Tidligere Ap-topp om ny regjering: – Står overfor enorme utfordringer

Jonas Gahr Støre skal i fire nye år styre statsminister-skuta med et rødgrønt flertall bak seg.

I bistandsbransjen forventer de fleste at det innebærer at norsk bistand vil fortsette å ligge på rundt én prosent av brutto nasjonalinnteket (BNI). Men det kan blir krevende å fordele pengene i en ustabil verden med store behov, mener Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen. 

– Jeg tror først og fremst den store utfordringen for enhver regjering nå, er en veldig uoversiktelig og uforutsigbar verden. Vi som nasjon er prisgitt veldig utviklingen globalt. Det er forutsetninger som vi ikke kan styre over, sier han.

I tillegg til å sitte som byrådsleder i Oslo, har Johansen vært statssekretær i Utenriksdepartementet (UD) under to Arbeiderpartiet-regjeringer, partisekretær og har lang erfaring fra det humanitære feltet.

Johansen er denne uka i Irak og trekker fram situasjonen i Midstøsten som en av flere utfordringer også for den norske regjeringen. 

– Denne regionen er veldig skjør. Det har vært rolig her i Irak lenge, men det som skjer ellers i deler av Midtøsten, med stor usikkerhet med krig og konflikt, vil påvirke også oss hjemme. Folk flykter når det er krig, sier han.

Må se utover nærområdene

I en ustabil verden vil bistand og engasjementspolitikk fortsette å være viktig, mener Johansen.

– Det som blir viktig nå, er å opprettholde den omfattende engasjementspolitikken Norge er kjent for i hele verden, ikke bare i nærområdene. Verden står overfor enorme utfordringer med klimaendringer, og et økende antall konflikter og autoritære uforutsigbare ledere. Dette har stor betydning også for oss, sier han.

Ikke overraskenede er Johansen fornøyd med valgresultatet, men poengterer samtidig at han er bekymret over at Frp, som vil kutte kraftig i norsk bistand, gjorde det svært godt. 

– Høyre og FrP gikk til valg på en politikk om å trekke utenrikspolitikken nærmere Norge og at engasjementspolitikk og det globale perspektivet skulle bli mindre avgjørende. Det er et perspektiv vi ser gå igjen i en del av de regjeringene i Europa som er dominert av høyrepartier hvor ytre høyre også er en del av koalisjonen.

Johansen tror og håper at bistandsnivået fortsatt vil ligge på én prosent av BNI, men at det kan bli store diskusjoner om hva den skal inneholde.

– Alle på dette området må kunne vise resultater og viktigheten av det engasjementet vi driver med, sier Johansen.

Vil trekke Ap i aktivistisk retning

Også generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen viser til at det er flertall på det nye Stortinget om å opprettholde én-prosenten til bistand. 

– Flere av partiene ønsker nok også å trekke Ap i en mer aktivistisk retning, ikke bare når det kommer til Gaza og Ukraina, men også til bistand generelt, sier Egeland.

Egeland peker på at det ved forrige stortingsvalg i 2021, var 89 millioner mennesker på flukt i verden. I dag er tallet 123 millioner.

Egeland har i likhet med Johansen lang erfaring fra Ap og har blant annet vært statssekretær i UD. 

– Hvilke saker tror du de rødgrønne partiene på venstresiden kan få gjennomslag for?

– Jeg hverken tror eller håper at partier som MDG, SV og Rødt på noen måte vil la Ap uthule én-prosentsmålet, selv om det er mange konkurrerende mål. 

Mangler penger

Egeland tror de tre partiene vil kunne presse Ap i Palestina-spørsmål.

– Jeg er enig med regjeringen i at Norge i siste periode har blitt blant de få landene som virkelig har stått opp mot israelsk overgrep mot den palestinske befolkningen. Dette engasjementet tror jeg nå blir forsterket, sier Egeland.

Det viktigste i Palestina-spørsmålet er at giverlandene, som Norge, fortsatt finansierer hjelpearbeidet, mener Egeland.

– I dag mangler vi penger, sier han. 

Flyktninghjelpen er blant de norske organisasjonene som ble hardest rammet av USAs bistandskutt. 

– Det er virkelig paradoksalt at land som gir uttrykk for bekymring for Palestinas situasjon hver eneste dag, reduserer sin bistand. Vi som er på bakken har sett at det er umulig å få inn ny hjelp til Gaza, men vi har også problemer med å finansiere virksomhet vi har der inne. Bare det å kjøre rundt vann, som vi pumper internt, har vært veldig vanskelig.

Samtidig sier han at Norge må bidra til å sikre mulighet for nok press på partene i konflikten.

– Det er kraftig press på Israel og Hamas som kan føre til våpenhvile og fredsavtale, sier Egeland.

Vil ikke få til Israel-boikott

Både Johansen og Egeland tror det kan bli flere tøffe diskusjoner om Oljefonds-investeringene på Stortinget. Både MDG, Rødt og SV har markert tydelig at de ønsker å trekke Oljefondet fullstendig ut av Israel.

Det har Egeland ingen tro på at de vil greie.

– Det tror jeg faktisk ikke. Det vil være noe Ap vil være meget forsiktige med. Det er jo heller ikke målet. Målet er å være ut av alle selskaper, i alle land, som bidrar til krigsforbrytelser. Ikke å utelukke ethvert israelsk selskap, sier Egeland. 

Johansen minner om at USA har reagert sterk på enkelt av Oljefondets utsalg, blant annet i Caterpillar.

– Ønsket om å avpolitisere fondet, samtidig som man snakker politisk, viser bare en av mange paradokser regjeringen møter i den debatten, sier Johansen. 

Han tror likevel at medietrykket vil drive saken videre.

– Ofte viser det frem en avstand mellom idealpolitikk og realpolitikk, hvor realpolitikken ofte vinner. Men avstanden mellom opinionen og regjeringens politikk kan ikke bli for stor, den spagaten kan bli veldig vanskelig å stå i, sier Johansen.

– Har det vært for mye fokus på Oljefondet?

– Det har vært for mye fokus på formuesskatten. Oljefondet og bruken av det er en viktig diskusjon, men jeg tror at den store oppmerksomhet om utenrikspolitikken handler om den enorme endringen med det paradigmeskiftet vi står overfor. Det vil preger oss alle. Jeg skulle ønske dette ble mer diskutert, men det er jo enklere med kjøttkaker.