Utenriksminister Børge Brende ankommer Bago for å møte representanter for de væpnede gruppene som omfattes av fredsprosessen. Her hilses han velkommen av sikkerhetsminister Thet Tun (th), Karen-folkets U Saw Jubilee San Hla og fredsminister U Aung (i midten). Norge er en viktig støttespiller i å finne løsningen på det som er en av en av verdens lengste interne væpnede konflikter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

- Etter tiår med krig, er tillit en utfordring

En optimistisk Børge Brende møtte partene i fredsforhandlingene i Myanmar søndag. Men for de etniske gruppene stikker mistilliten til landets myndigheter dypt.

Publisert

Republic of the Union of Myanmar

  • Hovedstad : Naypyidaw

  • Språk : Burmesisk (etniske minoritetsgrupper har sine egne språk).

  • Folketall : 51,4 millioner mennesker (folketelling 2014).

  • Etter mange år med autoritært militærstyre har Myanmars politiske system endret seg fundamentalt siden 2010. Opposisjonspartier har blitt sluppet inn i parlamentet, og deres stemmer har blitt hørt. Politiske fanger har sluppet ut av fengsel og inn i politikken, og det tidligere forbudte National League for Democracy (NLD) har blitt legalisert og fått innpass i politikken.

  • Regjeringspartiet USDP (Union Solidarity and Development Party) vant en klar majoritet ved valget 7. november 2010. Valget ble bredt kritisert for ikke å være fritt eller rettferdig, og under det forrige regimets kontroll. Partiet National League for Democracy (NLD) hvor Aung San Suu Kyi er generalsekretær deltok ikke ved valget. Aung San Suu Kyi ble løslatt 13. november 2010, men i et suppleringsvalg i april 2012 ble hun med mange fra partiet valgt inn i parlamentet.

  • På tross av store naturressurser lever mange i Myanmar i fattigdom. I følge nasjonale myndigheter befinner 26 prosent av Myanmars befolkning seg under den nasjonale fattigdomsgrensen. Jordbruk utgjør omlag 60 prosent av BNP og mesteparten av landets eksport. Myanmar har også store energiressurser som ojle, gass og vann. Landet produserer i tillegg opium og er en stor produsent av methamphetaminer.

  • 70 prosent av befolkningen bor på landsbygda, 30 prosent i konfliktområder.

  • Storparten av utviklingshjelpen utenfra opphørte etter nedslagene på demokratibevegelsen f.o.m. 1988. Påfølgende økonomiske sanksjoner har minsket tilgangen på utenlandsk valuta. Med en åpning av økonomien som følge av fjerning av internasjonale sanksjoner mot landet har den legale internasjonale handelen økt, noe som har ført til økt økonomisk vekst.

  • I januar 2012 ble Norges oppfordring til bedrifter om ikke å investere i Myanmar opphevet, og flere norske bedrifter er nå på vei inn, blant annet Jotun og Telenor og Statoil. Sistnevnte har allerede startet opp sitt nett i de største byene og skal investere 6 milliarder kroner i sin operasjon, der de har lovet å nå ut med et telenett til 90 prosent av befolkningen. Selskapet skal bygge 8000 mobiltelefonmaster.

Kilder: Norad, Utenriksdepartementet og Landsider

Kongeparet og to Høyre-statsråder besøker denne uka et av regjeringens tolv nye fokusland for bistand. Men søndag tjuvstartet utenriksminister Børge Brende det norske besøket til Myanmar, og møtte partene i landets fredsforhandlinger. Til både myndighetssiden og de etniske gruppene var budskapet:

- Reisen mot et utviklet, fredelig og inkluderende samfunn vil bli lang. Men arbeidet og innsatsen for å bygge fred fortjener vår fulle støtte, og i Norge har dere en venn og partner som vil stå med dere i det lange løp, sa Brende da han talte i byen Bago søndag.

I det nye “fokuslandet” har Norge et bredt utviklingssamarbeid med innsats for demokrati og menneskerettigheter, miljø og klima, samt en aktiv rolle i den pågående fredsprosessen. Og mye tyder på at regjeringen mener alvor når de har valgt det tidligere militærdiktaturet som et av sine hovedsamarbeidsland:

Under det offisielle statsbesøket som begynner i morgen ledsages kongeparet av utenriksminister Børge Brende, næringsminister Monica Mæland, statssekretær Kåre Fostervold i Olje- og energidepartementet og statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet, samt Anita Krohn Traaseth administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Under besøket møter kongeparet Myanmars president, Thein Sein, parlamentsleder Shwe Mann, samt opposisjonsleder Aung San Suu Kyi.

Uoversiktelig lende

Menneskerettigheter og en stagnert demokratiseringsprosess er brennhete temaer under statsbesøket til det tidligere militærdiktaturet. Men søndag tjuvstartet Brende altså med å avlegge byen Bago et besøk. To timer kjøring fra Yangon møtte den norske statsråden blant annet Myanmars minister ved presidentens kontor U Aung Min, samt lederne for noen av de etniske gruppene som har vært i årelange konflikter med landets sentralmyndigheter.

De etniske konfliktene er blant de største utfordringene i Myanmar i dag, og det er et mildt sagt uoversiktelig lende med til dels store motsetninger norske myndigheter har sagt seg villig til å bidra til å løse.

Norge har gjennom Myanmar Peace Support Initiative (MPSI) støtten en rekke mindre prosjekter i de etniske områdene. Målet har vært både å bidra til bedre leveforhold og å skape tillit til fredsprossesen. MPSI fikk nylig gode skussmål i en uavhengig evaluering, der hovedkonklusjonen er at våpenhvileavtalene (som så langt er inngått) har gitt befolkningen i konfliktområdene en økt følelse av sikkerhet. Men den pågående fredsprosessen har enna ikke ført til en nasjonal våpenhvileavtale, langt mindre en varig fredsavtale.

Med en av hærens menn på den ene siden og fredsminister U Aung Min på den andre, lovet Brende de tilstedeværende i Bago, at Norge fortsatt vil bidra til en fredsløsning i Myanmar. MPSI skal nå utfases, men det norske engasjementet for en varig fred skal videreføres blant annet gjennom et lederskap i Peace Donor Support Group (PDSG).

Brende vektla fremskritt

- Vi ser positive resultater av fredsprosessene og det er langt færre liv som går tapt, men vi er ikke i mål, sa utenriksministeren til de fremmøtte i Bago.

Brende vektla altså at det har skjedd store fremskritt i prosessen, men Bistandsaktuelt har sett et notat fra det siste forhandlingsmøtet mellom Myanmars myndigheter og de etniske gruppene. Der poengteres det at forhandlingene ikke "har gått fremover" den siste tiden, og det uttrykkes mistillit til landets myndigheter.

- Etter tiår med krig, er tillit fortsatt en utfordring og mistilliten og frykten i befolkningen i våre områder stikker dypt, sier Saw Roger Khin, en av topplederne i Karen National Union (KNU) til Bistandsaktuelt. Khin understreket at KNU til tross for mange storeutfordringer sterkt ønsker fred.

- Vi vil ha fred og har tro på fredsprossen, sier han.

KNU har inngått våpenhvileavtale med myndighetene, men í den nordligste staten Kachin er det fortsatt åpen krig mellom hæren og opprørsgruppen Kachin Independence Army (KIA), etter at en 17 år lang våpenhvile brøt sammen i 2011. Senest i forrige uke bombet hæren motstandsgruppens treningssenter. 23 soldater ble drept i angrepet.

I møterommet i Bago satt KNU-topp Saw Roger Khin sammen med representantar for tre andre av de i alt 17 ulike geriljagruppene som er representert i fredssamtalene: Mon, Chin, Kayin. Men Kachin-folket manglet. Tilliten til styresmaktene er liten, spesielt etter et bombeangrep i forrige uke. Flere kilder Bistandsaktuelt har snakket med, i ulike ikke-statlige organisasjoner og fra sivilt samfunn i Myanmar, mener hendelsen kan velte hele fredsprosessen.

- Et oppriktig ønske

- Regjeringen har nok et oppriktig ønske om å få på plass en nasjonal våpenhvileavtale før parlamentsvalget neste år, men bombeangrepet i Kachin ødelegger tilliten til styresmaktene, sier Norsk Folkehjelps (NPA) Emil Jeremic til Bistandsaktuelt.

NPA er én av organisasjonene som har bidratt til å åpne tidligere konfliktområder for bistand og utvikling gjennom norske fredskroner i Myanmar. Jeremic mener det norskstøttede MPSI (Myanmar Peace Support Initiative) har vært en suksess, men poengterer at det er en svært lang vei frem for en varig fred i det konfliktherjede landet.

Da Børge Brende talte til forsamlingen i går, understreket han at mye gjenstår før man får en varig fred i Myanmar, men uttrykte samtidig optimisme på vegne av fredsprosessen:

- Selv om det gjenstår flere områder hvor det ikke er våpenhvile ennå, har det skjedd stor framgang i de områdene hvor det er våpenhvile, sa Brende i sin tale til de fremmøtte i Bago.

- Det er viktig at det er en inkluderende fredsprosess, der alle blir hørt. Etniske grupper, sivilt samfunn og kvinner må delta i prosessen.

Overbevist

Også forhandlingsleder for Myanmars myndigheter, U Aung Min, var optimistisk med tanke på å få en varig fred:

- Da fredssamtalene begynte hadde vi 103 punkter som skulle diskuteres, nå har vi åtte igjen. Vi begynte med de lette - de åtte vi har igjen nå, er vanskeligere. For eksempel hvem som skal delta i de politiske diskusjonene. Men jeg er overbevist om at vi vil klare å løse de gjenstående problemene.

- Som en gammel soldat har jeg erfart den brutale virkeligheten som denne konflikten har medført. Jeg vil ikke at framtidige generasjoner skal måtte gå gjennom det jeg måtte gjennomgå. Isteden håper jeg at de får leve opp til sitt fulle potensial i et fredelig samfunn.

Powered by Labrador CMS