
Globalt:
Mer fedme enn underernæring blant verdens barn - økende problem i Asia og Afrika
I flere land er fedme og undervekt blant barn et problem samtidig, viser en ny Unicef-rapport.
Med unntatt av i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia, har fedme blant barn overgått undervekt som hovedårsak til feilernæring i alle verdens regioner, viser en ny rapport fra Unicef.
– Når vi snakker om feilernæring i dag, snakker vi ikke lenger bare om undervektige barn, sier Unicef-sjef Catherine Russell i forbindelse med publiseringen av rapporten.
Totalt er det nå flere barn i verden med fedme (9,4 prosent) enn barn som er underernært (9,2 prosent).
Det er første gang andelen overvektige barn overstiger undervektige barn. Til sammenligning var undervekt langt mer utbredt i år 2000, sammenlignet med i dag.
Overvektige barn i aldersgruppen 5-19 år steg fra 194 millioner i 2000 til 391 millioner i 2022.
Økningen er enda tydeligere for fedme, som er en mer alvorlig variant av overvekt og som knyttes til flere helseplager som diabetes, enkelte krefttyper, angst og depresjon.
I 2022 hadde 8 prosent av verdens 5-19-åringer – 163 millioner barn og ungdommer fedme, sammenlignet med 3 prosent i 2000.
Fordi fedme og overvekt fører til alvorlige helsemessige konsekvenser for mange, regner Unicef med at kostnadene for overvekt og fedme kan overstige fire billioner dollar per år innen 2035.
Fedme og underernæring samtidig
Unicef-rapporten viser også at flere land står overfor en såkalt «dobbel byrde», der barn i stor grad både er undervektige og overvektige.
Dette gjelder særlig i India og Sør-Asia generelt, men også i afrikanske land sør for Sahara og latinamerikanske land som Mexico og Brasil.
I Sør-Asia er undervekten fortsatt høy, men kurvene for overvekt peker oppover i mye raskere tempo enn før.
– Selv i land som fortsatt sliter med underernæring blant barn, er ultraprosessert mat lett tilgjengelig. Den erstatter i økende grad frukt, grønnsaker og proteiner i en tid der ernæring spiller en viktig rolle for barns vekst, kognitive utvikling og psykiske helse, sier Russell.
Årsakene er sammensatte, men Unicef peker på tre hovedårsaker:
- Sunn mat blir dyrere, ultraprosessert mat er billig: Rimelig, industrielt bearbeidet mat tar over, mens frisk og lokalprodusert mat blir dyrere. Unicef peker også på at store selskaper er aggressive i markedsføringen av sukkerholdig, fet og ultraprosessert mat.
- Sosiale ulikheter: Fattigere familier får ofte mest kalorier fra billig, usunn mat – som kan føre til både skjult underernæring (mangel på vitaminer/mineraler) og fedme.
- Ulikhet mellom by og land: I samme land kan landsbygda slite med matmangel, mens byene rammes av overflod av kalorier, men av dårlig kvalitet.
Gir markedskreftene hovedskylden
Unicef legger vekt på at hovedskylden for fedmeøkningen ikke er dårlige ernæringsvalg blant familier, men uetisk forretningspraksis for å skape profitt.
– Barn bombarderes av usunn markedsføring av hurtigmat, særlig på skolen, der de eksponeres for sukkerholdig drikke og salt snacks, sier Katherine Shats i Unicef.
Produktene hun beskriver, er ofte billigere enn fersk mat som frukt, grønnsaker og proteiner, som i økende grad forsvinner fra familienes kosthold. Unicef understreker at problemet ikke er barn eller foreldre, men samfunnets manglende beskyttelse av miljøet barn vokser opp i.
Organisasjonen kritiserer også det de kaller en «falsk fortelling» om at deltakelse i idrett kan gjøre opp for et usunt kosthold.
– Det er umulig å «løpe fra» helsekonsekvensen av et kosthold med mye sukker, raffinert stivelse, salt, transfett, skadelige tilsetningsstoffer og energioverskudd kun ved hjelp av fysisk aktivitet, heter det fra Unicef.
I enkelte områder bærer kampen mot underernæring frukter. Andelen underernærte barn og ungdommer er synkende og falt fra 13 prosent til 10 prosent i gruppen 5–19 år i løpet av perioden som er dekket av rapporten.