Høyesterett lar Trump holde tilbake milliarder i bistand

Tidligere hadde en lavere rettsinstans beordret Trump til å utbetale bistandsmidlene, men høyesterett har nå satt denne ordren på pause.

Striden dreier seg om nesten 5 milliarder dollar, tilsvarende nesten 50 milliarder kroner.  Pengene er bevilget av Kongressen, og den føderale dommeren Amir Ali konkluderte 3. september med at Kongressen må godkjenne stansen i utbetalingen.

President Donald Trump sa i august at han ikke ville bruke pengene, og påberopte seg en omstridt myndighet som ikke har vært brukt av en president på omtrent 50 år. Trump brukte det som kalles en «pocket rescission» – en metode der en president sender en forespørsel til Kongressen mot slutten av budsjettåret om ikke å bruke de godkjente pengene. Det sene varselet betyr at Kongressen ikke kan behandle forespørselen innen den påkrevde 45-dagers fristen, og pengene forblir ubrukte.

Høyesteretts ordre gjelder bare midlertidig, men ifølge nyhetsbyrået AP tyder den likevel på at USAs øverste domstol vil omgjøre avgjørelsen om at Trump trolig brøt loven da bistanden ble stanset.

Store konsekvenser

Dette er andre gang den nye administrasjonen har søkt og mislyktes i å overtale den konservativt-ledede domstolen med tre Trump-utnevnte dommere til å begrense en føderal dommer som satte bremsene på utøvende handling tatt av Trump. I mars avviste Høyesterett med 5–4 stemmer administrasjonens forsøk på å fryse nesten 2 milliarder dollar i utenlandsk bistand.

Presidentens omfattende bistandskutt har fått store konsekvenser i en rekke fattige land. Ifølge en studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet i sommer, kan kuttene forårsake 14 millioner dødsfall i løpet av de neste fem årene.

Studien anslår at en tredjedel av dem som risikerer for tidlig død er barn. Over 4,5 millioner av dødsfallene vil være barn under fem år, tilsvarende rundt 700 000 barns dødsfall årlig.

Forskerne estimerte at USAID-finansiering hadde forhindret rundt 91 millioner dødsfall i utviklingsland mellom 2001 og 2021. 

Spesifikke helsekonsekvenser

De amerikanske kuttene rammer særlig helseprogrammer i hele Afrika, og forstyrret distribusjonen av livsviktige medisinske forsyninger, inkludert antiretrovirale medisiner for hiv. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart om at åtte land, seks av dem i Afrika – som Nigeria, Kenya og Lesotho – snart kan gå tom for hiv-medisin på grunn av USAs beslutning om å kutte kraftig i sin bistand. Også en rekke andre land, som Storbritannia, Frankrike og Tyskland, kutter i sin bistand.

Boston University anslår at nesten 90 000 mennesker har dødd de siste seks månedene på grunn av finansieringsstansen på President's Emergency Plan for AIDS Relief (PEPFAR) alene.

Ifølge Institute for Security Studies (ISS) kan nesten seks millioner flere afrikanere bli dyttet inn i ekstrem fattigdom neste år som følge av disse finansieringskuttene.