- Du må kunne forklare et barn hvordan et samfunn uten vold kan se ut. Det sier indisk-amerikanske Thenmozhi Soundararajan som leder for Equality. Foto: Ester Nordland

Bruker kunst og sosiale medier mot kasteskiller

Equality Labs driver forskning, lager kunst og bruker moderne teknologi for å bekjempe kastebasert apartheid. Indisk-amerikanske Thenmozhi Soundararajan, som leder organisasjonen, blir ofte truet.

Publisert

Den indisk-amerikanske menneskerettighetsaktivisten, Thenmozhi Soundararajan er leder for Equality Labs. Det er en organisasjon som driver forskning, lager kunst og bruker moderne teknologi for å bekjempe kastebasert apartheid, islamofobi, hvitt overherredømme og religiøs intoleranse.

Den New York-baserte kunstneren og teoretikeren, kaller seg transmedia artist og er en av grunnleggerne av «digital historiefortelling» gjennom sitt prosjekt #Dalitwomenfight.

Bistandsaktuelt traff henne på en konferanse i regi av Det Norske Menneskerettighetsfondet (NHRF) i forrige uke.

Equality Labs

Soundrarajan sier teknologi er stadig viktigere.

Equality Labs er i gang med å bygge opp et digitalt sikkerhetsverktøy, der man blant annet kan varsle om overgrep.

– Equality Labs ble startet i det små av en liten gruppe voksne kvinner. I praksis begynte det som møter rundt et kjøkkenbord. Mange av disse er selv overlevende ofre etter kaste- eller kjønnsrelatert vold, sier Thenmozhi Soundrarajan.

Idèen tok av.

– I fjor hadde vi over 200 arrangementer på mer enn åtte språk, forteller hun. Nå holder de på med en stor undersøkelse som omfatter seks land.

Equality Labs er drevet av voksne kvinner - mange av dem selv overlevende ofre etter kaste- eller kjønnsrelatert vold.

Teknologigigant

Om lag 60 prosent av verdens befolkning bor i Asia. Og èn av seks bor i India.

– India er størst i verden på Youtube , Facebook og Whatsup, sier Thenmozhi Soundrarajan. - Teknologien vi lager eksisterer ikke bare i India, men påvirker hele verden, fordi resten av verden outsourcer teknologi til oss, sier hun.

– De er ikke åpne om påvirkningsindustrien som foregår i vårt land, sier hun og peker på de som jobber med for eksempel å moderere Facebook.

Hun mener den indiske regjeringen har formet et av verdens største desinformasjons-apparater. Hun sier dagens makthavere har kommet til makten ved hjelp av dette.

Mottatt trusler

Thenmozhi Soundararajan har selv mottatt draps- og voldtekts-trusler. Hun sier det er utallige eksempler på hvordan makthavere og onde krefter bruker sosiale medier til hatprat, voldstrusler og drap. Hun og er svært bekymret over den volden som følger i kjølvannet av dette.

– Vi er som «kanarifuglene i gruvene». (De som skulle avdekke om det var giftige gasser i gruvene. red. anm.) - Drømmen om sosiale medier er blitt et mareritt!

– Menneskerettighetsaktivister må tørre å ta teknologiske sjanser og være innovative. Vi må prøve og feile. Det er viktig å bygge nye teknologiske løsninger. Vi kan ikke være reaksjonære når det gjelder teknologi. Vi må være visjonære, sier Soundrarajan.

Ville finne «hot chics»

Hun peker på ironien i det følgende:

– Mye teknologi oppsto på grunn av hvite menns problemer i Den første verden. De tenkte: «Jeg har problemer med å finne meg en taxi. Hva med Uber!» eller «Vi vil finne «hot chics» - (tiltrekkende damer. red. anm.) Slik oppsto Facebook. Men vi kan snu teknologien til noe positivt!

Hun sier menneskerettighetsforkjempere kan bygge opp egne verktøy som kan konkurrere med makthavere og netttroll. – Vi må prege dem med egne verdier og bruke dem i vår kamp. Vi kan ikke gjøre det hvis vi ikke er «in charge», eller ser for oss den verdenen vi ønsker å lage.

Hun peker på at India sitter i FNs sikkerhetsråd, mens menneskerettighetssituasjonen er så alvorlig internt.

– Teknologi kan være et viktig verktøy for kvinner, kvinner som blir møtt med så mange restriksjoner.

Ingen erstatning

– Jeg tror ikke teknologi kan være en erstatning for massebevegelser, men massebevegelser må ta inn over seg hva slags fordeler teknologi kan ha, sier Soundararajan. «Equality Labs» begynte tidlig å bringe overgrep fram i lyset ved å «hashtage» dem. (En emneknagg som knytter meldinger sammen. (red.anm.)

Flere på Mennskerettighetsfondets konferanse understreket viktigheten av å dele positive forbilder og hendelser.

– Sosiale medier skal ikke bare være et sted der vi deler grusomheter, men det er viktig også å vise de vakre tingene som skjer i våre lokalsamfunn. Sosiale medier må være et sted vi kan drømme, sier den indiske aktivisten og grûnderen Thenmozhi Soundrarajan. Hun sier at uten slike positive bilder av framtida, er det ikke mulig å trekke med seg barn og unge.

– Du må kunne forklare for et barn hvordan et samfunn uten vold kan se ut, eller nytter det ikke, sier Thenmozhi Soundrarajan entusiastisk.

Powered by Labrador CMS