Migrantarbeidere må reise hjem

Drømmen om å jobbe i utlandet og hjelpe familien er over for Risti Ariyani.

Hennes kontrakt med en fabrikk for datamaskindeler i Malaysia ble brått kansellert på grunn av den globale finanskrisen. Hun hadde ikke annet valg enn å reise hjem til den sentrale Jaffa-provinsen i Indonesia.

- Familien min regnet med meg, sier 20-åringen. - Alle, inkludert mine søstre som fortsatt går på skolen, var avhengige av pengene jeg sendte hjem.

Økonomisk tilbakegang

I 2008 ble rundt 200.000 indonesiere sendt hjem på grunn av den økonomiske tilbakegangen.

De fleste kom fra landsbygda, der fattigdommen er svært utbredt. Indonesia er verdens fjerde mest folkerike stat.

- På grunn av den globale krisen er det stadig flere migrantarbeidere fra andre sektorer som vender hjem, sier Choirul Hadi, generalsekretær i Indonesias migrantarbeiderforening, til det FN-støttede nyhetsbyrået IRIN.

Mellom 1500 og 2000 migrantarbeidere returnerer daglig via Sukarno Hatta-flyplassen i Jakarta, sier han.

Øker presset

Konsekvensene er alvorlige for mange tusen familier. Bortfallet av penger fra utenlandsarbeidere øker presset på familiene. Mange av dem lever allerede på fattigdomsgrensen.

FNs utviklingsprogram, UNDP, advarte tidligere i år om at finanskrisen kan svekke regjeringens evne til å innfri målene for sysselsetting og fattigdomsreduksjon.

En stor del av befolkningen risikerer å falle under fattigdomsgrensen, eller enda lenger under grensen enn de allerede er, sa UNDP i en uttalelse 31. mars.

- Man kan bare forestille seg virkningen dette vil ha, sier Albert Bonasahat, nasjonal prosjektkoordinator for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, til IRIN. Pengene fra utenlandsarbeiderne er avgjørende ikke bare for den nærmeste familien, men også for storfamilien.

- Dette vil selvsagt stoppe utviklingen av den lokale økonomien, sier han.

80 prosent av migrantarbeiderne er de eneste med lønnsinntekt i sine familier. Det store flertallet er kvinner fra fattige familier på landsbygda, legger han til.

Utgifter

For de som nylig reiste til utlandet for å arbeide, blant dem Risti Ariyani, kan det være spesielt bitter å bli sendt hjem. Mange har tatt opp tunge lån for å betale agenthonorarer og andre avgifter for å sikre seg arbeid. De har ikke rukket å arbeide lenge nok til å dekke inn disse kostnadene.

Når arbeidstillatelser blir kansellert er sjansene små for å få pengene tilbake.

Regjeringen anslår at det er om lag 2,7 millioner indonesiske migrantarbeidere med arbeidstillatelse i andre land. Antallet papirløse arbeidere kan være fire ganger så høyt.

Avhengige av hjemsendte penger

Rundt 700.000 indonesiske migrantarbeidere reiser hvert år til utlandet for å hjelpe sine familier og sende hardt tiltrengte penger hjem. Regjeringen har aktiv støttet denne arbeidsvandringen.

Ifølge Verdensbanken beløper de årlige registrerte hjemsendelsene fra indonesiske migrantarbeidere seg til mer enn 6 milliarder amerikanske dollar, nesten 40 milliarder norske kroner. Pengene fra migrantarbeiderne er Indonesias nest største inntektskilde etter olje og gass.

I enkelte provinser, blant dem Øst-Java og Nusa Tenggara Barat, er de den viktigste inntektskilden. De fleste familiene bruker pengene fra utenlandsarbeiderne til mat og andre livsnødvendigheter.

En studie gjennomført i vinter i fem indonesiske provinser (Lampung, Vest-Java, Sentral-Java, Øst-Java og Vest-Nusa Tenggara) viste at av 400 respondenter var i gjennomsnitt 37 prosent av migrantarbeidernes familier totalt avhengige av pengene fra utenlandsarbeiderne. I Vest-Nusa Tenggara var avhengigheten hele 86 prosent.

Indonesia, sammen med Filippinene og Sri Lanka, er blant de få asiatiske landene som sender ut flere kvinnelige enn mannlige migrantarbeidere. De fleste har lite utdanning og har ufaglært arbeid eller jobber som stiller lave krav til faglige kvalifikasjoner.

Rundt 80 prosent av alle indonesiske migrantarbeidere er kvinner. De fleste arbeider som hushjelper. Rundt 60 prosent er i Midtøsten, inkludert Saudi-Arabia, Kuwait, De forente arabiske emirater, Jordan og Qatar, mens resten er i Øst-Asia, inkludert Malaysia, Singapore, Hongkong, Sør-Korea og Taiwan.

ILO anslår at opp mot 52 millioner jobber på verdensbasis kan forsvinne på grunn av den globale økonomiske krisen i 2009. (irinnews.org)