Den perfekte solnedgangen
Etter to uker i felt gledet jeg meg til endelig å få besøke Bagan. Jeg skulle få være turist gjennom én solnedgang og én soloppgang. Bildene som jeg hadde sett derfra tidligere talte et tydelig språk: Bagan kom til å bli en enestående opplevelse, skriver Gry Haugen i ADRA Norge.
Myanmar har mange av kjennetegnene til typiske "fattige land" som blant annet omfatter begrenset tilgang til utdanning og helsetjenester. Folk flest strever med å få endene til å møtes, ofte prisgitt regntid, tørketid eller politiske forhold. Da jeg ankom Bagan – hadde jeg vært en uke i grenseområdene mot Thailand, krysset utallige elver, klatret opp bambusstiger til hyttene der folk bor, besøkt skoler og snakket med elever og lærere. Uka etter dro jeg til "Dry Zone". Området ligger bare et par timers kjøring unna Bagan. Her arbeider min organisasjon ADRA i stor utstrekning i samarbeid med WFP, veldig mye på grunn av den sårbare og truende matsikkerhetssituasjonen gjennom mange år. Optimismen og pågangsmotet vi møtte i landsbyer og på skoler, ved brønnene og vannpostene, på chilliåkrene og bomullsåkrene - gjorde sitt til at jeg ble sittende tilbake med en sterk respekt for disse menneskene; menneskene som aldri gir opp.
Myanmar sies å bli det neste store hotspot turistlandet i Asia, ja, det er på god vei til å bli akkurat det. Det innebærer en rekke utfordringer. Vil turisten forstå hvilket land hun kommer til? Forstår hun at dette faktisk er et land i utvikling, et land hvor barn fremdeles ikke er sikret skolegang eller har lærere med utdanning? Et land hvor mennesker strever med å finne sikre drikkevannskilder og få nok og næringsrik mat til barna sine hver dag?
Turisten ved nabobordet på fortausrestauranten den første ettermiddagen i Bagan – talte sitt språk. Det er kanskje sånn at vi liker å føle oss litt rike når vi er turister – og dermed spiller vi ut våre mest blærete sider... Men jeg mislikte sterkt når smoothien ble sendt tilbake med kelneren - og maten, som "ikke tilfredstilte kravene", ble sendt tilbake med en tydelig beskjed om at "this is just not good enough". Tanken på barna, som bare to timers kjøring unna, får utdelt "ta-med-hjem-rasjoner" med ris fra skolene, slo meg så sterkt akkurat der og da. Men det klagende turistparet hadde selvfølgelig rett. Kunden har alltid rett – eller?
På hotellet litt senere opplevde jeg et ungt par som klagde på lyder. Det var visst litt lytt i gangene. Og så fantes det for få solsenger. Uakseptabelt. Man er jo på ferie. Og da skal alt være perfekt.
Men Bagan i solnedgang og soloppgang var perfekt. For en stemning da vi klatret opp på pagoden og stod der sammen med folk fra hele verden og ventet på den magiske solnedgangen. Bilder og salgsvarer viste pagoder, palmer og Aung San Suu Kyi.
Sigvart Dagsland! Håpet har ikke husarrest lenger – og landet er like gyllent og vakkert. Ikke rart turister gjerne vil komme hit, tenker jeg. Men da må vi skjerpe oss – og spille med på de premissene som gjelder – og la landet og folket få tid til å lære. Så enkelt. Så utfordrende.
Gry Haugen, ADRA Norge
