Norges generalsekretær Kari Helene Partapuoli innrømmet i et intervju med Bistandsaktuelt i sommer at «veldig mye gikk galt under utfasingen på Sri Lanka». Den erfarne bistandstoppen har beklaget til både barna og fadderne.

- Sluttprosjektet dekker et behov

Da Plan Sri Lanka brått stengte ned alt arbeidet for snart to år siden, hadde man planer om et slags avsluttingsprosjekt. Men organisasjonen hadde det så travelt med å forlate Sri Lanka at prosjektet aldri ble gjennomført.

Nå, nesten to år etter, satser organisasjonen likevel på å gjennomføre et «sluttprosjekt». Partapuoli forteller at prosjektet har et budsjett på rundt tre millioner kroner og at hjelpeorganisasjonen vil betale for hygiene- og vaskefasiliteter på 351 skoler.

- Vi har en gruppe som følger opp sluttprosjektet. Vi har en god dialog med det statlige NGO-sekretariatet og er optimistiske om at prosjektet blir godkjent snart, sier Partapuoli når Bistandsaktuelt møter henne til et intervju denne uken.

Partapuoli sier Bistandsaktuelts avsløringer har bidratt til Plan Norge har presset på for å få til et slikt sluttprosjekt.

- Det som er viktig for oss, er å få til et sluttprosjekt som er målrettet i de områdene hvor Plan hadde fadderbarn. Vi har blitt enige med NGO-sekretariatet og lokale utdanningsmyndigheter om et tiltak som er en viktig del av en trygg retur til skolene for elever når den gradvise korona-gjenåpningen nå begynner.

Hun påpeker at mange skoler ikke har slike hygienefasiliteter

- Det er viktig for oss at dette er noe det er behov for, og at det er et prosjekt det er mulig å gjennomføre, sier Partapuoli.

- Har dere spurt folk i disse områdene om det er vaskefasiliteter de trenger nå?

- Dette har vært en annerledes prosess enn det det ville vært hvis Plan hadde tilstedeværelse på Sri Lanka. Dette er et avgrenset prosjekt, det blir mer en ren service-ytelse. Vi vil også unngå å gi falske forventinger om at vi kommer tilbake.

- Plan er en stor organisasjon og hadde inntekter på rundt 10 milliarder kroner i 2019/2020. Kunne ikke Plan gjort mer for disse sårbare barna som nå - blant annet fordi Plan trakk seg ut - er i en vanskelig situasjon?

- Vi jobber i 50 land, verden over. Våre ressurser kan ikke brukes fritt. For oss har det vært viktig at dette er et målrettet prosjekt i de områdene vi hadde fadderbarn. Plan har ikke tilstedeværelse på Sri Lanka lenger og jeg synes det er bra om vi får til dette. Prosjektet er fortsatt ikke endelig godkjent, men vi håper å få dette til, sier Partapuoli.

- Tenker du at dette «sluttprosjektet» er et plaster på såret, noe som gir en slags oppreising, til de forlatte fadderbarna?

- Det som er avgjørende for oss, er at dette prosjektet dekker et behov i korona-gjenåpningen. Det ble gjort mange feil da Plan trakk seg ut, den aller største var at Plan ikke gjennomførte en mer gradvis utfasing av prosjektene. Men samtidig - for noen måneder siden hadde vi ikke noe sluttprosjekt, så jeg er glad for at det ser ut til at vi får til dette, sier Partapuoli.

- Ingen forklaring fra Plan

Da Bistandsaktuelt sist besøkte landsbyer i Monaragala-distriktet, i desember 2020, var det mange småbutikker i veikanten som solgte ris og kokosnøtter - frukt og grønnsaker.

Når vi var tilbake sist uke, var det påfallende lite handel. Mange av små-butikkene og grønnsaksbodene var forlatt.

Flere vi snakket med fortalte at dette skyldes få kunder, at folk rett og slett ikke har råd til å kjøpe varene som selges langs veien. Strenge myndighetstiltak og en korona-rammet økonomi har ført til stor arbeidsledighet. Nedstengningen som følge av pandemien har ført til at småbøndene både får solgt mindre av det de produserer og får dårligere betalt.

Men pandemien og de negative økonomiske ringvirkningene er bare et av flere problemer i denne fattige delen av Sri Lanka. Myndighetene fjernet nylig subsidiene på en del viktige varer, blant annet gass til koking, mel, sukker og melkepulver. I tillegg sier mange i Monaragala at avlingene trolig vil mislykkes denne vekstsesongen på grunn av et nytt forbud mot bruk kjemisk gjødsel. Det har skapt frykt for matmangel. Alt dette bidrar til en svært vanskelig situasjon for de som fra før har det vanskelig. Ifølge Bistandsaktuelts kilder deler lokale templer nå ut mat til de som har det vanskeligst.

12 år gamle «Subashimi» og hennes familie er blant de som nå føler på stor usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Da Bistandsaktuelt i våres møtte 12-åringen sammen med moren og resten av søskenflokken, fortalte Subashini at hun ble tatt opp i Plans fadder-program allerede i 2013, da hun fikk plass ved en førskole. I mange år brevvekslet Subashini med sine faddere - et ektepar fra Japan, og helt siden femårsalderen mottok hun og familien årlige gaver fra fadderne. Hun fikk etter hvert også ekstraundervisning i både matematikk og singalesisk.

Det var en uvurderlig støtte for en liten familie i et av Sri Lankas fattigste områder. Men nå, uten støtten fra Plan, sliter moren med å få endene til å møtes. Denne gangen møter Bistandsaktuelt Subashini hjemme hos hennes tante, i et svært sparsommelig hjem, uten elektrisitet. 12-åringen og søsteren - som også mottok Planstøtte - spør Bistandsaktuelt om hvorfor den internasjonale hjelpeorganisasjonen plutselig forsvant.

Ingen fra Plan har vært i landsbyen for å forklare hva som egentlig skjedde.

- Sist jeg så en Plan-ansatt tok han bilde av oss. Han sa det var til mine utenlandske faddere. Før fikk vi bøker og skolemateriell, som var et viktig bidrag til min skolegang, sier Subashimi.

Koronapandemien har rammet 12-åringens familie-økonomi hardt. Faren tar nå de jobbene han kan få, moren er hjemmeværende. Subashini forteller at ingen har hjulpet familien siden Plan forlot dem, og hun gjentar budskapet fra da Bistandsaktuelt sist var på besøk. Hun vil gjerne takke de japanske Planfadderne for støtte gjennom mange år.

- Om Plan kommer tilbake for å hjelpe oss, håper jeg at vi kan få online-undervisning. På grunn av pandemien har vi ikke vært på skolen de siste månedene. Nå hjelper jeg til på risåkeren, sier 12-åringen til Bistandsaktuelt.

- En vond og vanskelig sak

Da Plan jobbet på Sri Lanka fokuserte organisasjonen på noen av øystatens fattigste områder, blant annet Monaragala i Uva-provinsen. Hjelpeorganisasjonen rettet særlig innsatsen mot sårbare barn fra vanskeligtstilte familier.

Plan hadde en fireårsplan for arbeidet fra 2017 og ut 2021, med et årlig budsjett på rundt 18 millioner kroner, penger som i all hovedsak kom fra faddere i Norge og andre land. Men det planlagte bistandsarbeidet i 2020 og 2021 ble altså aldri gjennomført.

I en rapport fra Verdensbanken fra 2021 konstateres det at koronapandemien har rammet Sri Lanka svært hardt. Bankens eksperter anslår at det trolig er blitt rundt en halv million flere fattige på Sri Lanka gjennom pandemien og at områdene som var fattige fra før, blant annet der Plan jobbet, er rammet særlig hardt: «Framgangen fra 2016 er reversert (...). Det ser ut til at det ikke bare er blitt flere fattige, men at de som allerede hadde lite, har blitt enda fattigere», heter det i rapporten.

Kari Helene Partapuoli legger ikke skjul på at det er store hjelpebehov på Sri Lanka, men mener det var å trekke seg ut.

- Vi ser at fattigdommen har økt i alle landene vi jobber. Gitt situasjonen, som Plan til dels selv hadde satt seg i - med interne konflikter og ineffektive prosjekter - så var det nok den rette løsningen å trekke seg ut. Problemene hadde vedvart i mange år, og vi kan jo ikke skru klokka tilbake. Men måten dette ble gjort på var uten tvil høyst kritikkverdig, sier Partapuoli.

- Flere av de vi snakket med i Monaragala sist uke, uttrykker et håp om at Plan skal komme tilbake, fordi Plans utdanningsprogrammer var så gode: Hva er ditt budskap til tidligere fadderbarn nå?

- Det er hyggelig å høre at folk mener vi hjalp dem. En av de tingene som fungerte dårlig da Plan trakk seg ut, var kommunikasjonen med lokalsamfunnene. Den feilen er gjort, dessverre, og vi får ikke endret på det. Jeg må være helt ærlig på at jeg synes dette er en vond sak. Både for organisasjonen og ikke minst at vi har bidratt til å sette folk i en veldig vanskelig situasjon, sier Partapuoli.

- Hva gjør dere konkret for at noe lignende ikke skal skje igjen?

- Dette har vært en lærepenge for Plan, det er det ingen tvil om. I organisasjonen jobbes det nå veldig seriøst og godt med dette. Så vet jeg at det ikke er godt nok for de dere har snakket med. Men det er positivt at vi så godt vi kan forsøker å lære av dette. Det viktigste er at vi har lært mye om hvordan en utfasing ikke skal gjøres, at det er viktig å ha klare planer og bruke flere år på en slik prosess. Og så har vi lært at kommunikasjonen må være mye bedre. Først og fremst til de vi jobber for, men også til samarbeidspartnere, støttespillere og internt i organisasjonen. Denne saken har satt i gang en del viktige prosesser i Plan, sier Partapuoli.

- Plan har brukt betydelige ressurser på rettssaker, sluttpakker, konsulenter og så videre i forbindelse med den brå nedstengningen. Det kan se ut som organisasjonen bruker mer på dette enn på det planlagte sluttprosjektet. Har dere en sluttsum på hvor mye Plan brukt på utfasingen på Sri Lanka?

- En nedstengning vil jo alltid koste og særlig en som ikke er skikkelig planlagt. Vi har ikke noe sluttsum på hva dette har kostet, fordi prosessen ikke er ferdig enda, sier Partapuoli.

- Vi er mange som sliter her

11 år gamle «Athula» hadde i flere år en fransk kvinne som fadder. Kvinnen og hennes barnebarn besøkte Athula i 2018. De hadde med seg skolebøker, blyanter, sukker, te, tannkrem - og en fotball til den da åtte år gamle gutten. Møtet skapte et bånd som gjorde at guttens mor, da ektemannen ble syk, valgte å skrive et brev til sønnens franske fadder.

Etter at ektemannen døde, i midten av 2020, ble Athulas mor eneforsørger. Hun forteller at det som var tenkt som en bønn om hjelp til den franske Planfadderen, ble til enda en bitter erfaring.

- Min sønns fadder var en veldig hyggelig dame. Da min mann ble syk, skrev jeg et brev for å be om ytterligere støtte til min sønn, som da gjorde det veldig bra på skolen. Men Plan-koordinatoren tok brevet fra meg og kastet det, sier Athulas mor.

Hun sier mange barn, som hennes egen sønn, nå trenger Plans hjelp mer enn noen gang.

- Det viktigste Plan kan bidra med i dette området er bedre utdanning. Jeg er fortsatt desperat etter at min sønn skal få gå på skolen, skaffe seg muligheter og få en god framtid. Jeg dro til Plan-kontoret for å finne ut hva som skjedde, men det var stengt. Plan forlot oss helt plutselig, uten noen forklaringer.

Athulas mor forteller at det er hundrevis av barn som står uten et skoletilbud i området hvor de bor. Hun påpeker at noen av disse barna nå starter å arbeide i veldig ung alder, for å hjelpe familiene sine økonomisk.

- Vi er mange som sliter her. Dersom Plan vil støtte oss nå, bør de hjelpe de aller mest sårbare.

• Av hensyn til de tidligere fadderbarna og mennesker i en vanskelig livssituasjon har Bistandsaktuelt valgt å anonymisere alle vi har intervjuet i Monaragala til denne saken.