- Jeg hadde aldri klart å bygge opp Masalamagic uten å kjenne til både indisk og norsk kultur, sier Niru Kumra som kom til Norge da hun var åtte. Produktene fra firmaet hennes finnes i dagligvarebutikker over hele landet. De produseres i India og skaper arbeidsplasser i India - Kumras andre hjemland. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Pantsatte huset for å satse på chutney

Niru Kumra pantsatte huset for å kjøpe en halv container med mangochutney. Ti år senere omsetter hun for millioner på å selge indisk mat til restauranter og dagligvarebutikker over hele Norge. Arbeidsplassene skaper hun i India.

Publisert
- Jeg blir utrolig stolt av å tenke på at for hver container som kommer inn til Oslo har jeg vært med på å skape hundrevis av arbeidsplasser, sier Niru Kumra.
Foran oss på bordet står krukker med chutney, masala-sauser, krydder og en pakke med spiseklar linsegryte. Det er bare noen av de rundt 50 produktene hun tilbyr under merkenavnet Masalamagic. Dette er produkter som finnes i utvalgte dagligvarebutikker over hele landet. De produseres i India - Kumras andre hjemland.

Norske gründere skaper arbeidsplasser i sitt andre hjemland

Gründere med to hjemland har en fordel - de kjenner både markedet i Norge og forholdene i landet de skal produsere i. Det betyr imidlertid ikke fravær av søvnløse netter og grå hår. Møt tre gründere som ikke har gitt opp - og som til sammen har klart å gi arbeid til hundrevis av mennesker i sitt andre hjemland.

«Jeg forstår nordmenns smak og har samtidig et stort nettverk i India.»

Kofferten full av krydder

Niru Kumra kom til Norge da hun var åtte år, sammen med moren og to søsken, i 1977. Faren hennes hadde allerede jobbet i Norge i et par år, og familien bosatte seg i Fredrikstad.
Foreldrene var veldig mat-interesserte, og det var alltid liv på kjøkkenet hjemme hos familien Thapar. Men i Norge på 1970-tallet var eksotiske kryddere som chili, garam masala og gurkemeie vanskelig å få tak i. Moren hadde kofferten full krydder da hun kom, men da krukkene var tømt måtte noe gjøres. Løsningen ble at faren skaffet seg parsellhage og begynte å dyrke selv.
Datteren Niru var med. Men hun sto aller helst på kjøkkenet sammen med moren og hjalp til. Etterhvert som hun ble eldre og god til å lage indisk mat, spurte vennene ofte om oppskriften.
- De var nysgjerrige og ville vite hvordan de laget nan-brød og sauser. Ryktet spredde seg og jeg leide skolekjøkkenet for å holde kurs for flere.
Kursvirksomheten vokste og hun måtte leie enda større lokaler, men i mange år var alt dette bare noe Kumra gjorde ved siden av jobben i nærings- og handelsdepartementet.
- Jeg drømte ofte at jeg laget mat, og i drømmene mine så jeg ofte store krukker med navnet mitt på. Jeg fortalte om drømmene mine til en kvinne jeg møtte på et jobbseminar. Hun mente at jeg rett og slett drømte om å lage mine egne produkter!

Fra skolekjøkkenet til India

Kumra hadde egentlig aldri planer om å starte bedrift. Men da NRKs program Migrapolis kom for å filme matkurset hennes, begynte nanbrødet å rulle. Det ble kokebok, egen nettside og blogg om indisk mat. Og så dukket spørsmålet opp: All den lekre chutneyen som hun til nå hadde kokt i store kjeler på sitt eget kjøkken og solgt til kursdeltagerne - kanskje hun kunne få produsert den i større mengder et annet sted?
Og slik ble det.
- Jeg hadde aldri klart å bygge opp Masalamagic uten å kjenne til både indisk og norsk kultur. Jeg forstår nordmenns smak og har samtidig et stort nettverk i India som har gjort det mulig å sette i gang produksjon der.
Hun vet ikke det eksakte antallet indere som har en jobb på grunn av henne, men det er mange.
- Mango og chili og alt av råvarer kjøpes lokalt. Glass og annen emballasje, etiketter skal trykkes og klistres, kokker, fabrikkarbeidere, sjåfører... alt lokalt. Fabrikkene vi bruker har vokst med oss, og vi har lært mye av hverandre.

Mye jobb, i perioder

For eksempel jobber rundt 60 personer i tre dager for hver container som sendes ut, og for å klargjøre en container fylt med matvarer er det arbeid for rundt 20 personer i like mange dager.
Norske krav til hygiene er strenge, og fabrikkene har måttet oppgradere utstyr og rutiner for å tilfredsstille norske regler. Samtidig har Kumra satt høye krav til at det ikke må forekomme barnearbeid i fabrikkene. Men hun mener også indiske myndigheters krav og kontroller har blitt mye strengere her de siste årene.
Kumra forteller at arbeiderne på fabrikkene hvor maten produseres får gratis legesjekk og medisiner.
- Vi har også bidratt til prosjekter i landsbyen Rajghat hvor 39 familier har fått elektrisitet og rent vann, og skolen som bygges er snart ferdig. Masalamagic er en av flere bidragsytere, forteller hun.
Powered by Labrador CMS